Olje og gass

Offentlig forvaltning 

Fornybar energi og infrastruktur

Gransking og compliance

Partner i Arntzen de Besche, Espen Bakken, var en av møtelederne og forteller at konferansen har blitt et viktig møtested for bransjen på tvers av selskaper, myndigheter og politiske skillelinjer.

-Det var fantastisk å se det store oppmøtet, og engasjementet fra alle foredragsholderne. Samlet fikk vi en god oversikt over utfordringer og muligheter knyttet til det å utvikle offshore havvind på norsk kontinentalsokkel, forteller han.

-Alle snakker om den grønne omstillingen, og det grønne skiftet. Men det er veldig få som snakker om at vi kommer til å trenge mer kraft. Enormt mye mer kraft.

Slik innledet Åslaug Haga, administrerende direktør i Norwea, årets konferanse. Behovet for mer kraft ble støttet og tallfestet av Hilde Tonne, konsernsjef i Statnett. Hun kunne fortelle at det er omsøkt 21 000 mega watt nytt forbruk, som innebærer en dobling fra dagens nivå. Vassdrags- og energidirektør i NVE, Kjetil Lund, budskap pekte i samme retning: Industri og elektrifisering driver forbruket opp

I 2021 har vi så langt hatt et rekordforbruk på strøm som gir en pekepinn på behovet for kraft i årene som kommer. Tonne tror havvind vil være en viktig del av energimiksen i tiden fremover, og spår også lave strømpriser i nord frem til 2050.

-Fra Trøndelag og oppover har vi verdens laveste kraftpriser. Hvor er det da lurt å investere, spurte hun retorisk.

HAVVIND, EN NATURLIG FORLENGELSE FOR OLJE- OG GASSNÆRINGEN

Roger Pedersen, spesialrådgiver i Norsk olje og gass, forventer at etterspørselen etter olje og gass vil gå ned i årene som kommer. Han tror satsing på havvind kan bidra til å holde aktivitetsnivået oppe, og samtidig bevare viktige arbeidsplasser. Han trekker frem utviklingen av flytende havvindparker som særlig viktige for å kunne ivareta kompetansen fra petroleumssektoren.

Giles Dickson, administrerende direktør for den europeiske bransjeorganisasjonen Wind Europe, mener også Norge har et betydelig fortrinn i utviklingen av havvind. Her kan Norge bygge videre på havner og infrastruktur i petroleumsnæringen. Men det haster å komme i gang for ikke å bli akterutseilt av andre markeder, sa han.

Dickson hevder også at vindkraft vil være avgjørende for at Europa skal bli klimanøytral innen 2050. Han omtalte Nordsjøen som «the heartbeat of offshore wind», og at området vil være helt sentralt for kraftforsyningen i årene fremover.

NETTRELATERTE SPØRSMÅL MÅ AVKLARES, FØR VI KAN TILDELE HAVVINDOMRÅDER

Det er et av hovedbudskapene fra statssekretær i Olje- og energidepartementet, Amund Vik. Det har vært politisk uenighet frem til nå hvorvidt hvem som skal være ansvarlige for å bygge ut kabler, og hvilke kabler vi skal bygge ut.

-Byggingen av utenlandskabler, slik det har slått ut i det norske markedet er kontroversielt. Den nye regjeringsplattformen sier at vi ikke skal bygge noen nye i den kommende stortingsperioden. Hybridkabler er noe annet, men det er viktig at vi går inn i dette med forsiktighet, sier han.

Vik var også tydelig på at man må lære av feilene som ble gjort i behandlingene av vindkraft på land.

-Vi må skynde oss sakte nok til at prosessene blir gode og problemstillingene knyttet til sameksistens blir avklart på en ryddig måte før utbyggingen starter, forteller han.

POLITISK KONSENSUS OM UTBYGGING AV VINDKRAFT

Sameksistens var også et viktig tema da Høyres, Nikolai Astrup, møtte Arbeiderpartiets, Marianne Sivertsen Næss, til debatt. Advokat i Arntzen de Besche, Aleksander Dypvik Myklebust, ledet debatten.

-Det var en artig samtale, med optimistiske toner fra politikerne. Astrup og Næss var begge klare på at vi bør komme i gang igjen med nye konsesjoner til vindkraft på land. Det tror jeg mange i salen var glade for å høre. Ellers ser det ut til at det er flertall for økonomisk støtte i en eller annen form til de første ordinære havvindprosjektene på norsk sokkel, forteller han.

Når det kommer til subsidier foreslår Myklebust å se nøye på det britene har gjort, som i korte trekk går ut på at staten garanterer en gitt strømpris for de rimeligste og mest effektive prosjektene.

Partner i Arntzen de Besche, Odd-Harald Wasenden, snakket om de regulatoriske prosessene for havvind, og når vi kan forvente å komme skikkelig i gang. Han pekte blant annet på at det opplagte behovet for grundig planlegging nå må avveies mot behovet for fremdrift. Man kan planlegge seg i hjel både nasjonalt og internasjonalt, men for Norge er det nå viktig å komme i gang – og ikke bli stående på perrongen. Han mener konferansen tegner et positivt bilde for utviklingen av havvind i tiden fremover.

-Det er også stor vilje, både i bransjen og blant politikere og myndigheter, til videre utvikling av vindkraft på land. Hvis vi har gode prosesser som ivaretar de lokale hensynene, verdiskapning lokalt, og ikke minst hensynet til naturvern, vil også vind på land medvirke til å dekke økt kraftbehov fremover, forteller han.

Et bransjepanel bestående av sentrale havvindaktører med interesse i arealene som skal åpnes, bidro med sine anbefalinger om hva som skal til for å få Norge i gang i havvindracet.

Kjetil Lund, vassdrags- og energidirektør, NVE

Amund Vik (Ap), statssekretær, Olje- og energidepartementet

Stein Lier-Hansen, administrerende direktør, Norsk Industri

Sjur Bratland, administrerende direktør, Norwep

Roger Pedersen, spesialrådgiver næringspolitikk, NOROG

Odd-Harald Wasenden, partner, Arntzen de Besche

Geir Ove Karlsen, SVP operations and government affairs, Aker Offshore Wind

Arne Eik, business development manager, Equinor

Øyvind Vessia, head of regulatory affairs, market development, Continental Europe, Ørsted

Fullt hus på Høstkonferansen

Det er de senere årene blitt nedlagt en betydelig innsats internasjonalt og i EU for å legge til rette for en hydrogenøkonomi. I 2019 publiserte IEA en rapport om fremtiden til hydrogen. Rapporten demonstrerer rollen som hydrogen kan komme til å spille globalt i det grønne skiftet. I juli 2020 lanserte EU-kommisjonen sin hydrogenstrategi for et karbonnøytralt Europa. Strategien inneholder et rammeverk for politiske tiltak og et veikart for hydrogenutvikling i Europa. I strategien legges det opp til innfasing av hydrogen i tre faser fra 2020 til 2050. Det legges også opp til at det europeiske rammeverket vil utvikles i løpet av de innledende fasene av strategien. EU-kommisjonen identifiserte i 2020 også hydrogen-teknologi som «IPCEI» («Important Project of Common Interest»), noe som gir en unik mulighet til bruk av subsidiering av hydrogenprosjekter innenfor rammene av EUs statsstøtteregelverk.

Også i Norge er det de senere årene blitt nedlagt en betydelig innsats med samme målsetning. Regjeringens hydrogenstrategi ble fremlagt få uker før tilsvarende fra EU-kommisjonen, i juni 2020. I strategien gjennomgås potensialet og de tekniske og kommersielle forutsetningene for produksjon, lagring, distribusjon og bruk av hydrogen i Norge. Også de ulike støtteordningene gjennomgås. Strategien inneholder likevel begrenset med konkret innhold i form av klare mål og tilhørende virkemidler. Som ledd i arbeidet med stortingsmeldingen «Energi for arbeid», varslet derfor Regjeringen at det også ville bli fremlagt et «veikart for hydrogen». Regjeringen inviterte åpent til å komme med innspill til arbeidet med veikart og mer enn 50 aktører responderte.

I stortingsmeldingen som ble offentliggjort 11. juni er hydrogen, i tillegg til vindkraft til havs, fremhevet som en sentral ny næring i den grønne omstillingen. I Kapittel 4.4 i meldingen, «Veikart for hydrogen» gis det en redegjørelse for regjeringens ambisjoner på kort og mellomlang sikt, samt en gjennomgang av virkemiddelapparatet som skal understøtte ambisjonene. «Veikart for hydrogen», (heretter «Veikartet») er ment å gi retningen for den videre satsingen på hydrogen i Norge

I Veikartet oppstiller regjeringen følgende overordnede visjon for 2050:

«Innen 2050 er markedet for produksjon og bruk av hydrogen i Norge godt etablert. Hydrogen brukes som innsatsfaktor der det er den beste løsningen i industriell virksomhet, som brensel i skip og fartøy både i kystnære farvann og til langtransport samt som brensel til tunge kjøretøy på land. Norsk energi- og leverandørindustri og relaterte næringer er internasjonalt ledende på eksport av hydrogen og enkelte hydrogenteknologier og løsninger, og bidrar med høy verdiskaping til gode for det norske samfunn.»

Den overordnede visjonen er brutt ned i ambisjoner på kort sikt (2025) og mellomlang sikt (2030). Regjeringens ambisjon på kort sikt er fokusert på teknologiutvikling innenfor maritim transport, tungtransport og industri, hvor regjeringen har som ambisjon å bidra til markedsintroduksjon, markedsutvikling og utvikling av hydrogenknutepunkter. På mellomlang sikt er ambisjonen at hydrogen skal være etablert som et reelt alternativ innen maritim sektor, hvor de første prosjektene uten behov for offentlig støtte er under planlegging, og at hydrogen modnes ytterligere som et godt alternativ innenfor industrien. Regjeringen vil legge til rette for at ambisjonene nås gjennom et samarbeid med private aktører hvor det er lagt viktige føringer på sentrale områder.



 Regjeringen vil legge til rette for at det på kort sikt etablereres ett til to industriprosjekter med tilhørende produksjonsanlegg for hydrogen. Hensikten er å demonstrere verdikjeder med globalt spredningspotensiale. Det kan her være tale om produksjon av hydrogen ved elektrolyse (grønt hydrogen) og produksjon av hydrogen basert på naturgass med CO2-håndtering (blått hydrogen). Produksjon av blå hydrogen vil være avhengig av tilgang til et CO2-lager, og det er derfor lite sannsynlig at slik produksjonen kan starte før etter 2025. På mellomlang sikt er ambisjonen at det realiseres fullskala hydrogenprosjekter i industrien med teknologi som har vesentlig spredningspotensiale internasjonalt.



. Innenfor transportsektoren vil regjeringen legge til rette for at det på kort sikt etableres fem hydrogenknutepunkter for maritim transport, med mulighet for utvikling av tilknyttede landtransportløsninger. For landtransport ser regjeringen først og fremst for seg at hydrogendrift kan bli aktuelt for større kjøretøy der batteriteknologien ikke strekker til. På mellomlang sikt vil regjeringen bidra til at det utvikles et nettverk av geografisk spredte og behovsbaserte hydrogenknutepunkter som vil kunne betjene både sjø- og landtransport. Det legges til grunn at etterspørselen fra hydrogenknutepunkter i oppstartsfasen vil være begrenset, og at modulære produksjonsanlegg for grønt hydrogen vil være velegnede. Regjeringen vil på mellomlang sikt også bidra til at hydrogenfartøy blir et konkurransedyktig og sikkert alternativ for skipsfart i norske farvann og nærskipsfartsområder.



 Tilrettelegging for teknologiutvikling med spredningspotensiale står helt sentralt i Veikartet. Regjeringen vil støtte opp under teknologiutvikling gjennom pilotering og demonstrasjonsprosjekter. Ut over tiltakene som allerede er omtalt vil regjeringen på kort sikt også legge til rette for at det etableres fem til ti pilotprosjekter for utvikling og demonstrasjon av nye og mer kostnadseffektive hydrogenløsninger- og teknologier. Prosjekter innenfor maritim transport, tungtransport på vei og industri er særskilt fremhevet.



 På mellomlang sikt vil regjeringen bidra til at norsk hydrogenvirksomhet knyttes opp mot utviklingen av et marked for hydrogen i Europa. I Veikartet legges det til grunn at etableringen av eventuell hydrogeneksport fra Norge vil være en kommersiell beslutning som markedsaktørene tar, og at norske myndigheters bidrag eventuelt begrenses til videreutvikling av systemet for transport og lagring av CO2 på norsk sokkel.



 Regjeringen vil på mellomlang sikt bidra til en utvikling som muliggjør at bruk av hydrogen utgjør et konkurransedyktig alternativ til fossil energibruk.

Veikartet bygger hovedsakelig på det eksisterende virkemiddelapparatet - som må understøttes gjennom årlige budsjettvedtak. Det er imidlertid en interessant nyhet at Regjeringen varsler at den vil vurdere såkalte «Contracts for Difference» (CfD) som et aktuelt virkemiddel. Slike kontrakter utgjør en er velkjent subsidiemodell internasjonalt, hvor avvik fra en avtalt referansepris kompenseres av det offentlige.

Vi gir i det følgende en kort oversikt over de mest sentrale virkemidlene. En mulig utvikling av CfDer kommer vi tilbake til avslutningsvis.

En gradvis opptrapping av 

 innenfor kvotepliktig sektor, som indirekte vil øke konkurransekraften til hydrogen og andre lavutslippsløsninger, står sentralt i Veikartet. Kvotemarkedet vil gradvis strammes til samtidig som det i regjeringens klimaplan for 2021-2030 er varslet at CO2-avgiften, som i dag er på 590 kroner/tonn, vil øke til 2000 kroner/tonn frem mot 2030. Også betydningen av 

avgiftsfordelene for hydrogenkjæretøy fremheves

. Disse ordningene vil bli videreført til 2025 eller 50 000 kjøretøy.

Sentralt i Veikartet står videre en rekke støtteordninger, som først og fremst retter seg mot forskning, utvikling og markedsintroduksjon av hydrogenteknologier. Støtteordningene som driftes av Enova, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge er sentrale. Det omfatter også deres felles satsing på miljøvennlige energiteknologier gjennom PILOT-E ordningen, og deres samkjøring og koordinering innenfor hydrogenområdet gjennom HEILO-samarbeidet. I tillegg kommer Grønn plattform, som er en støtteordning som driftes som et samarbeid mellom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva. For demonstrasjonsprosjekter, som er en viktig del av Veikartet, er det særlig Enovas støtteordninger og tilsvarende fra Innovasjon Norge som er sentrale.

Regjeringen vil som en del av veikartet også opprette et eget forskningssenter for hydrogen og ammoniakk. Senteret skal etableres så raskt som mulig og er tildelt midler over statsbudsjettet.



 fremheves i Veikartet også som et sentralt virkemiddel. Det offentlige bruker nesten 600 mrd. kroner til innkjøp hvert år og har således betydelig påvirkningsmulighet. Regjeringen vil utarbeide en handlingsplan for å øke andelen av klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon. Transport og lav- og nullutslippsløsninger er blant de områdende hvor offentlige anskaffelser er vurdert å være et særlig egnet virkemiddel til å fremme det grønne skiftet.

VEIEN VIDERE – POLITIKK, TEKNOLOGI OG JUSS

Veikartet inngår i en stortingsmelding som først vil komme til behandling i Stortinget etter høstens valg. Det vil derfor være neste Storting (og eventuelt regjering) som vil følge opp meldingen. De umiddelbare reaksjonene fra politisk hold har i hovedsak vært positive, og kritikken har først og fremst gått ut på at Regjeringen ikke går langt nok i Veikartet. Dette har også vært den klare reaksjonen fra bransjeaktørene – som har hatt en høyere forventning til omfang og klarhet i virkemiddelapparatet.

Det er likevel grunn til å forvente at stortingsmeldingen og Veikartet vil legge sentrale føringer for den videre utviklingen av teknologi, produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen i Norge i tiden fremover. Som det har fremgått, er det mye som skal utvikles videre med utgangspunkt i Veikartet.

I et rettslig perspektiv står på kort sikt særlig statsstøtterettslige spørsmål sentralt. Reglene om statsstøtte legger føringer for hvordan virkemiddelapparatet kan utformes. Det er også meget viktig fra et aktørperspektiv ettersom eventuell ulovlig støtte må betales tilbake.

I et rettslig perspektiv følger vi også med stor interesse en eventuell utvikling av et regime for Contracts for Difference (CfDer). Innenfor rammen av statsstøttereglene står myndighetene fritt med hensyn til å utforme et slikt regime og vi tror dette kan være et svært hensiktsmessig virkemiddel. Hovedpoenget i en CfD-mekanisme er at kostnaden til en innsatsfaktor (som kan identifiseres både på produsent/leverandørsiden og på konsumentsiden) avregnes mot en referansepris – som eksempelvis kan være kraftkostnader eller kostnader til fossil brensel. Positiv differanse utbetales aktøren, mens negativ differanse (dersom referanseprisen er høyere enn kontraktsprisen) innbetales til staten. Dermed vil de beste prosjektene (innenfor rammen av tildelingskriteriene) vinne frem – med det laveste budet i en auksjonsrunde om kontraktstildeling. CfDer kan utformes for stimulans av en rekke ulike målsettinger.

Regjeringen tar som gjengitt sikte på å etablere fem «hydrogenknutepunkter» for maritim transport. Dette er langt færre enn antallet prosjekter som allerede er kjent i Norge. En første observasjon er dermed at ikke alle aktører kan forvente å vinne frem med støtte. Dersom myndighetene går videre med utvikling av et CfD-regime kan man imidlertid oppnå reell og god konkurranse om støtte – der gode prosjekter vinner frem.

Hvis den politiske viljen er til stede vil det bli behov for både lov- og forskriftsvedtak for å etablere et CfD-regime. Det er viktig at et eventuelt system utformes på en transparent og forutsigbar måte og at man finner frem til treffsikre kriterier for prekvalifisering og tildeling av kontrakter. Dette er et felt hvor aktørene bør forholde seg aktive så tidlig som mulig.

Nyhetsbrev: Regjeringens "veikart for hydrogen" - veien til en hydrogenøkonomi?

Further, and particularly noteworthy, are the plans for development of offshore wind on the Norwegian Continental Shelf (the “NCS”). To that end, in addition to the white paper, the Government issued proposals for amendments to the Offshore Energy Act 2010 and the Offshore Energy Regulation. Further, a guidance to the application processes was issued.


The Ministry of Petroleum and Energy sees the following as the near-to-mid-term future for the Norwegian energy sector, with 2021-2030 as the horizon:

An increase in domestic production of electricity to 169 TWh in 2030, up from approximately 154 TWh in 2020. Consumption is expected to increase to 155 TWh in 2030, up from 137 TWh. Licencing of new onshore wind projects is set to continue when a number of statutory changes have been passed in 2022-2023.


Commercial-term development of the offshore wind area Sørlige Nordsjø II. Sørlige Nordsjø II is located near the border with Denmark, not far from the Ekofisk field. No subsidies are foreseen to be given, as The Ministry believes commercial development should be feasible with bottom-fixed installations.


Development of the offshore wind area Utsira Nord, with a Government-sponsored support scheme. Utsira Nord sits south of Bergen, and is expected to be constructed using floating turbines due to the considerable sea depth.


Strengthening the grid both onshore and offshore. State-owned TSO Statnett will be appointed as operator of new grid infrastructure offshore. The development of offshore wind grid infrastructure will be explored further in the coming months. The point of departure is that the users (i.e. offshore wind developers) will finance the infrastructure.


A major push for the production, utilisation and export of domestically produced hydrogen. The Ministry has drafted a “roadmap for hydrogen”, which sets out the short term (2025) and mid-term (2030) ambitions to be achieved through a cooperation between the public and private sector. The short term ambitions focus on the maritime sector, on production facilities for blue hydrogen and pilots for developing and demonstrating new technology, while the mid-term ambitions focus on the logistics, full scale production of blue hydrogen with CCS, and market opportunities in Europe for produced hydrogen. The white paper further outlines the policy instruments to be applied by the Ministry to support the ambitions, including initiatives to apply Contracts for Difference (CfDs).


Continued exploration and production of oil and gas. New licencing rounds will be held as planned. The start of production on giant oil field Johan Sverdrup has resulted in a net increase in Norwegian domestic production since 2019. Production is expected to continue to increase until the mid-2020s. The petroleum industry will be subject to an effective total carbon tax (including the EU-ETS) of 2000 NOK/200 EUR per tonne in 2030.

A link to the government press release can be found 

The immediate reactions to the white paper have been reasonably positive. Parliamentarians, organizations, academics and business will scrutinize and debate the presented white paper in the weeks and months to come. Arntzen de Besche is looking forward to participating in this process.



About the white paper format: A white paper is primarily a plan. Without corresponding decisions by the Government or Parliament, little changes with immediate effect. A white paper can nonetheless set in motion extensive debate. Further, its handling in Parliament often results in parliamentary decisions and requests that are binding and sets the course for the detailed regulation and hard policies to come.

The Norwegian Government presents updated plans for the energy sector: Offshore wind and hydrogen central new components in green transition

Aleksander er spesialisert i grensekryssende energirett, konstitusjonell rett og internasjonal rett/folkerett, herunder internasjonal investeringsrett (BITs og IIAs) og generell handelsrett. I Arntzen de Besche har Aleksander vært rådgiver på saker knyttet til mellomstatlige kraftkabler og gassrør, energiprosjekter på land, samt drift og utvikling av norsk kontinentalsokkel. Han har videre bistått stater og sentralregjeringer i lavinntektsland/mellominntektsland med oppbygningen og reguleringen av og energisektoren i landene, herunder i forhandlinger med eksisterende og nye lisenshavere og investorer.

Aleksander har lang erfaring fra norsk politikk, blant annet som rådgiver på Stortinget. Granskninger og parlamentariske høringer omgitt stor offentlig interesse er blant Aleksanders kompetanseområder. Som rådgiver for lavinntektsland/mellominntektsland med fremvoksende energisektor har han bygget kapasitet og kompetanse i landenes embetsverk, på direktorat- og departementsnivå. Aleksander holder jevnlig manuduksjoner i folkerett for studenter ved UiO og UiB.

Med sin blanding av sektorspesifikk juridisk ekspertise og bakgrunn fra politikken er Aleksander særlig kvalifisert til å bistå på grensekryssende energiprosjekter og på alle aspekter knyttet til investeringer i fremvoksende økonomier.

Kontaktinformasjon

+47 952 67 484

adm@adeb.no

+47 23 89 40 00

Kompetanseområder