Kruse Smith-modellen er navnet på en incentivmodell for ansatte basert på aksjeerverv som er gunstig for både den ansatte og arbeidsgiver, ettersom modellen muliggjør aksjeerverv under fritaksmetoden uten behov for betydelig kontantvederlag fra den ansatte. Skattedirektoratet publiserte 3. januar 2022 en ny prinsipputtalelse som for alle praktiske formål medførte at modellen ble erklært død. I en ny prinsipputtalelse avgitt 28. mars 2022 som erstatter prinsipputtalelsen publisert 3. januar 2022 gjør skattedirektoratet en helomvending og aksepterer Kruse Smith-modellen.

Det juridiske landskapet for incentivavtaler for ansatte har ved årsskiftet endret seg betydelig. Først ble det ved vedtakelse av statsbudsjettet for 2022 vedtatt endringer i skatteloven § 5-14 om beskatning av opsjoner til ansatte. Deretter har Skattedirektoratet gjennom nye prinsipputtalelser den 3. januar 2022 lagt betydelige begrensninger på bruk av den såkalte Kruse Smith-modellen, som har sitt grunnlag i en avgjørelse fra Høyesteretts fra 2000. Vi vil kort oppsummere de viktigste endringene nedenfor.

Fire av våre advokater er allerede medlemmer i Advokatforeningens lovutvalg. Fra januar 2022 får de selskap av Eivind Landmark Tandrevold, som inngår i lovutvalget for forsikringsrett. Å sitte i Advokatforeningens lovutvalg gir advokatene våre innflytelse over rettsutviklingen gjennom høringsuttalelser, rettspolitiske utspill og kontakt med mediene. Lovutvalgene består av advokater med særlig god innsikt innenfor fagfeltet, og utnevnes av hovedstyret i Advokatforeningen.

Regjeringen Støre presenterte i dag sine endringer til statsbudsjett for 2022. Ikke uventet er endringene på skatte- og avgiftsområdet først og fremst innrettet mot å øke fordelingseffekten i skattesystemet. Det blir bl.a. foreslått økninger i formuesskatten samt høyere beskatning av utbytte- og aksjegevinster for private eiere. Samtidig tilgodeses kjernevelgerne med økt fradrag for fagforeningskontingent samt økte særfradrag i primærnæringene. Det er verdt å merke seg at forrige regjerings forslag til nye regler for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold opprettholdes, mens den generelle regelen om kjøp av aksjer i arbeidsgiver foreslås fjernet i sin helhet. For øvrig er det begrensede forslag til endringer i næringsbeskatningen. Dette må nok delvis ses i lys av den begrensede tiden regjeringen har hatt til rådighet.

Regjeringen Solberg presenterte i dag, 12. oktober 2021, sitt forslag til statsbudsjett for 2022. Forslaget til statsbudsjettet vil imidlertid etter alt å dømme ikke bli vedtatt av Stortinget slik det har blitt presentert av Regjeringen Solberg i dag. Ny regjering har til 10. november å komme med endringsforslaget til budsjettet, før det endelig vedtas i Stortinget i desember.

Arntzen de Besche er rangert i Tier 1 innenfor kategoriene Transactional tax og Shipping, i International Tax Review (ITR). Vi er også rangert i Tier 2 i kategoriene Energy, General corporate tax, Indirect tax og Controversy tax.

The Government announced on a press conference 31 August 2021 that they would propose amendments to the petroleum tax act. The Ministry of Finance has now issued a public consultation paper where it is proposed that the rules on depreciation and tax-free income in the special tax for petroleum from 2022 should be replaced by immediate expense recognition of investments (cash flow tax – direct tax deduction). The Ministry of Finance emphasizes that the proposed amendment is similar to amendment that entered into force for hydroelectric power with effect for investments made from 2021.

Vi er stolte og ydmyke over å ha blitt nominert i kategoriene “Norway Tax Firm of the Year” og “Norway Transfer Pricing Firm of the Year” til årets ITR EMEA Tax Awards.

Regjeringen foreslo i revidert nasjonalbudsjett i 2021 en ny skattemetode for opsjoner til ansatte i arbeidsforhold. Forslaget er nå fulgt opp med et høringsnotat og konkrete forslag til lovendringer som vil gjøre bruk av opsjoner langt mer attraktivt for både oppstartsselskaper og ansatte.

I pressemelding fra regjeringen den 3. februar 2021 gir regjeringen utrykk for at det er ønskelig å legge til rette for bruk av «leie-til-eie»-ordninger som et virkemiddel for å hjelpe flere inn i boligmarkedet. Som et konkret tiltak informerer regjeringen om at Finansdepartementet har igangsatt en utredning av behovet for endring av skatteloven § 7-3 om beskatning av boligselskap og andelshavere. Regjeringen legger i pressemeldingen til grunn at dagens skatteregler kan gi «disinsentiver til å inngå leie-til-eie-kontrakter i boligselskap» og viser til at private boligutviklere har utrykt at det i flere prosjekter kunne vært inngått avtaler med leie-til-eie-struktur for minst 30 % av enhetene i prosjektet.