logo

Nyhetsbrev: Regjeringen med planer om å hente inn mer til fellesskapet, når naturressurser stilles til rådighet

Regjeringen presenterte 28. september 2022 sine planer om å hente inn til fellesskapet mer av verdiene som skapes når naturressurser stilles til rådighet. Gjennom innføring av grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft, økning i grunnrenteskatten på vannkraftproduksjon og en ekstraordinær avgift på vind- og vannkraft grunnet de svært høye strømprisene ønsker regjeringen å øke skatteinntektene med ca. 33 milliarder kroner årlig.

1. Vannkraft

1.1 Grunnrenteskatten

1.1.1 Økning av grunnrenteskattesatsen

Regjeringen foreslår å øke den formelle grunnrenteskattesatsen til 57,7 %.
Ettersom selskapsskatten beregnes før grunnrenteskatt på vannkraft og kommer til fradrag i grunnlaget for grunnrenteskatten, vil den effektive grunnrenteskattesatsen etter økningen være 45 %. Marginalskatten (grunnrenteskatt og selskapsskatt) samlet blir dermed 67 %. Til sammenligning er marginalskattesatsen for særskattepliktige selskaper i petroleumsvirksomhet 78 %.

Forslaget vil øke skatteinntektene med ca. 11 milliarder kroner.

1.1.2 Effekt for kommunal eiendomsskatt

Grunnrenteskatten på vannkraft trekkes fra i grunnlaget for kommunal eiendomsskatt. Den økte grunnrenteskatten som regjeringen foreslår, vil derfor innebære redusert eiendomsskatt til kommunene. Siden fradraget for grunnrenteskatt ved beregning av eiendomsskattegrunnlaget fastsettes som et gjennomsnitt over 5 år, vil ta noe tid før den negative effekten av økt grunnrenteskatt materialiserer seg fullt ut for kommunene. Den økte grunnrenteskatten vil imidlertid ikke få betydning for kommunal eiendomsskatt på kraftverk der eiendomsskatten fastsettes etter minimums- eller maksimumsreglene (som danner et gulv og et tak for eiendomsskattegrunnlaget) i eiendomsskatteloven.

1.2 Høyprisbidrag på vind- og vannkraft

Regjeringen foreslår videre å innføre et såkalt høyprisbidrag der satsen settes til 23 % av kraftpris som overstiger 70 øre per kWh. Høyprisbidraget utformes som en særavgift til staten.

Regjeringen anslår på usikkert grunnlag at høyprisavgiften vil øke skatteinntektene med ca. 16 milliarder kroner årlig.

Høyprisbidraget skal gjelde fra 28. september 2022 for vannkraftverk med generatorer med en påstemplet merkeytelse på minst 10 000 kVA. Fra 1. januar 2023 skal høyprisbidraget omfatte vannkraftverk på minst 1 MW og vindkraftverk som er konsesjonspliktige etter energiloven. Mini- og mikrokraftverk omfattes således ikke.


Særavgiften skal beregnes separat for:

  • kraft som verdsettes til spotmarkedspris
  • konsesjonskraft
  • egenkraft
  • kraft i henhold til uttaksrett
  • øvrige kontrakter samlet (eks. bilaterale avtaler og finansielle kontrakter)

All kraftproduksjon vil være avgiftspliktig. Høyprisbidraget beregnes på grunnlag av de faktiske prisene som den avgiftspliktige har oppnådd.

Eieren av kraftverket er avgiftspliktig for høyprisbidraget og ansvarlig for å rapportere og betale avgiften til Skatteetaten. For produksjonsfellesskap som ikke er egne skattesubjekter etter skatteloven § 2-2 (2) og der kraften tilfaller deltakerne, legges avgiftsplikten på den enkelte deltaker som tar ut kraften.

Regjeringens forslag innebærer at høyprisbidraget ikke skal være fradragsberettiget i selskapsskatten. Regjeringen vil i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 legge fram forslag til endring i skatteloven for lovfeste dette. Regjeringen legger også til grunn at høyprisbidraget ikke vil komme til fradrag i grunnrenteskatt og eiendomsskatt. Begrunnelsen for det er at høyprisbidraget ikke er en driftskostnad som regulært følger av kraftproduksjon.

1.3 Opprinnelsesgarantier

Regjeringen foreslår at inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier inkluderes i grunnrenteskattegrunnlaget for vannkraft fra 2023. Skatteinntektene anslås av regjeringen til ca. 1 milliard kroner årlig.

1.4 Konsesjonskraft

Mange kommuner og fylkeskommuner har for tiden høye inntekter fra salg av sin konsesjonskraft. Regjeringen foreslår et ettårig trekk i rammetilskuddet på til sammen 3 milliarder kroner i 2023 fra kommuner og fylkeskommuner med inntekter fra konsesjonskraft og som ligger i områdene med høyest priser. Med det legger regjeringen opp til at deler av de ekstraordinære inntektene kommunene nå har fra konsesjonskraft deles med felleskapet.

2. Grunnrenteskatt for landbasert vindkraft

Regjeringen foreslår å innføre grunnrenteskatt for landbaserte vindkraftverk fra 2023. Den formelle grunnrenteskattesatsen settes til 51,3 %, hvilket innebærer en effektiv grunnrenteskattesats på 40 % siden grunnrenterelatert selskapsskatt kommer til fradrag i grunnlaget for grunnrenteskatten (tilsvarende som for petroleums- og vannkraftnæringene). Marginalskattesatsen blir således ca. 62 %. Til sammenligning innebærer regjeringens forslag omtalt ovenfor at er marginalskattesatsen for vannkraft økes til 67 %, mens marginalskattesatsen for særskattepliktige selskaper i petroleumsvirksomhet er 78 %.

Regjeringen foreslår at grunnrenteskatteplikten skal gjelde for landbaserte vindkraftanlegg som er konsesjonspliktige etter energiloven. Det vil si anlegg som har mer enn 5 turbiner eller en samlet installert effekt på 1 megawatt (MW) eller mer.

Regjeringen legger opp til at grunnrenteskatten skal utformes som en kontantstrømskatt. Det innebærer at inntekter og investeringer skattlegges løpende i det året de innvinnes/pådras, tilsvarende som vi kjenner det fra petroleums- og vannkraftnæringene.

På usikkert grunnlag anslår regjeringen at inntekten fra grunnrenteskatt på landbasert vindkraft for 2023 vil beløpe seg til ca. 2,5 milliarder kroner.

Regjeringen anslår at kommunesektorens inntekter for inntektsåret 2023 vil være i underkant av 1,3 milliarder kroner, tilsvarende 50 % av de anslåtte grunnrenteskatteinntektene. Inntektene bokføres i 2024.

  • Produksjonsavgiften, som betales til vertskommunene uten videre fordeling, økes fra 1 til 2 øre/kWh og gjøres fradragsberettiget i fastsatt grunnrenteskatt. Med en sats på 2 øre/kWh, anslås produksjonsavgiften å gi vertskommunene om lag 334 millioner kroner i påløpte inntekter i 2023.
  • En ny naturressursskatt som skal inngå i inntektsutjevningssystemet, innføres. Naturressursskatten foreslås satt til 1,3 øre/kWh, der 1,1 øre går til kommunene og 0,2 øre går til fylkeskommunene, og anslås å gi kommunesektoren om lag 217 millioner kroner i påløpte inntekter i 2023. Naturressursskatten gjøres fradragsberettiget i fastsatt grunnrenteskatt.
  • En ekstrabevilgning som fordeles etter nøklene i rammetilskuddet til kommunene sikrer at kommune¬sektoren får den fastsatte andelen av det offentliges inntekter fra grunnrenteskatten. For inntektsåret 2023 anslås det at ekstrabevilgningen vil utgjøre drøyt 700 millioner kroner.
    Forslaget vil innføring av grunnrenteskatt for landbasert vindkraft skal sendes på høring innen utgangen av 2022.

3. Politiske implikasjoner og mulige effekter for nye prosjekter innen kraftsektoren

Med utgangspunkt i dagens høye kraftpriser er det ikke overraskende at det gjøres politiske grep for å stimulere en omfordeling av «superprofitt» for kraftprodusenter. De samlede endringene som det legges opp til er imidlertid svært omfattende. Innføringen av en grunnrenteskatt med en sats på hele 40% innebærer en svært betydelig skatteskjerpelse. Vi stiller oss spørrende til om ikke en lavere grunnrenteskattesats i første omgang hadde vært mer fornuftig i lys av den rådende energisituasjonen og det store behovet for bygging av nye kraftverk. I en tid der det er sterkt og økende behov for ny kraftproduksjon, er det risiko for at tiltakene svekker investeringsviljen – og evnen. Dette kan i sin tur gå ut over samfunnets utsikter til å lykkes med rask elektrifisering og energiomlegging i det grønne skiftet.

Imidlertid har det største problemet for nye prosjekter innen landbasert vind de siste årene vært stor lokal motstand mot nye utbygginger. Med virkning fra 1. juli 2022 ble det innført en produksjonsavgift på ett øre per kilowattime, som uavkortet tilfaller vertskommunen der vindkraftverket står.

Regjeringen foreslår at denne avgiften dobles, til to øre per kilowattime. Inntektene til vertskommunene vil med dette dobles, og gi en gulrot til kommuner som sier ja til nye vindkraftprosjekter. Dette vil øke sannsynligheten for at nye landbaserte prosjekter får tilslutning fra vertskommunene og kan dermed i en viss grad motvirke den samlede negative effekten for investeringsutsiktene fremover.

Eksempel: Effekten for Smøla kommune av produksjonsavgiften*

Smøla vindkraftverk – produksjon per år: 355,3 GWh
Foreslått produksjonsavgift: 2 øre per KWh
Estimert proveny for Smøla kommune per år: 7 106 000 kroner
Effektiv økning i proveny per år: 3 553 000 kroner

*Naturskatten er ikke hensyntatt her og vil øke provenyet til kommunen ytterligere