Innsikt

Fra 1. januar 2026 tydeliggjøres arbeidsgivers ansvar etter arbeidsmiljøloven § 4-3. Endringene innebærer ingen nye krav, men presiserer hvilke psykososiale faktorer som må vurderes i HMS-arbeidet. Her får du oversikten – og våre råd til hva du bør gjøre nå.

Nye terskelverdier for taksonomiklassifisering av eksisterende bygg er nå publisert. Disse avgjør hvilke bygg som kvalifiserer for plassering blant de 15-30 % mest energieffektive, og har direkte betydning for både finansiering og eiendomsverdi. Vi anbefaler en systematisk gjennomgang av din eiendomsportefølje. 

Norge er blant landene i Europa med lavest grad av sirkularitet og høyest forbruk. Regjeringens handlingsplan for sirkulær økonomi er derfor svært etterlengtet. Med konkrete tiltak skal den legge til rette for mer ombruk, gjenvinning og bærekraftig ressursbruk. Men hvordan skal ambisjonene finansieres og gjennomføres?

Norske fond står overfor tøff internasjonal konkurranse. Mangelfulle rammevilkår og en krevende skattepolitikk presser kapital og kompetanse ut av landet. Nye endringer har blitt foreslått av regjeringen, men er tiltakene i tide og gode nok til å sikre vekst i en bransje med enormt potensial for norsk økonomi?

Den nye ekomloven trådte i kraft 1. januar 2025 og skjerper kravene til sikkerhet, personvern og konkurransevilkår i en stadig mer digitalisert hverdag. Hva betyr dette for din virksomhet? Vi gir deg en oversikt over de viktigste endringene og praktiske tiltak for å møte de nye kravene.

Den 20. desember 2024 avsa Høyesterett en prinsipiell dom som gir viktige avklaringer om økonomisk oppgjør ved feilklassifisering av arbeidstakere som oppdragstakere. Saken reiste både spørsmål ved (i) hvilke prinsipper som gjelder for etteroppgjør av tilleggskrav for arbeid utført av en arbeidstaker som har vært feilklassifisert som oppdragstaker og (ii) om utbetalt honorar under oppdragsavtalen kan tjene som grunnlag for feriepenger, samt reglene for foreldelse av slike krav.

Høyesterett har fastslått at yrkesskadedekning ikke gjelder for ulykker under pauser på hjemmekontor, da arbeidstakeren ikke anses som «i arbeid». Videre ble det avklart at skader som kan oppstå utenfor jobben, som en heismontørs fall, ikke dekkes som yrkesskade. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har også sendt ut høringsnotater om endringer i arbeidsmiljøloven, blant annet om midlertidige ansettelser og bedriftsinterne aldersgrenser.

Oslo tingrett fastslo at feil valg i en rullegardinmeny ved levering av skattemelding kan være en «åpenbar regne- eller skrivefeil» og dermed unntas fra tilleggsskatt. Saken gjaldt Caiano AS, som ble ilagt tilleggsskatt etter feil rapportering. Retten mente feilen kvalifiserte for unntaket, og tilleggsskatten ble derfor opphevet. Dommen er anket og ikke rettskraftig.

Personvern er i fokus med flere viktige oppdateringer i både europeiske og nasjonale reguleringer. Den europeiske personvernmyndigheten (EDPB) har publisert nye retningslinjer for ePrivacy-direktivet, som klargjør hvordan moderne sporingsmetoder skal håndteres. Samtidig har europeiske datatilsyn gått sammen om å oppfordre til strengere tiltak mot ulovlig dataskraping, og Meta gjør endringer i sin markedsføringsmodell etter kritikk fra både myndigheter og brukere. På nasjonalt nivå viser nylige overtredelsesgebyrer fra Datatilsynet at brudd på personopplysningssikkerhet fortsatt er et område med høy oppmerksomhet.

Norge og EU gjør viktige fremskritt i digitalisering og cybersikkerhet, med nye lovgivninger og strategier som påvirker både næringsliv og forbrukere. Fra regjeringens ambisiøse digitaliseringsstrategi til strengere krav om cybersikkerhet gjennom NIS2-direktivet, styrkes reguleringene for å sikre tryggere digitale tjenester, bedre beskyttelse av persondata og økt forbrukerbeskyttelse. Samtidig undertegnet Norge Europarådets konvensjon om kunstig intelligens, som setter rammer for etisk AI-utvikling.

En ny dom fra EU-domstolen bekrefter at prisreduksjoner må beregnes ut fra laveste pris de siste 30 dagene – også relevant for norsk praksis. Dette understreker kravene til dokumentasjon og riktig informasjon om rabattenes grunnlag, slik norsk lov allerede pålegger næringsdrivende.

Regjeringen foreslår å gi Konkurransetilsynet et nytt verktøy for markedsetterforskning – uten krav om mistanke om lovbrudd. Etter sterk motbør er forslaget justert, men det gjenstår fortsatt debatt om konsekvensene for næringslivet.