Konkurranserett og statsstøtte 

Offentlige anskaffelser

EØS-retten har i dag stor betydning på de fleste områder, fra regulering av finansmarkeder til anskaffelser av velferdstjenester. Våre advokater yter jevnlig bistand til klienter på EØS-rettslige spørsmål og forståelsen av direktiver og forordninger som er inntatt i EØS-avtalen. Vår erfaring fra disse sakene er at EØS-retten ofte reiser utfordringer i forholdet mellom nasjonale regler og EØS-avtalens regler om de fire frihetene samt reglene om konkurranse, statsstøtte og anskaffelser. Utredningen understøtter dette og har en god omtale av bl.a. det såkalte EØS-etterslepet.

Vi noterer oss følgende fra utredningen:

Ett av de mest omdiskuterte temaene er hvor stort handlingsrom Norge har innenfor EØS-avtalen. Med andre ord, spørsmålet om i hvor stor grad EØS-avtalen påvirker Norges politikk og regelverk på områder omfattet av avtalen. EØS-avtalen, og Norges tilhørende handlingsrom, forplikter ikke bare Norge, men også våre europeiske handels- og samarbeidspartnere til å følge de samme spillereglene. Sagt med andre ord så setter EØS-avtalen tilsvarende begrensninger på hvordan myndigheter i EU kan kreve at avtalen skal følges opp. Dette er en viktig påminnelse fra utvalget (se side 98).



Det såkalte EØS-etterslepet blir også kommentert. Utvalget viser til at det store antallet av EU-rettsakter som ikke er innlemmet i EØS-avtalen fører til en økt risiko og usikkerhet for manglende overholdelse av regelverk for norsk næringsliv. For å sikre at EØS-avtalen fungerer til sitt formål, må avtalen oppdateres og utvikles i takt med EU-utviklingen. En manglende oppfølgning vil gå på bekostning av "grunnplanken i norsk næringspolitikk" (se side 243). Det foreslås tiltak for å redusere forsinkelser i vurderingen av om EU-rettsakter er EØS-relevante. Videre varsles det om at å anse en forsinket innlemmelse i EØS-avtalen som et slags "handlingsrom" som mindre akseptert i EU nå enn tidligere.



Utredningen tar også opp viktige synspunkt knyttet til næringspolitikk. Særlig blir betydningen av norske virksomheters konkurransekraft belyst. Siden EU bruker den grønne næringspolitikken til å støtte strategiske sektorer, øke konkurransekraften i egen industri og beskytte mot illojal konkurranse, peker utvalget på at norske virksomheter må ha like rammevilkår for å sikre konkurransedyktighet (se side 242). Flere tiltak for å sikre næringslivets interesser, blir foreslått.



For næringslivet er det også viktig å være oppmerksom på at reguleringer fra EU som ikke betraktes som EØS-relevante, likevel kan ha betydning for det indre markedet til EU/EØS. Dette gjelder spesielt i forbindelse med konkurranserett (se side 244). Manglende oversikt om dette kan få negative konsekvenser. For å unngå dette, er det viktig å være godt oppdatert på utviklingen av regelverk som kommer fra EU og hvordan dette forholder seg til EØS-avtalen og/eller det indre marked (se side 244).


Målet med utredningen var å undersøke om det finnes alternativer til EØS-avtalen og forholdet til EU. Det var avgrenset mot å undersøke alternativet om å bli medlem av EU. Utredningen slår fast at vi vil være knyttet til EU og banalt nok at EØS-avtalen er en folkerettslig forpliktelse vi er nødt til å følge. 

Utvalget har også sett på erfaringene Storbritannia, Sveits og Canada har fra sine former for samarbeid med EU. I rapporten gis også konkrete råd om hvordan norske interesser kan ivaretas best mulig gjennom EØS-avtalen, på en rekke områder inkludert nærings- og arbeidsliv; energi, klima og miljø; og utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Flere av våre advokater har tidligere arbeidet ved EU/EØS-institusjoner, og har god erfaring med håndtering av saker overfor ESA, EFTA-domstolen og EU-kommisjonen. Vi bistår deg derfor gjerne med å håndtere og diskutere alle typer EØS-rettslige spørsmål.


Ny og grundig utredning om Norges erfaringer fra EØS-samarbeidet de siste ti årene

Dette er første gang EMD tar stilling til spørsmålet om i hvilken grad stater er forpliktet til å beskytte innbyggere mot virkingene av menneskeskapte klimaendringer. Det har vært stor spenning knyttet til utfallet, ettersom de kan gi betydningsfulle avklaringer og retningslinjer for pågående og fremtidige saker. To av klagene, 

Duarte Agostinho m.fl. mot Portugal og Norge m.fl.

 (no. 39371/20), ble avvist på bakgrunn av prosessuelle forhold.

Den interessante avgjørelsen kom i saken 

Verein KlimaSeniorinnen Schweiz m.fl. mot Sveits

 (no. 53600/20), hvor EMDs storkammer ga en sveitsisk forening bestående av eldre kvinner medhold i sin klage mot Sveits. Hovedspørsmålet var om staten hadde forsømt sin plikt til å beskytte retten til respekt for privatliv etter EMK artikkel 8. Klagerne argumenterte for at Sveits ikke hadde tilstrekkelige, bindende reguleringer for hvordan staten skulle redusere klimagassutslipp og konsekvensene av dette. Klagerne fremhevet særlig den negative innvirkningen økende forekomst og intensitet av hetebølger har på deres liv og helse.

I sin begrunnelse fremhevet EMD at den sveitsiske prosessen med å etablere et relevant nasjonalt regelverk for klimaendringer led av kritiske mangler, og at myndighetene hadde unnlatt å kvantifisere nasjonale utslippsbegrensninger av klimagasser gjennom karbonbudsjett eller liknende. På denne bakgrunn konstaterte EMD brudd på artikkel 8 i EMK og slo med dette fast at retten til et levelig klima er en EMK-beskyttet rettighet som potensielt kan forfølges av domstolene. Selv om EMD anerkjenner at nasjonale myndigheter har et vidt skjønn knyttet til gjennomføring av lovgivning og tiltak, mener domstolen at sveitsiske myndigheter ikke har handlet i tide og på en hensiktsmessig måte for å utarbeide, utvikle og implementere relevant lovgivning og tiltak i denne saken.

Vil kunne få konsekvenser også for næringslivet

Avgjørelsen kan og bør anses som en oppfordring til stater til å gjennomgå og evaluere egne reguleringer. Det faktum at stater kan bli holdt ansvarlig for ikke å sikre et levelig klima for sine borgere, vil antakeligvis også få mer eller mindre direkte konsekvenser for næringslivet. Dette aktualiseres særlig i kombinasjon med nye rapporteringskrav og aktsomhetsplikter, gjennom blant annet Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD).

Fra et norsk ståsted, blir det også spennende å se utfallet i den norske klagesaken 

 (no. 34068/21), som er én av flere saker som EMD har utsatt behandlingen av, i påvente av avgjørelsene i de tre klimasakene.

Historisk dom fra EMD

Ida jobber hovedsakelig med konkurranserett, offentlige anskaffelser og EU/EØS-rett.

Ida skrev sin masteroppgave som vitenskapelig assistent på Senter for Europarett ved Universitetet i Oslo. Masteroppgaven hadde tittelen «Om den prosessuelle aktivitetsplikten i forbrukersaker». Den undersøkte hvilken betydning EU/EØS-rett kan ha ved gjeldsinndrivelse mot forbrukere i norsk rett. Samtidig med masteroppgaven, var Ida medredaktør i tidsskriftet EuroRett.

Kontaktinformasjon

+47 938 47 451

iht@adeb.no

+47 23 89 40 00

Kompetanseområder

Konkurranserett og statsstøtte

Offentlige anskaffelser

Ida Henriette Toftner

Aktuelt

Ny og grundig utredning om Norges erfaringer fra EØS-samarbeidet de siste ti årene

Historisk dom fra EMD

Nyhetsbrev