Finansiering

Finansregulatorisk

Offentlig forvaltning 

Kapitalforvaltning

Forsikring

Tvisteløsning 

Kapitalmarkeder

Bærekraft og menneskerettigheter

Den 31. juli 2023 vedtok Europakommisjonen en ny standard for virksomheters bærekraftsrapportering

. Vedtakelsen gjør at ESRS-standarden (European Sustainability Reporting Standards) skal bli brukt av alle selskaper som er underlagt direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD), og bidra til en forbedring av bærekraftsrapporteringen.

OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) 

vedtok 8. juni 2023 nye retningslinjer for ansvarlig næringsliv i flernasjonale selskaper.

 er sett på som et sentralt ledd i påvirkningen av næringslivet for å nå FNs bærekraftsmål, og vil i norsk rett kunne være relevant for aktsomhetsvurderinger i tilknytning til internasjonale selskaper.

Utvidelse av adgangen til å dele kraftproduksjon lokalt:

Plusskunder er nettkunder som både forbruker og produserer elektrisitet. Plusskunder betaler ikke nettleie og avgifter for forbruket som dekkes av egenprodusert strøm. Dette har hittil stort sett omfattet eneboliger.

Gjennom en forskriftsendring utvides nå ordningen til eiendommer med flere strømabonnenter. Eksempelvis kan beboere i borettslag dele egenprodusert strøm og dermed oppnå lavere strømutgifter og kostnader til nettleie. Delingsordningen vil omfatte anlegg på inntil 1 MW (1000 kW) installert effekt innenfor samme eiendom. Dette er særlig aktuelt for kraft produsert ved solceller.

Nærings- og fiskeridepartementet kunngjorde 4. august at det vil komme skjerpede klima- og miljøkrav ved offentlige anskaffelser gjennom en 

I forskriften er det lagt til grunn som en hovedregel at klima- og miljøhensyn som et minimum skal vektes med 30 prosent.

Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2024.

. Denne forordningen skal bidra til en sirkulær økonomi, hvor batterier blir samlet inn, gjenbrukt og resirkulert.

Videre vil forordningen sikre at fremtidens batterier har et lavt karbonavtrykk, bruker mindre skadelige stoffer og ha en mindre råvareavhengighet fra land utenfor EU.

et forslag til ny lov om bærekraftige produkter og verdikjeder.

Bakgrunnen for forslaget er å bidra til en sirkulær økonomi med bedre ressursutnyttelse i produksjonsfasen av europeiske produkter med et mål om å redusere klima- og miljøbelastningen.

Høringsfrist er satt til 1. oktober 2023.

Bærekraftsbulletin september/oktober 2023

NOU 2023: 15 om gjennomføring av direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD

) ble levert til Finansdepartementet den 22. mai.

Utredningen er sendt på offentlig høring med høringsfrist 4. september 2023.

Kommunal- og distrikstdepartementet har sendt på høring 

forslag om plikt til rapportering av grunnundersøkelser og naturfareutredninger

(lovendringer og forskriftsbestemmelser).

forslag til program for strategisk konsekvensutredning av nye områder til fornybar energiproduksjon til havs

Høringsfristen for den offentlige høringen av forslag til skjerpede miljøkrav i offentlige anskaffelser gikk ut i mars 2023.

ligger nå til vurdering av Nærings- og fiskeridepartementet og forskriftsforslag forventes høsten 2023.

. NZIA skal styrke EUs produksjonskapasitet for nullutslippsteknologier som er nødvendig for grønn omstilling. NFD ønsker kopi av høringsinnspill til EU-kommisjonen for å vurdere det norske standpunktet i den videre EØS-prosessen.

Forslag til EU-regelverk om miljøpåstander og miljømerker (Green Claims Directive) på norsk høring

. Regelverket innebærer bl.a. at næringsdrivende som ønsker å fremsette en miljøpåstand må sørge for sertifisering av påstanden fra uavhengig kvalifisert organ før påstanden fremsettes.

Bærekraftsbulletin april/mai 2023

Håvard jobber hovedsakelig med finansregulatoriske problemstillinger. Dette innebærer særlig rådgivning til regulerte foretak knyttet til etterlevelse av de offentligrettslige reglene som gjelder spesielt for dem. 

Klientene omfatter blant annet banker, kredittforetak, forsikringsselskaper, verdipapirforetak, fondsforvaltningsselskaper og AIF-forvaltere. Håvard bistår regulerte foretak innen forretningsutvikling, rammebetingelser, konsesjonsprosesser mot Finanstilsynet, organisering, virksomhetsstyring og transaksjoner. 

Håvard bistår også med bærekraftsrelaterte virksomhetskrav, særlig tilknyttet SFDR-etterlevelse.

Bak de 300 millionene som allerede er på plass står investorene KLP, Gjensidigestiftelsen, Sparebankstiftelsen DnB, SpareBank 1 SMN, Reitan Kapital, Koteng Holding og Investinor.

Ved utgangen av 2022 hadde SINTEF 18 oppstartsbedrifter i sin porteføle. Dette er det sjette investeringsfondet de etablerer, og fondet har allerede gjort fire investeringer i selskapene MIA Health, Sonair, Morescopeen  og Cartesian.

Privat kapital vil løse samfunnsutfordringer

Anders Lian, administrerende direktør i SINTEF TTO forteller at kapitalen skal gå til bærekraftig samfunnsutvikling.

– Våre investorer er resultatorienterte som alle andre investorer. I tillegg ønsker de at kapitalen bidrar også til bærekraftig samfunnsutvikling, og den garantien stiller vi.

Også konsernsjef i SINTEF, Alexandra Bech Gjørv, legger vekt på arbeidet med å levere teknologi og innovasjoner som skal gi både samfunn og næringsliv anledning til å endre seg i takt med kravene til et mer bærekraftig samfunn.

- Jeg er veldig glad for å se at oppstartsselskapene vi skaper bidrar sterkt til å realisere FNs bærekraftsmål og at de lykkes så godt med å tiltrekke seg kapital fra profesjonelle investorer i inn- og utland i fasen hvor de skal vokse ut av laboratoriene og opp til stor skala, sier hun.

Vi gratulerer alle involverte. Det juridiske arbeidet ble ledet av Tommy Dahlen og Maria B. Tanemsmo.

Kontaktinformasjon

+47 907 72 212

hro@adeb.no

+47 23 89 40 00

Kompetanseområder

Finansiering

Finansregulatorisk

Offentlig forvaltning

Kapitalforvaltning

Forsikring

Tvisteløsning

Kapitalmarkeder

Bærekraft og menneskerettigheter

Håvard Røksund

Aktuelt

Bærekraftsbulletin september/oktober 2023

Bærekraftsbulletin april/mai 2023

Hva har vi gjort

SINTEF etablerer nytt investeringsfond

Nyhetsbrev