Saken har sitt opphav tilbake i 2010, da dagligvarekjedene inngikk en bransjestandard for sammenlignende reklame. Denne inkluderte regler om tilgang til hverandres butikker for å samle inn priser for sammenligning. Nemda finner at det ulovlige samarbeidet varte fra 2011 til 2018, da Konkurransetilsynet kom på dawn raid. I denne perioden økte prisjegeraktivitetene, slik at kjedene etter hvert mottok oppdateringer om konkurrentenes priser flere ganger om dagen. For en nærmere beskrivelse av saken, se våre tidligere nyhetsbrev her og her.
Nemda skriver i sin pressemelding at det hverken er unaturlig eller ulovlig at konkurrenter sjekker hverandre priser, men at dette samarbeidet mellom de tre kjedene førte til mer og hyppigere informasjon om konkurrentenes priser, slik at hver kjede ble sikrere på at konkurrentene ville oppdage og svare på deres prisjusteringer. Dette førte til at
- priskutt ble mindre fristende for kjedene, fordi hver kjede forventet i større grad at konkurrentene raskere ville reagere ved å kutte sine priser; og
- prisøkninger ble mer fristende, fordi hver kjede forventet at konkurrentene raskere ville følge opp ved å løfte sine priser.
Samlet førte dette til et press mot et høyere prisnivå, og samarbeidet var derfor egnet til å gi høyere dagligvarepriser.
Den rekordhøye boten på 4,9 milliarder kroner fordeler seg på 2,3 milliarder kroner til NorgesGruppen og 1,3 milliarder kroner til hver av Coop og Rema 1000.
Konkurranseklagenemndas vedtak er ennå ikke publisert, men pressemeldingen er tilgjengelig her.
Alle de tre dagligvarekjedene har annonsert at de vil bringe vedtaket inn for domstolene, en prosess som kan forventes å ta flere år. Siste ord er derfor langt fra sagt i saken.
