Den 5. juni 2025 vedtok Stortinget endringer i arbeidsmiljøloven § 4-3, som gjelder krav til det psykososiale arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. Endringene skal ikke medføre materielle endringer av gjeldende rett, men presisere og utdype arbeidsgivers ansvar for å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Lovendringen trer i kraft 1. januar 2026.
Hvilke krav gjelder i dag?
Etter arbeidsmiljøloven § 4-1 skal arbeidstakernes fysiske og psykiske arbeidsmiljø i virksomheten være «fullt forsvarlig». Kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet er nærmere konkretisert i arbeidsmiljøloven § 4-3, som konkretiserer enkelte psykososiale arbeidsmiljøfaktorer og pålegger arbeidsgivere blant annet å
- sikre arbeidstakers integritet og verdighet
- legge til rette for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere
- sørge for vern mot trakassering og annen utilbørlig opptreden
- beskytte mot vold, trusler og uheldige belastninger
Hva er nytt?
Departementet har vurdert at den nåværende utformingen av § 4-3 kan føre til et for snevert fokus i arbeidet med det psykososiale arbeidsmiljøet. Gjennom opplisting av enkelte forhold mente departementet at det oppsto en risiko for at virksomhetene ikke i tilstrekkelig grad fanget opp bredden av relevante psykososiale faktorer som en arbeidsgiver faktisk plikter å vurdere i sitt forebyggende HMS-arbeid. Formålet med lovendringen er å tydeliggjøre og utdype kravene til et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø og å gi virksomhetene bedre veiledning om hvilke forhold som bør inngå i det systematiske arbeidsmiljøarbeidet.
Konkret innebærer lovendringen at det er inntatt et nytt første og annet ledd i arbeidsmiljøloven § 4-3. De tidligere første til femte ledd er videreført uendret som nytt tredje til sjuende ledd.
Bestemmelsens nye første ledd er ment å tydeliggjøre at det generelle forsvarlighetskravet i arbeidsmiljøloven § 4-1 i prinsippet dekker alle faktorer av betydning for det psykososiale arbeidsmiljøet. Bestemmelsen fastsetter i den forbindelse at:
«Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.»
Bestemmelsens nye andre ledd lister deretter opp enkelte eksempler på psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som er omfattet av lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Faktorene som nå angis i bestemmelsen er:
- uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
- emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
- arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres og den tiden som er til rådighet
- støtte og hjelp i arbeidet
Det er viktig å merke seg at opplistingen av psykososiale arbeidsmiljøfaktorer i annet ledd ikke er ment å være uttømmende.
Hva betyr dette for din virksomhet?
Selv om departementet har presisert at endringene ikke innebærer en materiell utvidelse av arbeidsgivers eksisterende forpliktelser, er det ikke gitt at dette synet harmonerer med den nye ordlyden i arbeidsmiljøloven § 4-3 annet ledd. Opplistingen av psykososiale arbeidsmiljøfaktorer kan i praksis oppfattes som en utvidelse av arbeidsgivers ansvar.
Uansett innebærer endringen at fokuset i større grad rettes mot den individuelle arbeidstakers opplevelse av arbeidsmiljøet. Samtidig vil flere av de vage formuleringene som er brukt ved eksemplifiseringen av psykososiale arbeidsmiljøfaktorer kunne forårsake utilsiktede forventinger blant ansatte. Vi deler derfor KS og NHOs bekymringer fra høringsrunden og frykter at lovendringen vil bidra til flere ressurskrevende varslingssaker og konflikter på arbeidsplassen.
Som konsekvens av lovendringen anbefaler vi følgende tiltak for arbeidsgivere:
Gjennomgå og oppdater eksisterende rutiner og systemer for å sikre at kravene til et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø ivaretas i organisering, planlegging og gjennomføring av arbeidet.
Sikre tilstrekkelig opplæring og kompetanseheving, særlig for verneombud, medlemmer av arbeidsmiljøutvalg, ledere og andre med personalansvar, slik at de har nødvendig kunnskap om psykososiale arbeidsmiljøfaktorer og hvordan disse skal følges opp i praksis.
Oppdaterere varslingsrutinene, og tydeliggjør hvilke forhold det kan varsles om, og hva som gjelder eget arbeidsforhold og bør håndteres på annen måte.
Arbeidstilsynet har opplyst at de vil utarbeide praktiske veiledere i samarbeid med partene i arbeidslivet. Slike veiledere vil kunne gi nyttig støtte i virksomhetenes arbeid med å forstå og oppfylle kravene i loven.
Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål om lovendringen eller ønsker bistand i tilpasningsarbeidet.
