logo

Det holder ikke å bare forstå jussen

-Vi som jobber med teknologibedrifter må også forstå forretningsideen, markedet og virkeligheten disse selskapene lever i, forteller Tommy Dahlen, partner og leder av teknologiavdelingen i Arntzen de Besche. I dag jobber de tett på sentrale innovasjons- og forskningsmiljøer og har en unik innsikt i kompleksiteten i produktene, og markedet de operer i.

I løpet av de siste årene har teknologiavdelingen gått fra å være en støttefunksjon til å bli en selvstendig avdeling med egne prosjekter og klienter. Rekrutteringen av Marianne Lutterloh Ljones og Christopher Hestnes fra større advokatfirmaer i Oslo har vært et viktig ledd i dette.

Sammen med Tommy utgjør de kjernen i teamet på totalt seks personer, som holder til på Trondheimskontoret. Som et fullintegrert firma, rommer likevel teamet langt flere personer som i større eller mindre grad jobber med teknologirelaterte saker, både fra kontoret i Trondheim, Oslo og Stavanger.

I løpet av det siste tiåret har de jobbet særlig tett mot oppstarts- og forskningsmiljøene knyttet til regionens største innovasjonsinstitutter, som også utgjør noen av de største klientene.

- Vi har investert mye tid i å forstå prosjektene, forskningsmålene og alt det som ikke er juridisk, men som påvirker de ulike kontraktene. I tillegg har vi jobbet mye pro bono, opprettet juridiske klinikker og tilbudt lavterskeltilbud for rådgivning for de som er i oppstartsfase, forteller Tommy.

En del av dette arbeidet knytter seg til innovasjonsmiljøene Mesh i Oslo, og Digs i Trondheim, som de har hatt en samarbeidsavtale med siden 2019.

Ønsker at selskapene skal lykkes

-Hvorfor har det vært så viktig for dere å investere tid i disse miljøene?

- Det handler både om en genuin interesse for teknologi, men også vissheten om at innovasjon og teknologiske gjennombrudd er en forutsetning for å løse en del av de utfordringene verden står overfor. Vi jobber for eksempel mye med deep-tech, altså dyp og komplisert innovasjon innenfor områder som molekylærbiologi, materialteknologi og medisinteknologi – for å nevne noe. Dette er komplekse områder som har stor påvirkning på samfunnet vi lever i. Vi vil gjerne bidra til å hjelpe dem frem og se at de lykkes, forteller Tommy.

Han har i tillegg til rollen advokatrollen også vært ansatt som universitetslektor ved NTNU, Institutt for Industriell Økonomi og Teknologiledelse. Her jobbet han tett med studentene ved NTNU School of Entrepreneurship, og var også delaktig i etableringen av DIGS og andre innovasjonsarenaer i Midt-Norge og Oslo.

Fallgruver for oppstartsselskaper

-Det kan sitte langt inne å bruke advokater for selskaper som er i oppstartsfasen. Hva er det dere kan bidra med i tidligfase?

-Det er særlig to områder vi jobber mye med. For det første kan vi sørge for at de jobber med de riktige folkene, og at de velger de riktige partnere. Det gjør vi blant annet gjennom å sette opp vilkår og betingelser som tiltrekker seg de riktige folkene. Vi har også god kunnskap om ulike aktører i markedet, både etablerte og de i tidligfase, som kan være av verdi for det enkelte oppstartsselskapet å vite om, sier Marianne.

- I tillegg til dette jobber vi generelt med kontraktsarbeidet og grunnleggende strukturer og organisering, og her er vår erfaring at det blir billigere å bruke advokat dersom de involverer oss tidlig i prosessen, sier hun.

Er det noen konkrete fallgruver selskaper bør være særlig oppmerksomme på?

-Det er litt det samme som vi har vært inne på, å sørge for at folk jobber sammen med riktig folk. Og så har vi det som er knyttet til rettighetssidene og hva som er «mitt», «ditt» og «vårt» og hva som skjer med et samarbeid i en vekstfase, med forretningsavtaler og lisensavtaler. Dette har vi jobbet mye med, og vi vet hva som fungerer og hva som ikke fungerer, forteller Christopher.

-Som advokater har vi mulighet til å se bedriftene utenfra, trekke de lange linjene og si noe om sannsynligheten for hva som kan skje fremover i tid. Vi tar med oss erfaringen de har hatt, og hvordan den kan dedikere fremtiden. Vi må være nære nok til å forstå hva det går i, og ha distanse nok til å se tilstrekkelig langt fremover, legger Tommy til.

Bistår gjennom hele livssyklusen til selskapene

Teamet har et bredt nedslagsfelt innenfor teknologi og bistår i alle saker som har en side til teknologi, innovasjon og digitalisering.

-Det juridiske arbeidet knytter seg ofte til GDPR, patenter, konkurranseklausuler, fisjoner og nye forretningsmodeller. Vi bistår jevnlig norske og utenlandske selskap med oppkjøp av tech-bedrifter, eller produkter og tjenester som har en side til teknologi, forteller Marianne.

De bistår gjennom hele livssyklusen til selskapene, fra forskning- og utviklingsdelen, til kommersialiseringsbiten og med salg av selskapet.

- SINTEF er vår største kunde både på forsknings- og utviklingsdelen, og på kommersialiseringsbiten. I tillegg har vi rammeavtaler med NTNU om forvaltning av rettigheter. Vi jobber med alt fra flykonstruksjoner til avisingsanlegg og hydrogenanlegg, for å nevne noe, sier Tommy.

Christopher forteller at store deler av arbeidet går med på å gi råd til klienter i kapitaliserings- og salgsprosesser, særlig der hvor selskapenes teknologi og innovasjoner er verdifulle aktiva.

-Sammen med vår transaksjonsavdeling er vi i stand til å yte svært spesifikk ekspertise i transaksjoner med tunge teknologisnitt, sier han.

-I tillegg gjør vi jo selvsagt alt av «nuts and bolts»-arbeid som våre klienter måtte ha behov for, slik som distribusjonsavtaler, leverandøravtaler, salgsavtaler, lisensavtaler, bruksvilkår og personvernerklæringer, samt daglig rådgivning om teknologi og IP-spesifikke rettslige spørsmål som våre klienter måtte ha, legger han til.

Klima, miljø og bærekraft i vinden

Klimautfordringene krever nye teknologiske løsninger raskt. Med kontor i Norges teknologihovedstad, merker dere en endring i fokus og type oppdrag her?

-Vi ser at både gjeldende regelverk, forbrukere og samfunnet generelt stadig krever «grønnere» løsninger, og mer åpenhet rundt produksjon, organisering og samarbeid. Det produseres mye lovgivning på EU-nivå som norske virksomheter må forholde seg til enten ved at regelverket tas inn i EØS-avtalen og inkorporeres i norsk rett, eller fordi virksomhetene ønsker å rette seg mot det europeiske eller internasjonale markedet hvor særskilte krav gjelder. Her begynner vi å få god erfaring med å hjelpe virksomhetene med å få oversikt, forteller Marianne.

Ønsker en kvalitativ bærekraftig vekst

Dere kan vise til sterk utvikling så langt, hvor går dere herfra?

-Vi har nå gått fra å være en og to, til seks medarbeidere. Vi jobber hele tiden bevisst og analyserer hva vi har og hva vi ønsker. Vi har funnet de beste ressursene til å bekle de rollene. Vi har fordelt ansvar for faglig utvikling innenfor de ulike rettsområdene på hver enkelt advokat, dermed jobber vi tverrfaglig innad i gruppen. Det handler om å spille på de styrkene vi har – en form for godfot-teori. Man skal ikke være god på alt, det er helt meningsløst, sier Tommy.

Godfotteorien er ifølge teamet godt innarbeidet i hele firmaet.

- Det betyr at i de mest komplekse tvistesakene og transaksjonene, så kan vi koble på mennesker som har lang erfaring med nettopp dette, slik at vi sammen på best mulig måte kan ivareta våre klienters behov – og hvor vi får konsentrere oss om å utvikle og utnytte vår teknologirettslige kompetanse. Et eksempel på dette er at vi i teknologimiljøet sjeldent blir bundet opp i langvarige og svært ressurskrevende tvistesaker, og dermed kan vi tjene flere klienter på en bedre måte, sier Christopher.

-Vi skal vokse «slow and steady», og bruke tid på å utvikle de ressursene vi har for at de skal bli de beste versjonene av seg selv. Vi ønsker kvalitativ bærekraftig vekst, der alt skal være over snittet bra, sier Tommy.

Nyhetsbrev

Vil du motta relevante nyheter og invitasjoner på e-post?