Arntzen Grette vil ha om lag 200 advokater og forventer å omsette for omtrent 900 millioner kroner i første driftsår. Fusjonen er planlagt gjennomført senest i september 2025.

Fusjonen har en enkel begrunnelse. Vi ønsker å tilby markedet sterkere, bredere og mer spesialiserte advokattjenester. Med fusjonen tar vi et viktig og stort steg som våre kunder kommer til å dra nytte av, sier Håvard Sandnes som blir Managing Partner i Arntzen Grette.



Det sammenslåtte selskapet blir et av de fremste advokatfirmaene i Norge med både størrelse og kompetanse til å løse komplekse oppdrag for norske og internasjonale kunder. Selskapet får en ledende posisjon innenfor rådgivning, tvist og transaksjoner for aktører innen industri, energi, havbruk, eiendom, bygg og anlegg. Arntzen Grette vil ha kontorer i Oslo, Trondheim, Stavanger og Mo i Rana.

Sammen skaper vi nå en landsdekkende, stor og tydelig aktør i det norske advokatmarkedet. Det er to svært fremoverlente organisasjoner som slås sammen. Fusjonen viser tydelig en sterk motivasjon og sult i selskapene til å vokse og utvikle seg til en foretrukken partner for kundene våre, sier Marius Svendsvoll Langnes, som blir styreleder i Arntzen Grette.

Vi forener to solide advokatselskaper som har styrket seg hver for seg og som er supplerende på kompetanse. En større plattform vil gi oss større løsningskraft på områder hvor det vil skje mye fremover. Dagens medarbeidere i de to selskapene er vår viktigste ressurs og helt avgjørende for vår videre utvikling.

Vi ser frem til å fortsette det gode samarbeidet med våre klienter – med enda sterkere fagmiljøer, flere spesialister og en tydeligere tilstedeværelse i markedet.

Les intervjuet om denne saken i Dagens Næringsliv.

Arntzen de Besche og Grette fusjonerer - skaper et landsdekkende, stort og tydelig advokatfirma

Meta starter KI-trening på brukergenerert innhold fra Facebook og Instagram

Meta har kunngjort at de fra slutten av mai 2025 vil starte trening av sine generative KI-tjenester på brukergenerert innhold fra Facebook og Instagram. Dette inkluderer bilder, kommentarer og innlegg som er publisert offentlig av brukere over 18 år, og gjelder både historisk og fremtidig innhold. I tillegg vil interaksjoner med Metas KI-tjenester, som chatbot-funksjoner og bildegenereringsverktøy, brukes i treningen – uavhengig av brukers alder.

Meta baserer denne behandlingen på berettiget interesse, og ikke samtykke. Dette har utløst bekymringer blant tilsynsmyndigheter, og flere europeiske datatilsyn – inkludert det norske Datatilsynet – har stilt spørsmål om formålsforenlighet, behandling av barns bilder og informasjonens karakter. Brukere kan protestere mot bruken gjennom skjema på Facebook og Instagrams nettsider. Protesten gjelder imidlertid kun innhold brukeren selv har publisert.

Datatilsynet følger saken tett i samarbeid med øvrige datatilsynsmyndigheter i EØS, og det er allerede sendt inn klager på Metas praksis.

TikTok ilagt €530 millioner i bot for ulovlige overføringer til Kina

2. mai 2025 fattet det irske datatilsynet (DPC) vedtak om at TikToks overføring av personopplysninger om EØS-brukere til Kina er i strid med GDPR. Vedtaket inneholder et overtredelsesgebyr på totalt €530 millioner, og TikTok er pålagt å bringe behandlingen i samsvar med regelverket innen seks måneder.

DPC konkluderte med at TikTok ikke hadde vurdert det kinesiske lovverket tilstrekkelig, og dermed ikke kunne dokumentere et beskyttelsesnivå tilsvarende EUs. TikTok hadde i tillegg gitt mangelfull og misvisende informasjon om overføringene i sin personvernerklæring, særlig ved å ikke nevne Kina som mottakerland og ved å utelate informasjon om fjernaksess til data lagret i Singapore og USA.

Vedtaket omfatter også en suspensjon av overføringene til Kina dersom TikTok ikke innretter seg innen fristen.

Ny veileder om samtykke til cookies og sporingsteknologier

Datatilsynet og Nkom har utgitt en felles veiledning om samtykke til bruk av informasjonskapsler og lignende teknologier. Veiledningen bygger på endringene i ekomloven § 3-15, som trådte i kraft 1. januar 2025, og som presiserer at samtykker nå må tilfredsstille kravene i GDPR for å være gyldige.

Veiledningen gir ti konkrete råd om utforming av samtykkeløsninger, og tydeliggjør blant annet at samtykke må være frivillig, informert og like enkelt å trekke tilbake som å gi. Bruk av «cookie walls» frarådes sterkt, og det anbefales å bruke lagvis informasjon fremfor å overbelaste samtykkebanneret.

Datatilsynet og Nkom anbefaler at virksomhetergjennomgår og oppdaterer sine samtykkeløsninger snarest, for å unngå sanksjoner som følge av brudd på både ekomloven og GDPR.

Datatilsynet – Veileder om cookies og sporingsteknologi

Bot til Telenor for mangler ved personvernombudsordning og internkontroll

Datatilsynet har ilagt Telenor et overtredelsesgebyr på fire millioner kroner for mangler knyttet til etableringen av personvernombud. Ombudet var også advokatfullmektig i Telenor ASA, og det ble ikke dokumentert at det forelå tilstrekkelig uavhengighet, ressurstilgang eller mulighet til å rapportere direkte til ledelsen, slik GDPR krever.

Tilsynet påpekte også mangler i behandlingsprotokollen og fravær av vurdering av om de har plikt til å ha personvernombud, til tross for at ombud var oppnevnt. Saken viser at frivillig oppnevnte personvernombud må oppfylle alle kravene i GDPR, og Datatilsynet oppfordrer virksomheter til å vurdere (og dokumentere) om det er behov for ombud i deres bedrift.

Datatilsynets omtale av vedtak mot Telenor (mars 2025)

EU-domstolen: Kjønnsopplysninger i offentlige registre må oppdateres ved feil

I en dom frat 13. mars 2025 (sak C-247/23, Deldits) fastslår EU-domstolen at offentlige myndigheter plikter å rette personopplysninger om kjønn i offentlige registre dersom opplysningene er feil. Dommen gjelder en transperson med flyktningstatus i Ungarn, som hadde blitt registrert med feil kjønn i det nasjonale asylregisteret. Ungarske myndigheter nektet å rette informasjonen fordi vedkommende ikke kunne dokumentere at det var gjennomført kirurgisk kjønnsskifte.

EU-Domstolen understreker at retten til retting etter GDPR artikkel 16 gjelder også for data om kjønn og at slike opplysninger skal speile den registrertes faktiske, levde kjønnsidentitet, ikke det kjønn som er tildelt ved fødselen. Det er ikke tillatt for en medlemsstat å kreve kirurgiske inngrep som vilkår for å få rettet opp slike personopplysninger. En slik praksis krenker både GDPR og grunnleggende rettigheter etter EU-charteret, herunder retten til fysisk og psykisk integritet.

Dommen er prinsipielt viktig for rettsvernet til transpersoner i hele EØS og bekrefter at personvernregelverket også beskytter kjønnsidentitet mot diskriminerende og uforholdsmessige krav.

EU-domstolens dom i sak C-247/23 (InfoCuria)

EDPB med nytt koordinert tilsynstiltak om retten til å slette personopplysninger

EUs personvernråd (EDPB) har lansert et nytt koordinert tilsynstiltak (CEF) for 2025, denne gangen med fokus på hvordan virksomheter etterlever retten til sletting etter GDPR artikkel 17. Tiltaket gjennomføres parallelt i hele EØS-området, og norske virksomheter kan bli kontaktet av Datatilsynet.

Tilsynet skal kartlegge om og hvordan virksomheter sletter personopplysninger når de får krav om det, hvordan unntak vurderes, og om interne rutiner og systemer er på plass. Formålet er å identifisere mangler og bidra til harmonisering og bedre praksis. Tiltaket kan føre til individuelle oppfølgingsvedtak.

I fjor var det retten til innsyn som ble gjenstand for tilsvarende samordnet kontroll.

Legal Update Q1 2025: Personvern

Ny forskrift om innsyn i aksjeeierboken, aksjeeierregisteret og forvalterregistrerte aksjer

1. februar 2025 trådte det i kraft en ny forskrift om innsyn i aksjeeierboken, aksjeeierregister og forvalterregistrerte aksjer. Forskriften utvider eksisterende innsynsrett til aksjeeierbok og aksjeeierregister gjennom å regulere hvordan innsyn skal gis, hvilke frister som gjelder og hvilken informasjon som skal deles. Den pålegger også plikt om å opplyse om eierne av forvalterregistrerte aksjer. Formålet er å sikre enklere tilgang til informasjon om selskapene og en mer helhetlig regulering av hvordan slik informasjon skal tilgjengeliggjøres.

Innsyn i aksjeeierregister og aksjeeierbøker

Alle har rett til opplysninger i aksjeregister og aksjeeierbøker. Disse skal være tilgjengelig kostnadsfritt med mindre annet er bestemt. 

For aksjer som er registrert i Euronext Securities Oslo (VPS)

, skal innsyn gis innen én virkedag etter at selskapet har mottatt innsynskravet. Dette kan gjøres via e-post eller ved å henvise til aksjeeierportalen hos VPS eller annen leverandør som tilbyr søkbare systemer for innsyn i aksjeeierboken.

, skal innsyn gis innen tre virkedager etter at selskapet har mottatt innsynskravet. Dette skal hovedsakelig skje via e-post.

Selskapene pålegges både å offentliggjøre en periodisk oversikt over eierne av de forvalterregistrerte aksjene og å sikre innsyn ved fremsatte innsynskrav.

Den periodiske oversikten skal offentliggjøres minst én gang i året, og skal inneholde informasjon om hvem som eier de forvalterregistrerte aksjene, aksjeandelen for hver eier og eiers bosted. Oversikten må ikke nødvendigvis publiseres i sin helhet, men selskapet skal informere om hvordan den kan bestilles. Dette skal være gratis.

Ved innsynskrav skal selskapet gjøre informasjon, om eierne av forvaltningsregistrerte aksjer, tilgjengelig innen seks uker. Dersom kostnadene ved å gi innsyn overstiger 30 000 kroner, kan selskapet kreve å få dekket kostnadene.

Dersom selskapet har en periodisk oversikt som ikke er eldre enn ett år fra datoen for innsynskravet, må selskapet opplyse om dette ved innsynskravet. Den som krever innsyn kan kreve å få utlevert oversikten kostnadsfritt innen tre virkedager. Dersom selskapet har en oversikt som ikke er eldre enn fire uker, kan selskapet oppfylle sin plikt til å gi innsyn ved å utlevere denne kostnadsfritt.

HR-2025-251 | Anvendelse av avtaleloven § 36 i kommersielle kontraktsforhold

12. februar 2025 avsa Høyesterett dom i en sak om gyldigheten av en oppgjørsavtale etter salg av aksjer. Oppgjørsavtalen ble vurdert som urimelig og satt til side som ugyldig med hjemmel i avtaleloven § 36. Høyesterett redegjorde grundig for hvordan bestemmelsen kommer til anvendelse i profesjonelle partsforhold, og fremhevet graden av profesjonalitet, styrkeforholdet mellom partene og lojalitetspliktene som sentrale vurderingsmomenter.

Saken gjaldt salg av aksjene i selskapet Red Rock AS. Selskapet var opprinnelig stiftet av seks gründere, hvorav fire («Selgerne») besluttet å selge sine aksjer til de to gjenværende gründerne («Kjøperne») i 2018 for cirka 41 millioner kroner. Formålet med salget var å forenkle en senere salgssituasjon, ettersom det ville være enklere med to eiere enn med seks.

På grunn av manglende finansiering inngikk partene i desember 2017 en selgerkredittavtale, hvor Selgerne ga Kjøperne kreditt for kjøpesummen med sikkerhet i aksjene. Selskapet ble imidlertid ikke solgt som planlagt i 2018, og kjøpesummen ble derfor heller ikke betalt. Partene inngikk da en ny oppgjørsavtale der aksjeprisen ble redusert med over 70 %, til 12,2 millioner kroner.

Kun noen måneder senere kjøpte et utenlandsk selskap samtlige aksjer i Red Rock AS for totalt 180 millioner kroner. Dette ga Kjøperne et kontantvederlag på 94,5 millioner kroner hver, og dermed en betydelig gevinst.

Høyesteretts vurdering av oppgjørsavtalen

Høyesterett konkluderte med at oppgjørsavtalen måtte anses urimelig etter avtaleloven § 36. Begrunnelsen var særlig knyttet til at Kjøperne hadde tilbakeholdt og gitt misvisende informasjon til Selgerne i forbindelse med inngåelsen av oppgjørsavtalen.

Høyesterett understreket at terskelen som utgangspunkt er høy for å revidere kontrakter mellom profesjonelle parter, også når avtalen senere viser seg urimelig på grunn av etterfølgende omstendigheter. Saken illustrerer likevel hvordan avtaleloven § 36 kan få anvendelse også ved forhold inntrådt etter avtaleinngåelsen. Sentralt i vurderingen sto det særlige lojalitetsforholdet mellom aksjeeierne, det felles formålet med avtalen og den skjerpede opplysningsplikten som følger av et slikt lojalitetsforhold. Høyesterett påpekte at selv om avtalen var mellom profesjonelle aktører, var partene i denne konkrete saken ikke jevnbyrdige med hensyn til ressurser og kunnskap.

Arntzen de Besche representerte en av Kjøperne. 

Legal Update Q1 2025: Selskapsrett

EU har vedtatt Stop the Clock-direktivet (Direktiv (EU) 2025/794), som trådte i kraft 17. april 2025. Direktivet utsetter viktige frister knyttet til bærekraftsrapportering og aktsomhetsvurderinger:

CSDDD: Første anvendelsesfase og implementeringsfrist utsettes med ett år. Dette skal gi de rapporteringspliktige selskapene mer tid til å forberede seg på kravene og sette seg inn i retningslinjene som skal utarbeides av EU-kommisjonen.

CSRD: Anvendelse for store selskaper som ennå ikke rapporterer, samt børsnoterte SMB-er, utsettes med to år. Norske myndigheter har allerede signalisert at norske selskaper som et utgangspunkt bør stå overfor de samme kravene som foretak i EU.

Tiltaket er del av Omnibus, som også inkluderer forslag om forenkling av rapporteringskrav. De foreslåtte endringene innebærer også at betydelig færre selskaper vil omfattes av kravene om bærekraftsrapportering og krav om taksonomirapportering. Finansdepartementet har sendt endringer i regnskapsloven på høring for å implementere endringene i norsk rett.

12. mars 2025 sendte Finansdepartementet på høring forslag til gjennomføring av EUs forordning om ESG-rangeringer. Bakgrunnen for forordningen er at EU-kommisjonen og OECD har funnet at det ofte er store variasjoner i ulike ratingbyråers vurdering av samme foretak, og at det generelt er lav korrelasjon mellom de ulike vurderingene som tilbys. Forordningen skal sikre mer pålitelige og sammenlignbare ESG-vurderinger fra ratingbyråer, og økt åpenhet om metodikk.

Ekspertgruppe om sirkulærøkonomi leverer rapport

Ekspertgruppen som utreder virkemidler for sirkulærøkonomi overleverer sin rapport til klima- og miljøministeren mandag 26. mai 2025. Ekspertgruppen skal gjøre en helhetlig utredning av virkemidler som kan fremme sirkulære aktiviteter for å gi bedre utnyttelse av fornybare og ikke-fornybare ressurser, bærekraftig produksjon og forbruk, og økt verdiskaping. Det innebærer å identifisere hvilke virkemidler som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og med bakgrunn i dette foreslå eventuelle endringer i dagens virkemiddelbruk. Ekspertgruppens utredning av tekstilavgift inngår i rapporten.

Regjeringen la 28. mars 2025 frem et forslag til ny minerallov. Målet er å sikre tilgang til kritiske mineraler som er avgjørende for grønn omstilling, digital utvikling og forsvar. Forslaget innebærer et oppdatert regelverk med vekt på effektivisering, bærekraft og sikkerhet. Blant de viktigste grepene er samordning av saksbehandling, en felles tillatelse for undersøkelse av statens industrimineraler, og styrket rapporteringsplikt for overskuddsmasser. Det foreslås også tydeligere verktøy for å beskytte nasjonale sikkerhetsinteresser og urfolks rettigheter. Lovendringen vil få stor betydning for både næringsliv, forvaltning og lokalsamfunn.

Det foreslåtte mineralloven er et viktig skritt fremover, men kanskje viktigst 28. mars var regjeringens klare signal om å jobbe for å innlemme CRMA i EØS-avtalen og norsk lov. Dette gir nødvendig klarhet, særlig med tanke på valget i 2025, og viser en langsiktig satsing på Norges mineralressurser – som reduserer risikoen for at en ny regjering omgjør beslutningen. Les mer om dette i vårt nyhetsbrev.

Legal Update Q1 2025: ESG

Eiendommen er under oppføring og vil, når den står ferdig i mai 2026, romme nybilutsalg, bruktbilutsalg, verksted, klargjøring, dekkservice og en fullskala lastebilverksted med EU-linje. Hallingdal Bilsenter samlokaliserer dermed alle sine virksomheter på Gol under ett tak.

Vi takker for tilliten og gratulerer alle involverte!

Vårt kjerneteam har bestått av Erlend H. Haug, Eyvind Sandvik, Rudi Hamansen og Eilif Koch.


Newsec IM kjøper 9000 kvadratmeter bilanlegg i Gol

Stortinget har vedtatt endringer i kringkastingsloven

Stortinget har vedtatt endringer i kringkastingsloven og enkelte andre lover for å gjennomføre endringsdirektivet (Direktiv 2018/1808) til direktiv om audiovisuelle medietjenester (AMT) (Direktiv 2010/13). 

Endringene innebærer blant annet en utvidelse av kringkastingslovens virkeområde til også å omfatte tilbydere av videodelingsplattformtjenester, dvs. tjenester som har som hovedformål å tilby bildeprogrammer eller brukergenererte videoer som er lastet opp av brukerne, og som tilbyderen ikke har effektiv redaksjonell kontroll over. Eksempler på slike tjenester er YouTube og Instagram. 

De nevnte tjenestene er imidlertid ikke etablert i Norge, og berøres derfor ikke av gjennomføringen.Tilbydere av videodelingsplattformtjenester er nå blant annet forpliktet til å:

iverksette hensiktsmessige tiltak for å beskyttelse brukerne mot ulovlig innhold

beskytte mindreårige mot skadelig innhold

Lovendringen innebærer også skjerpede krav til universell utforming av innhold i audiovisuelle medietjenester. Plikten til universelle utforming skal nå gjelde for alle tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester.

Legal Update Q1 2025: Medierett

Forslag til ny lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren (DORA-loven)

7. mars 2025 ble forslag til ny lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren, den såkalte DORA-loven, lagt frem for Stortinget. Foreløpig tidspunkt for behandling av lovforslaget er satt til 13. mai 2025.Loven gjennomfører forordning om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren (DORA) (Forordning 2022/2554) og det tilhørende endringsdirektivet (Direktiv 2022/2556). DORA-regelverket gjelder for de fleste finansforetak, og for leverandører av IKT-tjenester til finanssektoren. DORA stiller blant annet krav om tiltak for å beskytte mot digitale angrep, og krav om rapportering av hendelser. Formålet er å styrke IKT- og cybersikkerhet i europeiske finansforetak. DORA trådte i kraft i EU den 17. Januar 2025.

Regjeringen varsler lovforslag for gjennomføring av AI-forordningen

21. mars 2025 meldte regjeringen at de har startet arbeidet med å gjennomføre forordning om kunstig intelligens (AI-forordningen) (Forordning 2024/1689) i norsk rett, med sikte på å fremme et lovforslag som skal gjelde fra sensommeren 2026. Et lovutkast vil bli sendt ut på høring allerede før sommeren 2025.

AI-forordningen regulerer ulike aspekter ved utvikling, distribusjon og bruk av kunstig intelligens, og er det første omfattende rettslige rammeverket for AI i verden. Formålet med forordningen er å legge til rette for utvikling og distribusjon av pålitelig og etisk forsvarlig AI i Europa. Den fastsetter krav til AI-systemer med ulike risikonivåer, og oppstiller plikter for aktører som utvikler, distribuerer og anvender slike systemer.

Cybersolidaritetsforordningen er vedtatt og har trådt i kraft i EU

Cybersolidaritetsforordningen (Forordning 2025/38), som ble vedtatt 2. desember 2024, trådte i kraft i EU 4. februar 2025. Formålet med forordningen er å styrke beredskapen og evnen til å forebygge og håndtere cybersikkerhetshendelser. For å oppnå dette legger forordningen blant annet til rette for opprettelse av systemer for informasjonsdeling og støtte i forbindelse med håndtering av nevnte hendelser.

Forordningen er nå til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.

EHDS-forordningen er vedtatt: Pasienter får bedre kontroll over helsedata

21. januar 2025 ble forordning om det europeiske helsedataområdet (EHDS) (Forordning 2025/327) vedtatt. EHDS-forordningen etablerer et europeisk helsedataområde, og skal bidra til å gi pasienter tilgang til og kontroll over egen helsedata, samt legge til rette for gjenbruk av anonymisert helsedata for forsknings- og innovasjonsformål. Forordningen skal i korte trekk sikre effektiv flyt av helsedata på tvers av landegrensene i Europa.

Forordningen er av EU merket som EØS-relevant, og er nå til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.

EU har vedtatt endringer i SRD-beslutningen om kortdistansekommunikasjonsutstyr

22. januar vedtok EU-Kommisjonen en gjennomføringsbeslutning (2025/105), som endrer beslutning om harmonisert bruk av frekvensressurser til utstyr for kortdistansekommunikasjon (SRD) (beslutning 2006/771) for niende gang.

SRD-beslutningen, som ble vedtatt i 2006, harmoniserer de tekniske vilkårene for bruk av radiofrekvenser for kortdistansekommunikasjonsutstyr, som for eksempel:

medisinske implantater og medisinsk datainnsamling

Formålet med beslutningen er å skape et felles regelverk for denne typen utstyr slik at det kan markedsføres og tas i bruk uten begrensninger i hele EU.

De vedtatte endringene innebærer blant annet en forbedring av den eksisterende informasjonen rundt aktive medisinske implantater, RFID, tale- og videoapplikasjoner og høreapparater, og en inkludering av nye allokeringer, som gjør det mulig å bruke frekvenser for bakkebaserte radarsystemer med syntetisk blenderåpning (SAR-systemer) og sikkerhetsskannere.

Legal Update Q1 2025: Teknologi, data og cybersikkerhet

Regjeringen har starter arbeidet med å gjennomføre EUs DSA i norsk rett

28. februar 2025 varslet regjeringen at arbeidet med å gjennomføre forordning om digitale tjenester (DSA) (Forordning 2022/2065) i norsk rett er igangsatt. De er nå i gang med å utarbeide en ny lov som skal styrke forbrukeres rettigheter og gjøre det tryggere å bruke internett, særlig for barn. Lovforslaget innebærer blant annet et forbud mot adferdsbasert markedsføring mot mindreårige.Regjeringen varsler at et lovutkast vil bli sendt på høring allerede før sommeren.

Forslag om forbud mot salg av energidrikk til barn er sendt på høring

14. mars 2025 sendte Helse- og omsorgsdepartementet ut forslag til forskrift om forbud mot salg av energidrikk til barn under 16 år på høring. Forslaget omfatter forbud mot alkoholfrie drikker med et koffeininnhold på over 15 mg/100 ml. Drikker basert på kaffe, te og kakao er foreslått unntatt fra forbudet. Formålet med forslaget er å beskytte barn mot negative helseeffekter av koffein.Høringsfristen er 14. juni 2025.

EU-Kommisjonen har lansert en veileder for bruk av virtuell valuta i spill

21. mars slapp EU-Kommisjonen en veileder for bruk av virtuell valuta i spill. Veilederen slår fast at kjøp av og med virtuell valuta skal regnes som vanlig kjøp. Slike kjøp vil dermed være underlagt forbrukerlovgivningen. Dette innebærer blant annet krav om tydelig og forståelig informasjon før kjøp foretas, klare og rimelige vilkår for kjøp og angrerett. I tillegg stilles blant annet krav om at priser på virtuelle produkter og tjenester skal oppgis i virkelig valuta.

Legal Update Q1 2025: Markedsførings- og forbrukerrett

HR-2025-770-A |Avklaring fra Høyesterett knyttet til foreldelse av tidsubestemte skadesløsholdelser og garantier

Høyesterett avsa nylig en avgjørelse som gjaldt spørsmål om foreldelse av en garantiforpliktelse i kjøpekontrakt ved salg av utviklingseiendom. Ved salg av en eiendom i 2010 garanterte selgeren å dekke oppryddingskostnadene dersom kjøper avdekket forurensning i grunnen på eiendommen. Det var ikke fastsatt noe utløpstidspunkt for garantiforpliktelsen. Da kjøperen senere avdekket forurensning i grunnen, og krevde dekning under garantien, hevdet selgeren at kravet var foreldet.

Garanti og foreldelse etter foreldelsesloven § 3 nr. 4

Etter foreldelsesloven § 3 nr. 4 løper fristen for garantikrav fra den dag kjøperen gir varsel om det forholdet kravet bygger seg på, men senest fra den dag garantien løper ut. Et flertall i Høyesterett (3-2) la imidlertid til grunn at bestemmelsens anvendelse forutsetter at det fremgår “klart av avtalen når eller hvordan garantiperioden utløper”.

I denne saken mente flertallet at det ikke var tilstrekkelig klart at det var avtalt noe utløp for garantien, og at bestemmelsen i foreldelsesloven § 3 nr. 4 kunne derfor ikke brukes.

Foreldelse etter misligholdssregelen - § 2 nr. 2

Siden kravet gjaldt en mangel ved eiendommen, og derfor et misligholdskrav under kjøpekontrakten, løp foreldelsesfristen «fra den dag da misligholdet inntrer”, jf. Foreldelsesloven § 2 nr. 2. Kravet var derfor foreldet.

Ved salg av eiendom eller aksjer i eiendomsselskaper er det vanlig at selger avgir skadeløsholdelser eller garantier, typisk basert på funn i due diligence, eller kjøpers forutsetninger for ervervet.

Høyesteretts avgjørelse slår fast at slike garantier kan foreldes tidligere enn mange har trodd, dersom det ikke er avtalt en klar utløpsfrist. Kjøpere bør derfor være særlig oppmerksomme på formuleringen av garantibestemmelsene i kontrakten.

Legal Update Q1 2025: Eiendom

HR-2025-495-U | Ikke adgang til å beslutte arrest til sikring av fremtidige krav på sakskostnader

I HR-2025-495-U behandlet Høyesteretts ankeutvalg om det er adgang til å beslutte arrest for å sikre fremtidige krav om erstatning for sakskostnader. Bakgrunnen var en oppgjørstvist mellom kjøper og selger av et anleggsfirma. Saksøkeren krevde arrest i saksøkerens hytte, til dekning for det saksøkeren forventet ville bli et betydelig krav om sakskostnader etter at tvisten var løst.Etter tvisteloven § 32-1 annet ledd kan arrest bare kreves av den som «har» et pengekrav mot en annen. For at retten skal gi medhold i arrestbegjæringen, må saksøkeren sannsynliggjøre at den «har» et pengekrav mot den annen, jf. tvisteloven § 32-1. Arrest kan også begjæres for uforfalte eller betingende krav, jf. tvisteloven § 33-2 annet ledd.

Flertallets vurdering: Kravet oppstår først ved dom

Flertallet i ankeutvalget mente at krav på sakskostnader først oppstår når det er blitt tilkjent i en dom eller kjennelse, og at det derfor ikke er adgang til å ta arrest for fremtidige sakskostnadskrav.Til støtte for dette synspunktet viste flertallet til

tvisteloven § 20-2 tredje ledd, som gir retten adgang til å frita motparten for sakskostnadsansvar dersom tungtveiende grunner gjør dette rimelig. Denne benådningsadgangen kan først foretas etter at saken om den underliggende tvisten er gjennomført.

tvisteloven § 20-11, som bare gir adgang til sikkerhetsstillelse mot en saksøker som ikke har bopel i EØS-stater. I

forarbeidene til tvisteloven, hvor departementet sluttet seg til Tvistelovsutvalgets konklusjoner om at det ikke er grunnlag for å innføre en generell regel om sikkerhetsstillelse, og at det heller ikke burde gis en regel om sikkerhetsstillelse ved åpenbart uholdbare søksmål, jf. Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) side 287-288.

Flertallet mente også at en regel som tillater arrest til sikring av sakskostnadskrav, kan misbrukes.

Mindretallets vurdering: Likhet med andre erstatningskrav

Mindretallet mente imidlertid at et krav om erstatning for sakskostnader ikke skiller seg vesentlig fra andre erstatningskrav som kan gi grunnlag for arrest. Mindretallet la avgjørende vekt på at tvisteloven § 33-2 annet ledd åpner for sikring også når kravet ikke er forfalt eller betinget, hvis ikke dette fører til at kravet er uten verdi.I motsetning til flertallet, mindretallet at regelen i tvisteloven § 20-2 tredje ledd ikke skapte et slikt usikkerhetsmoment om at et sakskostnadskrav ikke vil ha verdi. Til støtte for dette viste mindretallet til at alminnelige erstatningskrav også kan nedsettes eller falle bort etter reglene om lemping eller skadelidtes medvirkning, jf. skadeserstatningsloven §§ 5-1 og 5-2.


HR-2025-699-A | Inhabilitet i prøving av voldgiftsdom

Saken gjaldt spørsmålet om en høyesterettsdommer var inhabil i en ankesak hvor Høyesterett skulle vurdere gyldigheten av en voldgiftsdom. Her skulle det blant annet skulle tas stilling til om en av voldgiftsdommerne var inhabil.

Én av de fem høyesterettsdommere som var satt opp til å behandle saken, var i samme vide omgangskrets som den aktuelle voldgiftsdommeren. Det var ingen nær relasjon mellom dem, men dommeren var invitert til en fødselsdagsfeiring for voldgiftsdommeren og ektefellen, som skulle finne sted kort tid etter behandlingen av saken.

Høyesterett kom enstemmig til at høyesterettsdommeren var inhabil til å behandle ankesaken. Selv om vennskapsrelasjonen i seg selv ikke ga grunnlag for inhabilitet, mente de at den forestående fødselsdagsfeiringen utgjorde en særegen omstendighet som objektivt sett var egnet til å svekke tilliten til dommerens upartiskhet, jf. domstolloven § 108.

Retten la også vekt på at det i ankesaken var anført at voldgiftsdommeren hadde misligholdt opplysningsplikten etter voldgiftsloven § 14. Den mulige kritikken mot voldgiftsdommeren innebar en lavere terskel for inhabilitet enn det som gjelder for prosessfullmektiger.

Legal Update Q1 2025: Tvisteløsning

Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven – presisering av lovens krav til et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø

Regjeringen foreslår endringer i arbeidsmiljøloven § 4-3 om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår å ta inn et nytt første ledd i § 4-3 som slår fast at «arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.»

Et nytt andre ledd skal liste opppsykososiale arbeidsmiljøfaktorer virksomhetene bør være særlig oppmerksomme på i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.

Dersom lovforslaget går gjennom, vil første og andre ledd i arbeidsmiljøloven § 4-3 se slik ut:

 Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.

 Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer er i tillegg til forhold som nevnt i tredje til sjette ledd blant annet

 uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet

 emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker

 arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres og den tiden som er til rådighet

Nåværende første til femte ledd foreslås videreført i nytt tredje til sjuende ledd.

Formålet med endringen er å gi virksomhetene bedre veiledning og økt bevissthet om hvordan de kan sikre et godt psykososialt arbeidsmiljø. Endringen er er en presisering, og medføreringen materiell endring av gjeldende rett. Stortinget skal etter planen behandle forslaget 5. juni 2025.

HR-2025-625-A: Skal fartøy- og vakttillegg i Kystvakten regnes med i pensjonsgrunnlaget i Statens pensjonskasse?

2. april 2025 avsa Høyesterett en dom som bidrar til å klargjøre hvordan pensjonsgrunnlaget skal fastsettes etter lov om Statens pensjonskasse § 11 og Hovedtariffavtalen i staten (HTA) vedlegg 4.

Spørsmålet i saken var om fartøy- og vakttillegg for to tidligere offiserer i Forsvaret skulle regnes som pensjonsgivende inntekt etter lov om Statens pensjonskasse § 11. Bestemmelsens første ledd lyder:

«Arbeidstakerens pensjonsgrunnlag er den faste arbeidsinntekt for det arbeidsforhold som gir rett til medlemskap i Pensjonskassen. Ved tariffavtale mellom staten og hovedsammenslutningene kan det bestemmes at også annen fast arbeidsinntekt skal regnes med i pensjonsgrunnlaget.»

Fartøy- og vakttilleggene var regulert i lokal tariffavtale, og kunne utgjøre rundt 40 % av årslønnen. Offiserene tjenestegjorde vanligvis tre uker om bord på Kystvaktens fartøy, etterfulgt av en tre ukers friperiode. Utbetalingen av fartøytillegg og vakttillegg var basert på faktisk tjenste, og størrelsen varierte derfor betydelig fra måned til måned.

Førstvoterende tok utgangspunkt i ordlyden i § 11 første ledd første punktum om at pensjonsgrunnlaget skal fastsettes på grunnlag av den «faste» arbeidsinntekten. Om forståelsen av dette uttalte førstvoterende i avsnitt 44:

«Språklig forstår jeg dette slik at det må dreie seg om en fast, i motsetning til variabel, inntekt, som er knyttet til arbeidsforholdet, som opptjenes regelmessig, og som kommer regelmessig til utbetaling.»

Tilleggene var ikke faste nok for § 11 første ledd

Et flertall på tre dommere konkluderte med at tilleggene ikke oppfylte kravet om regelmessighet:«Tillegg er bare omfattet av § 11 første ledd første punktum dersom de er av en slik fast karakter at de må likestilles med den ordinære lønnen. Dette innebærer – i tråd med langvarig praksis fra Statens pensjonskasse og Trygderetten – at størrelsen på tillegget må være fast over tid og at det må foreligge regelmessighet både når det gjelder opptjening og utbetaling.»

Offiserene fikk medhold etter § 11 annet ledd

Saken var likevel ikke tapt for offiserene, som også påberopte § 11 annet ledd som subsidiært grunnlag for at tilleggene skulle regnes som pensjonsgivende inntekt. Lov om Statens pensjonskasse § 11 annet ledd første punktum lyder:

«Ved tariffavtale fastsettes videre pensjonsgrunnlaget for medlemmer som har varierende inntekter, hvilke tillegg til inntekten som skal regnes med og hvor lenge et medlem må ha hatt slikt tillegg for at det skal regnes med.»

«[f]orutsigbare tillegg, avtalt i tariffavtale, for arbeid som forekommer regelmessig gjennom året og som er vederlag for arbeid i ordinær stilling er pensjonsgivende».

Domstolens konklusjon: Tilleggene skal medregnes

Flertallet kom til at tilleggene måtte regnes med i pensjonsgrunnlaget etter § 11 andre ledd sammenholdt med punkt I i vedlegg 4 til HTA. De mente at kravet til regelmessighet i denne sammenhengen gjelder det utførte arbeidet – ikke utbetalingen av et fast beløp. Dermed ble tilleggene likevel en del av pensjonsgrunnlaget. Dommen kan leses i sin helhet her.

Ny dom fra Borgarting lagmannsrett – grensedragningen mellom arbeidstaker og oppdragstaker

27. januar 2025 avsa Borgarting lagmannsrett dom i en sak om en sanger som krevde fast ansettelse etter å ha vært tilknyttet et kor gjennom flere tidsbegrensede avtaler siden 2007. Da sangeren i oktober 2022 fikk beskjed om at engasjementet hennes ikke ville forlenges, tok hun ut stevning mot koret med krav om fast ansettelse.

Sentralt spørsmål: Arbeidstaker eller oppdragstaker?

Spørsmålet i saken var om sangeren var å anse som arbeidstaker eller selvstendig oppdragstaker. Lagmannsretten vurderte spørsmålet med utgangspunkt i arbeidsmiljøloven § 1-8 første ledd, som lyder:

«Med arbeidstaker menes i denne lov enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen. Ved avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på om vedkommende løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll. Det skal legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold»

I likhet med tingretten kom lagmannsretten til at sangeren ikke var å anse som arbeidstaker. Den la særlig vekt på:

1. Friheten til selv å velge hvilke oppdrag hun tok

2. At hun hadde innflytelse over korets virksomhet og egne rammebetingelser

Disse momentene innebar etter lagmannsrettens syn et avvik fra det avhengighets- og underordningsforhold som kjennetegner et ansettelsesforhold. Det ble også lagt vekt på at hoveddelen av sangerens inntekter kom fra annet inntektsbringende arbeid, blant annet en 40 prosent fast stilling som sanglærer på en skole.

Nye regler for arbeid i arbeidsgivers hjem og husholdning

Fra 1. januar 2025 trådte det i kraft viktige endringer i forskrift 3. juni 2022 nr. 969 om arbeid i arbeidsgivers hjem og husholdning. Forskriften gjelder arbeidsforhold der arbeidstaker utfører arbeid i privat arbeidsgivers hjem eller husholdning, jf. § 1. Dette kan blant annet omfatte yrkesgrupper som rengjørere og ulike typer barnepassere. Endringene har sammenheng med EUs arbeidsvilkårsdirektiv.

Endringene innebærer skjerpede krav til skriftlig arbeidsavtale, samt krav til å utarbeide arbeidsplan ved arbeid som foregår til ulike tider av døgnet. Forskriftsendringene samsvarer langt på vei med de tilsvarende reglene i arbeidsmiljøloven, men innebærer blant annet krav til at arbeidsavtalen opplyser om hvor arbeidet skal utføres, herunder hvilke deler av arbeidsgivers hjem arbeidstaker kan disponere.

Høring – midlertidig unntak fra godkjenningsordningen for bemanningsforetak

Den 18. desember 2024 sendte regjeringen på høring et forslag om midlertidig unntak fra godkjenningsordningen for bemanningsforetak som driver utleie av rådgivings- og konsulenttjenester innen IKT. Bakgrunnen for forslaget er blant annet at flere selvstendige IKT-konsulenter, som driver eget enkeltpersonforetak eller aksjeselskap alene, har opplevd å miste oppdrag som følge av at de ikke blir godkjent i bemanningsforetaksregisteret. 

Dersom forslaget vedtas, vil det inntil videre vil være tillatt å leie inn arbeidstaker som skal utføre rådgivnings- og konsulenttjenester innen IKT fra bemanningsforetak uten godkjenning. Forslaget er under behandling.


Legal Update Q1 2025: Arbeidsliv

Vi har bistått Swiss Life Asset Managers og en liten gruppe investorer i forbindelse med salget av 50 prosent av Sørumsand Næringspark til boligbyggelaget Usbl. Transaksjonen omfatter eiendommer på til sammen ca. 38 mål rett ved Sørumsand stasjon. Eiendommen benyttes i dag til industri, men skal transformeres til boliger.

Vårt kjerneteam i transaksjonen har bestått av Eilif S. Koch og Andreas Iversen.

Aktuelt

Nyhetsbrev