Den 6. juni 2025 publiserte Finansdepartementet og Energidepartementet terskelverdier for de 15-30 % mest energieffektive bygningene i den norske bygningsmassen. Terskelverdiene er utarbeidet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) på oppdrag fra departementene. Terskelverdiene bidrar til å løse de praktiske utfordringene knyttet til screeningkriteriene for aktiviteten «Anskaffelse og eierskap av bygninger» i EU-taksonomien.
De nye terskelverdiene markerer et skifte: krav til energieffektivitet er ikke lenger bare et «miljøstempel», men en direkte økonomisk faktor. Dersom bygget ditt havner blant de 15 % beste på energibruk – eller kan dokumentere tilsvarende nivå via energimerke eller tiltak – kan dette gi betydelige finansielle fordeler. På den andre siden kan manglende oppfyllelse av kravene føre til økte kapitalkostnader og redusert eiendomsverdi. Vi anbefaler derfor å gjøre en systematisk gjennomgang av eiendomsporteføljen.
Om taksonomien
EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet er et klassifiseringssystem som skal legge til rette for at finansmarkedene kanaliserer kapital til lønnsomme bærekraftige aktiviteter og prosjekter. EU-taksonomien er vedtatt gjennom Taksonomiforordningen, og ble innført i norsk rett gjennom lov om bærekraftig finans. Loven trådte i kraft den 1. januar 2023.
Formålet med taksonomien er blant annet å forhindre grønnvasking ved å gi aktørene i næringslivet nødvendige og felles kriterier for å definere hva som kvalifiserer til «grønne» aktiviteter under taksonomien.
Overordnet er forordningen inndelt i seks overordnede miljømål som økonomiske aktiviteter kan bidra til. Under hvert av de seks miljømålene er det vedtatt detaljerte, tekniske screeningkriterier (krav) tilknyttet nærmere definerte aktiviteter. Screeningkriteriene er ment å angi konkrete krav som må oppfylles for at en aktivitet skal kvalifiseres som «bærekraftig» eller «grønn» etter taksonomien – herunder også for aktiviteten «Anskaffelse og eierskap av bygninger».
Per i dag er aktiviteten «Anskaffelse og eierskap av bygninger» omfattet av screeningkriterier knyttet til miljømålene «Begrensning av klimaendringer» og «Klimatilpasning». En utfordring med disse screeningkriteriene er at de delvis har vært knyttet opp til en hierarkisk innplassering av det enkelte bygg sammenlignet med andre bygg i landet eller regionen. I praksis har dette vist seg vanskelig å gjennomføre, fordi det har manglet detaljert informasjon om energieffektiviteten i den samlede bygningsmassen. De nye terskelverdiene er ment å bidra til å løse disse utfordringene.
Nye terskeverdier fra NVE
De eksisterende screeningkriteriene for «Anskaffelse og eierskap av bygninger» er:
- Bygget skal som utgangspunkt ha energimerke A for å kunne anses å bidra til målet om å redusere klimagassutslipp. Alternativt kan bygningen kvalifisere dersom den tilhører de 15 % mest energieffektive i den nasjonale eller regionale bygningsmassen, målt i operasjonelt primærenergibehov.
- For at en bygning oppført før 31. desember 2020 skal kunne regnes som et bidrag til målet om klimatilpasning, må den enten ha energimerke C eller bedre, eller tilhøre de 30 % mest energieffektive bygningene i sin nasjonale eller regionale bygningsmasse.
Screeningkriteriene kan altså fortsatt oppnås gjennom energimerking (A for «redusere klimautslipp»-miljømålet og C for «klimatilpasning»-miljømålet). Imidlertid har de alternative kriteriene – som baserer seg på at bygningen skal havne blant de 15 eller 30 % mest energieffektive, målt i operasjonelt primærenergibehov – vist seg å være krevende å bruke i praksis. Med NVEs nye terskelverdier for disse prosentkategoriene blir dette nå betydelig enklere.
Det er viktig å merke seg at terskelverdiene for «Anskaffelse og eierskap til bygninger» kun kan brukes i vurderinger av norske bygninger oppført før 31. desember 2020. Det relevante tidspunktet for når en bygning anses som «oppført», er datoen for innsendt byggesøknad. For bygninger hvor byggesøknaden er innsendt etter 31. desember 2020 gjelder kravene for «Oppføring av nye bygninger».
De nye terskelverdiene vil som utgangspunkt gjelde til og med 31. desember 2029. Departementene vil likevel vurdere om terskelverdiene skal endres dersom kriteriene for «Anskaffelse og eierskap av bygninger» endres før 2030. Arntzens avdeling for Næringseiendom vil følge den videre utviklingen.
De nye terskelverdiene for de 15-30 % mest energieffektive bygningene i den norske bygningsmassen innenfor ulike bygningskategorier, finner du nederst i dette nyhetsbrevet.
Merk at terskelverdiene hensyntar ny metode for beregning av energikarakter som følger av [Forskrift om endring i forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av varme- og klimaanlegg (energimerkeforskriften for bygninger) - Lovdata] § 10a. Forskriften trer i kraft den 1. januar 2026.
Betydningen for finansiering av eiendom
Kravene til energieffektivitet har utviklet seg fra å være et «miljømerke» til å bli en direkte økonomisk faktor. Dersom ditt bygg er blant de 15 % beste på energibruk – eller har tilsvarende energimerke eller dokumentert innsparing – kan du oppnå lavere rente, høyere belåningsgrad og tilgang til «grønne» obligasjoner.
Manglende oppfyllelse av kravene kan derimot bli kostbart – både i form av høyere kapitalkostnader, og redusert eiendomsverdi. Vår erfaring er også at taksonomiens tekniske screeningkriterier får stadig større betydning. Dette har flere strategiske konsekvenser for eiendomsaktører:
- En forventning om grundigere ESG-vurdering fra banker og långivere
- Konkurransefortrinn i kapitalmarkedet (bedre lånebetingelser og mulig økt investorinteresse)
- Vurderinger av om det må gjøres tiltak for å redusere regulatorisk risiko
Vi anbefaler derfor å gjøre en systematisk gjennomgang av eiendomsporteføljen, og identifisere hvilke bygg som kan oppgraderes. Tidlige tiltak gir størst effekt – både økonomisk og miljømessig.
Er du usikker på hvordan tabellene fra NVE skal tolkes, eller trenger hjelp til ESG-vurderinger? Vi hjelper deg gjerne.
