Tvisteløsning 

Kommersielle kontrakter

 om loven, og siden da har vi hatt mye spennende arbeid i form av foredrag, workshops, og oppfølging for fantastiske klienter som ønsker å bidra til sosial bærekraft!

Virksomheter som har innarbeidet gode rutiner og prosesser allerede før loven trer i kraft, vil være bedre rustet til å svare ut henvendelser fra interessenter. I tillegg kan det gi virksomheten et bedre omdømme og en styrket posisjon i markedet. Virksomheter som ikke innretter seg risikerer etter hvert sanksjoner fra myndighetene, selv om det er uttalt at det ikke vil bli ilagt bøter i den første overgangsfasen. Enkelte klienter har også prioritert å forberede seg på selve informasjonsplikten som trer i kraft 1. juli, samt utarbeidelse av en plan for videre arbeid.

Vi har allerede bistått en rekke norske og utenlandske klienter med å få på plass nødvendige dokumenter, rutiner og prosesser i tråd med åpenhetslovens krav. Gjennom dette arbeidet har vi i tillegg til norske rettskilder gjennomgått internasjonale retningslinjer fra OECD og UN, forslag til nytt EU-direktiv om Corporate Sustainability, bransjestandarder og veiledninger til aktsomhetsvurderingene. Basert på disse kildene har vi utviklet nyttige verktøy som skal sikre at virksomheten er innrettet i tråd med regelverket. Vi har også opparbeidet oss praktisk og inngående kunnskap om lovens kommersielle
aspekter.



De typiske arbeidsoppgavene vi bistår med er:

Tydeliggjøring av lovens anvendelsesområde for den konkrete virksomheten

Utarbeidelse av Responsible Business Conduct (RBC) som forankrer og beskriver virksomhetens arbeid etter loven

Vesentlighetsanalyse som kartlegger risiko og avgrenser oppfølgingsarbeidet

Kartlegging og analyse av selskaper i leverandørkjeden

Oppfølging av forhold som avdekkes, herunder utarbeidelse av Supplier Code of Conduct og kontraktsvilkår for leverandører og samarbeidspartnere

Håndtering av informasjonsplikten, herunder forberedelse av svar på FAQ og kommunikasjonsplan i møte med spørsmål fra interessenter

Veiledning knyttet til hvilken informasjon virksomheten (ikke) er forpliktet til å gi 


Har dere spørsmål om åpenhetsloven eller behov for bistand? Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale!

Nyhetsbrev: Åpenhetsloven - er din bedrift compliant? 

ENDRINGER FOR NÆRINGSDRIVENDE STIFTELSER

I korthet går lovforslaget ut på at stiftelser (i hvert fall nyopprettede og eventuelt også eksisterende) må flytte næringsvirksomhet ned i egne rettssubjekter, typisk et aksjeselskap. Stiftelsene skal selv ikke lenger kunne drive næringsvirksomhet eller ha «erverv som formål». Selv om skatt på slike inntekter også er skattepliktige i dag, vil endringene for flere stiftelser kunne innebære store omstruktureringer.

Hensikten med forslaget – å skape større klarhet i forhold til stiftelsers skatteplikt – er åpenbart god. Departementet påpeker flere ganger i høringsnotatet at reglene for skatteplikt i skattelovens § 2-32 er både kompliserte og uklare. Når formålet bak forslaget er å gjøre skattereglene mer anvendelige, mener vi det er en svakhet ved lovforslaget at uklarheten søkes løst ved å endre definisjonen av næringsdrivende stiftelse i stiftelsesloven og ved å begrense stiftelsers frihet til selv å velge hensiktsmessig organisasjonsform. Uklarheten i regelverket burde etter vårt syn heller vært løst ved å foreslå en endring eller presisering av skattelovens regler for skattefrie institusjoner. For de fleste stiftelser er det nettopp dette regelverket som gir de største utfordringene. Departementets forslag innebærer tilsynelatende at utfordringene knyttet til anvendelsen av skatteloven § 2-32 ikke avhjelpes, men i mange tilfeller bare flyttes fra stiftelsen til datterselskapet.

Departementet foreslår at begrepet «næringsvirksomhet» i stiftelsesloven fremover skal tolkes på samme måte som begrepet «erverv til formål» i skatteloven. Slik vi leser lovforslaget vil alle stiftelser som eier datterselskaper med næringsvirksomhet nå defineres som næringsdrivende stiftelse. Et sentralt spørsmål som melder seg med den nye definisjonen, er hvilken innvirkning dette har for vurderingen av om en næringsdrivende stiftelsen er skattefri som subjekt etter § 2-32 (1). Vil det etter de nye reglene bli enklere for skattekontoret å konkludere med at stiftelsene er skattepliktige i sin helhet, fordi de per definisjon har «erverv til formål»?

Selv om stiftelser er skattefrie som subjekt, kan de likevel ha begrenset skatteplikt for formue i og inntekt av økonomisk virksomhet. Vurderingen av hva som er økonomisk virksomhet er for mange stiftelser uklar, og det er derfor uheldig at lovforslaget ikke behandler dette særskilt. Stiftelser som eksempelvis driver virksomhet som direkte realiserer formålet vil fortsatt være i gråsonen. Det er fremdeles også usikkert hvor grensen mellom aktiv og passiv kapitalforvaltning går. Dette er avgjørende for om inntekten er skattepliktig. Det er også uklart hvilke stiftelser som omfattes av unntaket fra den nye hovedregelen, nemlig at forvaltning av verdipapirer bestående av investeringer i datterselskaper ikke skal ha «erverv til formål».

Departementet foreslår at de nye reglene først og fremst skal gjelde nyopprettede stiftelser. Eksisterende stiftelser som går inn i ny virksomhet, skal også være pålagt å følge begrensningene. Departementet utelukker heller ikke at eksisterende stiftelser må omstrukturere virksomheten i tråd med lovendringene, men at det i så tilfelle må innrømmes en betydelig overgangsregel på fem eller ti år (høringsnotatet s. 33). Departementet har bedt om høringsinstansenes syn på dette.

Elektronisk opprettelse av stiftelser og elektroniske meldinger:

 Departementet foreslår at stiftelser skal kunne opprettes elektronisk, og at alle signaturer og meldinger som sendes inn til Stiftelsestilsynet skal være elektroniske.



 Foretaksnavnet til næringsdrivende stiftelser skal etter forslaget inneholde ordet «stiftelse» eller ordene «selveiende institusjon». Departementet foreslår imidlertid at også alminnelige (ikke næringsdrivende) stiftelsers foretaksnavn skal inneholde ordet «stiftelse» eller forkortelsen «STI». For allerede eksisterende stiftelser foreslår departementet at «STI» tillegges foretaksnavnet automatisk.



 Departementet foreslår videre at det innføres særregler i stiftelsesloven for stiftelsers rapportering av regnskapstall. Bakgrunnen for forslaget er diverse lovendringer som har lempet på rapporteringskravene for stiftelser. Forslaget omfatter rapportering av følgende opplysninger: Stiftelsens generelle tilstand, utdelinger, transaksjoner med nærstående, hvilket land det er aktivitet i, vesentlige inntektskilder, styrehonorar og annen godtgjørelse, samt kontantstrømoppstilling. Departementet foreslår at stiftelsene rapporterer direkte til Stiftelsestilsynet, og at opplysningene skal være offentlig tilgjengelige i Stiftelsesregisteret. Departementet antar at forslaget vil kunne gi økt transparens og hindre misbruk av stiftelsesformen.



Stiftelser med lav grunnkapital risikerer at kostnadene knyttet til forvaltning, revisjon og årsgebyr tærer på stiftelsens kapital, slik at stiftelsens formål ikke lar seg realisere. Av hensyn til en samfunnsøkonomisk effektiv utnyttelse av midler, foreslår departementet derfor at små, pengeutdelende stiftelser må ha en grunnkapital på minimum 500 000 kroner. Alternativt foreslår derfor departementet at de nevnte stiftelsene ikke lenger skal være gjenstand for tilsyn og revisjon. Departementet foreslår også at de samme stiftelsene skal få en utvidet adgang til sammenslåing og oppheving.

Lovforslaget er sendt på høring med frist til 18. juni 2021 med å inngi merknader. Høringsforslaget kan i sin helhet lese her: 

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-/id2850225/



Vi bistår mange stiftelser med skatterettslig rådgivning, omdanningssøknader, generell oppfølging og bistand i rettssaker. Ta gjerne kontakt med oss dersom det er spørsmål!

Nyhetsbrev: Næringsdrivende stiftelser skal etter nytt lovforslag ha «erverv som formål»

Høyesterett avsa først en styreansvarsdom i februar år, hvilket dreide seg om foreldelse (HR-2021-530-A). Et sammendrag av dommen kan leses her.

Ny dom om årsakssammenheng og økonomisk tap

Nylig ble det avsagt en styreansvarsdom om årsakssammenheng og økonomisk tap (HR-2021-967-A). Saken gjaldt et erstatningskrav mot tre styremedlemmer for manglende informasjon om sviktende økonomi til selskapets kreditorer. Styremedlemmene ble i lagmannsretten dømt til å betale erstatning etter aksjeloven § 17 1 til to av selskapets kreditorer. Lagmannsretten konkluderte med at styremedlemmene hadde handlet uaktsomt ved ikke å ha opplyst kreditorene om at selskapet hadde svak økonomi. Spørsmålet om ansvarsgrunnlag slapp ikke inn for Høyesterett, men Høyesterett tillot anken fremmet for spørsmålet om årsakssammenheng/økonomisk for den ene av kreditorene.

Flere interessante uttalelser fra Høyesterett

Alle de tre styremedlemmene ble frifunnet for kravet, ettersom Høyesterett konkluderte med at styremedlemmenes uaktsomhet ikke hadde påført den aktuelle kreditoren noe økonomisk tap. Høyesterett kommer med flere interessante uttalelser i dommen om hvordan det økonomiske tapet skal utmåles.

Hovedentreprenøren klarte ikke å betale underentreprenører

I 2015 og 2016 samarbeidet Evje og Hornes kommune med Statens vegvesen om å bygge fortau og gang- og sykkelveier i Evje sentrum. Statens vegvesen engasjerte en hovedentreprenør, som igjen engasjerte flere underentreprenører, deriblant Landskapsentreprenørene AS (

).

Landskapsentreprenørene fakturerte hovedentreprenøren løpende, men hovedentreprenøren klarte ikke å betale ved forfall. Den 1. januar 2016 hadde Landskapsentreprenærene et krav mot hovedentreprenøren på NOK 2 254 174.

Hovedentreprenøren gikk konkurs 8. mai 2017. På dette tidspunktet var kravet redusert til NOK 1 786 096. Landskapsentreprenørene mottok ingen dividende fra konkursboet.

Styremedlemmene saksøkes for ikke å ha opplyst om sviktende økonomi

I november 2018 saksøkte Landskapsentreprenørene de tre styremedlemmene hos hovedentreprenøren for ikke å ha opplyst om at selskapets økonomi var sviktende.

Dømt til å betale erstatning i lagmannsretten

Styremedlemmene ble frifunnet i tingretten, men lagmannsretten kom til motsatt resultat. Lagmannsretten konkluderte med at styremedlemmene hadde handlet uaktsomt ved ikke å informere Landskapsentreprenøren om den sviktende økonomien i selskapet. Etter lagmannsrettens syn, handlet styremedlemmene uaktsomt fra 1. januar 2016.

Erstatningsbeløpet som ble tilkjent av lagmannsretten, tilsvarte vederlaget som Landskapsentreprenørene hadde 

, og som ikke senere var blitt betalt av verken hovedentreprenøren eller dets konkursbo.

RETTSLIGE UTGANGSPUNKTER I DOMMEN FRA HØYESTERETT

Spørsmålet om ansvarsgrunnlag slapp som nevnt ikke inn for Høyesterett, men Høyesterett vurderte hvilket tap som sto i årsakssammenheng med de skadevoldende unnlatelsene. Høyesterett tok utgangspunkt i at Landskapsentreprenørene hadde krav på å få erstattet det økonomiske tapet som var forårsaket av styremedlemmenes uaktsomme forhold.

Når det gjaldt årsakskravet viste Høyesterett til betingelseslæren, som går ut på at kravet til faktisk årsakssammenheng er oppfylt

 «dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen eller unnlatelsen tenkes borte»

, jf. Rt-1992-64 (P-pilledom II). Videre viste Høyesterett til Rt-2003-400 (Sunnfjord), hvor det fremgår at utgangspunktet for beregningen av det økonomiske tapet ved rene formuestap, er at skadelidte skal stilles som om skadevolderen hadde handlet aktsomt. Høyesterett gjentok også at det er skadevolderen som har bevisbyrden for den usikkerheten som knytter seg til det alternative hendelsesforløpet.

Høyesterett presiserte at det må foretas en sammenligning av det faktiske og det hypotetiske hendelsesforløpet, og at det er den økonomiske differansen – dersom den er positiv – som skal erstattes.

Krav på erstatning for vederlagskrav opptjent etter uaktsomhetstidspunktet
Høyesterett startet med å slå fast at dersom Landskapsentreprenørene hadde fått tilstrekkelig informasjon, ville de sannsynligvis ha stanset arbeidene i påvente av betalingsgaranti eller forskuddsbetaling. I likhet med lagmannsretten konkluderte Høyesterett derfor med at vederlagskrav som ble opparbeidet etter uaktsomhetstidspunktet, og som ikke ble betalt av selskapet, måtte erstattes av styremedlemmene.

Alle sannsynlige virkninger av aktsom opptreden relevant ved utmålingen

Høyesterett understreket imidlertid at dersom differansebetraktningen skulle bli fullstendig, måtte også andre sannsynlige virkninger av en aktsom opptreden fra styremedlemmenes side trekkes inn i vurderingen. Dette er en viktig presisering i dommen. Spørsmålet ble derfor hva som ville skjedd med vederlagskravene som Landskapsentreprenørene

 allerede hadde opptjent på uaktsomhetstidspunktet

, dersom styremedlemmene i et hypotetisk hendelsesforløp hadde handlet aktsomt.

Høyesterett la til grunn at dersom hovedentreprenæren hadde gått konkurs på uaktsomhetstidspunktet, ville fordringene vært tapt ettersom det heller ikke på dette tidspunktet ville vært grunnlag for dividendeutbetaling til uprioriterte kreditorer. Men også dersom driften hadde fortsatt en stund til, kom Høyesterett til at styremedlemmene neppe ville prioritert betaling av Landskapsentreprenørens opptjente vederlagskrav, slik at fordringene ville vært tapt. Hovedentreprenøren hadde ikke mulighet til å dekke alle sine forpliktelser, og det ville da vært rettstridig å forfordele enkelte av kreditorene.

Fradrag for vederlagskrav opptjent før uaktsomhetstidspunktet som ble betalt før konkursen

Konklusjonen til Høyesterett ble dermed at Landskapsentreprenøren hadde krav på å få erstattet vederlagskravet som ble opparbeidet etter uaktsomhetstidspunktet, men at det måtte gjøres fradrag for den delen av vederlagskravet som var opparbeidet før dette tidspunktet og som ble betalt ned før konkursen. Dette var en konsekvens av at Landskapsentreprenørene kun hadde krav på å få erstattet den økonomiske forverringen som uaktsomheten medførte.

Et sentralt spørsmål i saken var hvilket uaktsomhetstidspunkt beregningen av det økonomiske tapet skulle knyttes til. Lagmannsretten konkluderte som nevnt med at styremedlemmene handlet uaktsomt fra 1. januar 2016. Ettersom Landskapsentreprenørene aldri mottok tilstrekkelig informasjon om hovedentreprenørens økonomiske stilling, vedvarte uaktsomheten helt frem til konkursen.

Styremedlemmenes anførsel om at hele uaktsomheten må tenkes borte

Styremedlemmene anførte at beregningen av det økonomiske tapet måtte skje på det tidligste tidspunktet uaktsomheten kunne knyttes til, ettersom hele uaktsomheten må tenkes borte ved fastleggingen av det hypotetiske hendelsesforløpet.

Landskapsentreprenørenes anførsel om at skadelidte kan velge ansvarsbetingende begivenhet

Landskapsentreprenørene anførte på sin side at vurderingen måtte skje på det tidspunktet kravet var på sitt høyeste, ettersom uaktsomheten fortsatte i hele perioden frem til konkursen, og skadelidte må stå fritt til å velge hvilken ansvarsbetingende begivenhet han vil påberope seg.

Høyesterett konkluderte med at uaktsomheten ikke kan deles opp

Høyesterett konkluderte med at styremedlemmenes uaktsomhet måtte anses som 

«én sammenhengende uaktsomhet, som det er lite naturlig å dele opp i flere – nærmest daglige – enkeltuaktsomheter utover 2016»

. Landskapsentreprenørenes tap måtte derfor baseres på at hele uaktsomheten tenkes borte. Uaktsomhetstidspunktet som ble lagt til grunn av dermed 1. januar 2016.

Krav på erstatning for økningen av fordringene fra uaktsomheten inntraff og frem til konkursen

Kreditorene hadde følgelig krav på erstatning for økningen av fordringene i tidsperioden mellom 1. januar 2016 og konkurstidspunktet. I denne perioden hadde den utestående fordringsmassen imidlertid blitt redusert. Dette innebar at styremedlemmenes uaktsomhet ikke hadde påført kreditor noe økonomisk tap, og styremedlemmene ble derfor frifunnet.

Klargjørende uttalelser om relevante faktorer ved et hypotetisk hendelsesforløp

Etter vår vurdering er Høyesterett uttalelser i dommen klargjørende for styremedlemmenes erstatningsansvar. Dommen illustrerer viktigheten av at man ved fastleggelsen av det hypotetiske hendelsesforløpet ikke vurderer den skadevoldende handlingen eller unnlatelsen isolert sett, men hensyntar alle relevante faktorer. Dette krever betydelig bevisførsel knyttet til hva som må anses som det sannsynlige hypotetiske hendelsesforløpet, men gir etter vårt syn det riktige resultatet med hensyn til at styremedlemmene kun skal være ansvarlig for det tapet de faktisk påfører skadelidte.

Riktig konklusjon om uaktsomhetstidspunktet

Etter vårt syn kommer også Høyesterett til riktig konklusjon når det gjelder hvilket uaktsomhetstidspunkt som vurderingen av det økonomiske tapet skal knyttes til. Som Høyesterett presiserer, var årsaken til at de ubetalte fordringene ble redusert fra tidspunktet uaktsomheten inntraff og frem konkurstidspunktet, at selskapet faktisk nedbetalte deler av kravet. Dersom betalingene fra selskapet ikke skulle gått til fradrag i erstatningskravet overfor styremedlemmene, vil det kunne argumenteres for at skadelidte hadde fått erstattet disse utbetalingene to ganger. Dette stemmer ikke overens med en differansebetraktning. Ut ifra en slik synsvinkel, synes Høyesteretts konklusjon å være den eneste riktige fremgangsmåten ved beregningen av det økonomiske tapet.

Interessant uttalelse om fortjenesteelement dersom arbeidene hadde vært stanset i et hypotetisk hendelsesforløp

Høyesterett kommer også med en uttalelse som ikke er avgjørende for resultatet i den aktuelle saken. Som nevnt la Høyesterett til grunn at det ikke var sannsynlig at Landskapsentreprenørene ville fortsatt arbeidene dersom de hadde blitt informert om den økonomiske situasjonen til selskapet. For ordens skyld presiserte Høyesterett at når det ved et hypotetisk hendelsesforløp legges til grunn at arbeidene hadde blitt stanset, skulle det trolig vært gjort et fradrag for fortjenesteelementet knyttet til vederlaget som ble opptjent etter at uaktsomheten inntraff, ettersom dette fortjenesteelementet ikke ville vært opptjent om arbeidene ikke hadde blitt utført. Et slikt fradrag var ikke gjort gjeldende av styremedlemmene, men uttalelsen kan være relevant i andre saker, og synes også etter vårt syn å være riktig ut i fra en differansebetraktning.

Dommen kan leses i sin helhet 

Nyhetsbrev: Ny styreansvarsdom fra Høyesterett

Sarah bistår norske og utenlandske klienter med ulike former for tvisteløsning, som prosedyre, forhandlinger og alminnelig forretningsjuridisk rådgivning. Hun har inngående kunnskap om åpenhetsloven, og har bistått flere store internasjonale konserner på dette området. Videre har Sarah bred kompetanse innenfor kontraktsrett, selskapsrett og erstatningsrett, og har vært involvert i flere omfattende granskninger. 

Sarah setter seg raskt og grundig inn i sakene hun arbeider med, og er opptatt av en åpen, tillitsfull og konstruktiv dialog med både kollegaer og klienter. 

Kontaktinformasjon

+47 993 89 896

sha@adeb.no

+47 23 89 40 00

Kompetanseområder

Tvisteløsning

Kommersielle kontrakter

Aktuelt

Nyhetsbrev: Åpenhetsloven - er din bedrift compliant?

Nyhetsbrev: Næringsdrivende stiftelser skal etter nytt lovforslag ha «erverv som formål»

Nyhetsbrev: Ny styreansvarsdom fra Høyesterett