M&A 

Skatt og avgift

Kruse Smith-modellen innebærer at den ansatte inviteres til å kjøpe aksjer i arbeidsgiver der kjøpesummen gjøres opp i en kontantdel og en selgerkreditt. Den ansatte kan kjøpe aksjene direkte eller gjennom et holdingselskap. Kjernen i modellen er en gjensidig rett og plikt til å gjøre opp selgerkreditten i fremtiden med de samme aksjene som kjøpes av den ansatte, der eventuell gevinst beskattes som kapitalgevinst. Dersom aksjene i mellomtiden har fått lavere verdi vil den ansattes kontantdel av kjøpesummen først motregnes mot selgerkreditten, før resterende selgerkreditten gjøres opp mot øvrige aksjene. Dersom disse resterende aksjene har lavere verdi enn selgerkreditten vil overskytende selgerkreditt ettergis. Beløpet som ettergis ble skattebehandlet som arbeidsinntekt.


Modellen var svært gunstig for både ansatte og arbeidsgiverselskap på bakgrunn av kapitalbeskatning av eventuell gevinst, mulighet for å plassere gevinst i aksjeselskap med tilhørende bruk av fritaksmetode og utsettelse av personlig beskatning, og muligheten for bruk modellen uten stort kontantbehov fra den ansatte.


I prinsipputtalelsen publisert 3. januar 2022 vurderte Skattedirektoratet hvilke krav som skal stilles til selgerkreditt-elementet i aksjevederlaget. Skattedirektoratet uttalte at selgerkreditten vanskelig kan anses som et reelt lån dersom en grunnleggende forutsetning for avtalen var ettergivelse av lånet ved kursfall på aksjene. Skattedirektoratet uttaler at dersom skattemyndighetene ved en konkret vurdering finner at lånet ikke er reelt, vil hele lånet anses som arbeidsinntekt på tidspunktet for avtaleinngåelsen med påfølgende arbeidsgiveravgift og plikt til å gjennomføre forskuddstrekk.


Den nye prinsipputtalelsen skal i sin helhet erstatte uttalelsen publisert 3. januar 2022. Skattedirektoratet uttaler eksplisitt at selgerkreditt-delen nå skal behandles som lån gitt i arbeidsforhold, og at eventuell ettergivelse av lånet ved kursfall skal anses som arbeidsinntekt for den ansatte. De nærmere vurderinger som må gjøres med tanke på fastsettelse og beskatning av rente, muligheten for erverv gjennom holdingselskap og beskatning av utbytte utpensles nærmere. Lånet som sådan blir dermed ikke vurdert som arbeidsinntekt for den ansatte.


Vi forstår uttalelsen slik at Kruse Smith-modellen har fått nytt liv, og at den igjen kan benyttes av arbeidsgivere som incentivmodell for ansatte. Det gjenstår likevel å se om Skattedirektoratet har sagt sitt siste ord i saken, eller om vi har flere prinsipputtalelser i vente. Bruk av modellen er derfor ikke uten risiko for verken den ansatte eller arbeidsgiver.


Kuvending fra skattedirektoratet om ansattincentiv 

ENDRINGER I SKATTELOVEN § 5-14 OM OPSJONER TIL ANSATTE
Ved vedtakelsen av statsbudsjettet for 2022 ble det vedtatt at særregelen om opsjoner for små oppstartsselskaper i sktl § 5-14 (3) skulle oppheves, og at en ny modell for beskatning av opsjoner skulle innføres.

I medhold av den nye ordningen beregnes og innkreves skatten først ved realisasjonen av aksjene som erverves i medhold av opsjonen. Den økonomiske fordelen beskattes også som aksjeinntekt, og ikke lønnsinntekt. Den økonomiske fordelen utgjør aksjens verdi på realisasjonstidspunktet vurdert opp mot aksjens verdi på tidspunktet for tildeling av opsjonen. Innløsningskursen for bruk av opsjonen kan ikke være lavere enn aksjens markedsverdi på tildelingstidspunktet.

Det sentrale er at den ansatte ikke skattlegges før den ansatte har mottatt gevinst fra aksjen vedkommende erverver.

Flere oppstartsselskaper vil omfattes av den nye ordningen enn hva som var tilfelle før lovendringen, ettersom kravene som stilles til arbeidstakerselskapet er senket. Etter den nye ordningen må arbeidsgiverselskapet oppfylle følgende krav:

Maksimalt 50 ansatte i inntektsåret forut for tildeling av opsjonene
Maksimalt 80 millioner kroner i samlede driftsinntekter og balansesum i inntektsåret forut for tildeling av opsjonene
Selskapet kan ikke være eldre enn ti år medregnet stiftelsesåret
Kan ikke ha offentlig eierskap på 25 pst. eller mer
Selskapet må i hovedsak drive med annet enn passiv kapitalforvaltning
Maksimalt 30 pst. av selskapets samlede lønnskostnader kan være knyttet til aktiviteter som faller inn under finansierings- eller forsikringsvirksomhet, omsetning av eiendom eller råvarer, utleie av eiendom eller juridisk rådgivning, revisjon eller regnskap
Selskapet kan ikke være i økonomiske vanskeligheter eller være skyldig tilbakebetaling av (annen) statsstøtte
Videre stilles det krav om at de aktuelle ansatte må ha minst 25 timers arbeidstid i selskapet pr. uke (beregnet på årsbasis) – både ved tildeling av opsjonen og ved innløsningen. Den ansatte kan ikke eie - eller ha eid – mer enn 5 pst. av aksjene i selskapet i tildelingsåret eller i de to forutgående årene

Før man benytter ordningen er det enkelte beløpsmessige begrensinger det er viktig å være klar over:

Strikeprisen (innløsningskursen) på opsjonene kan ikke settes lavere enn verdien av de underliggende aksjene på tildelingstidspunktet.
Samlet verdi av de underliggende aksjene til den enkelte ansattes opsjoner kan ikke overstige 3 millioner kroner på tildelingstidspunktet.
Samlet verdi av underliggende aksjer knyttet til opsjoner utstedt under ordningen kan pr. selskap ikke overstige 60 millioner kroner.
KRUSE SMITH – SLUTTEN PÅ EN ÆRA?
Etter den såkalte Kruse Smith-modellen har Høyesterett tidligere akseptert at ansatte kan kjøpe aksjer i arbeidsgiverselskapet med betydelig selgerkreditt. Kjernen i modellen er en gjensidig rett og plikt til å gjøre opp selgerkreditten i fremtiden med de samme aksjer som kjøpes av den ansatte, der eventuell gevinst behandles som kapitalgevinst. Dersom aksjene i mellomtiden har fått lavere verdi vil den ansattes kontantdel av kjøpesummen først motregnes mot selgerkreditten, før resterende selgerkreditten gjøres opp mot øvrige aksjene. Dersom disse resterende aksjene har lavere verdi enn selgerkreditten vil overskytende selgerkreditt ettergis. Beløpet som ettergis ble skattebehandlet som arbeidsinntekt.

Modellen var svært gunstig for både ansatte og arbeidsgiverselskap på bakgrunn av kapitalbeskatning av eventuell gevinst, mulighet for å plassere gevinst i aksjeselskap med tilhørende bruk av fritaksmetode og utsettelse av personlig beskatning, og muligheten for bruk modellen uten stort kontantbehov.

Skattedirektoratet har i en prinsipputtalelse publisert 3. januar 2022 vurdert hvilke krav som stilles til selgerkreditten som ytes fra arbeidsgiverselskapet. Skattedirektoratet stiller særlig spørsmål ved om selgerkreditten kan anses å være et reelt lån dersom en forutsetning ved avtaleinngåelsen er ettergivelse av den del av selgerkreditten som ikke dekkes ved oppgjør i aksjer. Skattedirektoratet understreker at det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Vi forstår likevel Skattedirektoratet slik at selgerkreditten slik den tradisjonelt utformes i Kruse Smith-modellen nå anses som fordel vunnet med arbeid med tilhørende lønnsbeskatning, og ikke et lån som tidligere.

Det er fortsatt uklart hvordan fordel ved selgerkreditten skal verdivurderes, og om denne uttalelsen vil få betydning for avtaler inngått før prinsipputtalelsens publisering. Slik vi leser uttalelsen medfører den langt på vei at Kruse Smith-modellen ikke lenger kan eller bør benyttes som en incentivavtale med de samme skattemessige effekter som tidligere.

AKSJEKJØP DER ANSATTE EIER SAMTLIGE AKSJER
En rekke selskapet har benyttet seg av en ‘naken inn, naken ut’-metode for opptak av ansatte til aksjonærroller i selskapet. Dette har særlig vært aktuelt for advokatfirma, revisjons- og regnskapsbyrå, arkitektfirma mv. der selskapet har vært eid av ledende ansatte, og all egenkapital er benyttet til årlige utbytter.

Tidligere har slike aksjekjøp vært basert på lav kjøpesum og tilhørende lav realisasjonsbeskatning for den enkelte ansattaksjonær ved exit. Skattedirektoratet uttaler i en ny prinsipputtalelse publisert 3. januar 2022 at det ved slike tilfeller også skal skattes av den fordel den ansatte aksjonær mottar ved å komme i posisjon til å motta løpende utbytte fra selskapet. Denne utbyttefordelen, som ikke må forveksles med beskatning av utbetalt utbytte, skal verdifastsettes og skattlegges på tidspunktet for kjøp av aksjene. Det er altså ikke tilstrekkelig at den ansatte pålegges å selge aksjene tilbake etter samme verdsettelsesprinsipper ved avvikling av arbeidsforholdet.

FJERNING AV REGLENE OM ANSATTES ERVERV AV AKSJER TIL UNDERPRIS
Frem til 1. januar 2022 har skatteloven åpnet for at bedrifter gjennom generelle ordninger har kunnet gi ansatte muligheter til å erverve aksjer med rabatt uten at det skal innberettes en skattepliktig fordel. Rabatten kunne ikke være større enn 25 pst. og beløpsmessig var den begrenset til 7 500 kroner pr. år pr. ansatt.

Bestemmelsen er nå opphevet med virkning fra 1. januar 2022, slik at enhver rabatt ved ansattes kjøp eller tegning av aksjer i arbeidsgiverselskapet skal innrapporteres som en skattepliktig fordel (med mindre rabatten ligger innenfor det årlige fribeløpet for gaver fra arbeidsgiver).

Vi bistår regelmessig ved etablering av ulike incentivordninger, enten det gjelder generelle ordninger, lederlønnsordninger, reinvesteringer etter oppkjøp eller ulike typer ordninger knyttet til oppstartsselskaper. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende prat.

Nyhetsbrev: Endringer i regler for ansattes incentivavtaler

Som omtalt innledningsvis, foreslår regjeringen økt skatt på formue. Økningen foreslås gjennomført ved endring av formuesskatten og verdsettelsen av aksjer mv., sekundærboliger, dyre primærboliger og sekundærboliger.

Formuesskattesatsen foreslås økt med 0,1 prosentenhet, til 0,95 prosent.

Overordnet om de foreslåtte endringer for verdsettelse:

Verdsettelse av aksjer og driftsmidler mv. foreslås økt til 65 prosent,

Verdsettelsen av primærboliger foreslås økt til 50 prosent for den delen av omsetningsverdien som overstiger 10 millioner kroner, og

Verdsettelse av fritidsboliger foreslås økt med 25 prosent,

Videre foreslås det en endring i skatteloven, som skal sikre at erstatningsbeløp for tap av egen bolig (primærbolig) ved brann eller naturkatastrofe, verdsettes til 25 prosent av omsetningsverdi.

Bunnfradraget i formuesskatten foreslås økt fra 1,5 til 1,65 millioner kroner, for således å bidra til at flere husholdninger med lave og middels formuer ikke vil betale formuesskatt.

UTBYTTE OG AKSJEGEVINSTER FOR PRIVATE INVESTORER

Private aksjonærer som mottar utbytte eller realiserer en aksjegevinst må i dag oppjustere grunnlaget for beskatningen med en faktor på 1,44. Med en skattesats på 22 pst blir den reelle beskatningen 31,68 pst (uten hensyn til eventuelle skjermingsfradrag). Regjeringen foreslår nå å oppjustere faktoren til 1,6 slik at reelle skattesatsen blir 35,2 pst. Samlet skattlegging av selskapet og aksjonær under ett øker derfor fra 46,7 pst til 49,5 pst. Regjeringen viser til at dette gir en bedre sammenheng i satsstrukturen ettersom samlet aksjebeskatning da ligger nærmere marginalskattesatsen på lønnsinntekter.

Regjeringen opprettholder Solberg-regjeringens forslag til ny skatteordning for ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen. Den nye ordningen vil erstatte den særskilte opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap som ble innført 1. januar 2018, og det foreslår en overgangsordning slik at opsjoner utstedt etter gjeldende ordning overføres til den nye ordningen, med enkelte endringer i gjeldende ordning med virkning fra 12. oktober 2021.

Det foreslås imidlertid samtidig å fjerne dagens ordning med skattefritak for rabatt ansattes kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet. Frem til nå har ansatte kunne erverve aksjer med inntil 25 pst rabatt uten at rabatten har blitt skattlagt som en arbeidsinntekt. Skattefritt beløp er begrenset til 7 500 kr pr. år. Nå foreslås det å fjerne denne ordningen i sin helhet, slik at enhver reduksjon i den ansattes ervervspris ifht. markedspris vil utgjøre en skattepliktig fordel.

I revidert nasjonalbudsjett for 2017 ble det innført en ny ordning for skattefavorisert individuell pensjonssparing, der det ble gitt fradrag for inntil 40 000 kroner per år i alminnelig inntekt for innskudd i IPS-konto. I regjeringens forslag foreslås det at grensen på 40 000 kroner nedjusteres til 15 000 kroner.

Regjeringen foreslår å redusere den maksimale fradragsgrensen for pengegaver til frivillige organisasjoner fra 50 000 kroner til 25 000 kroner.

Etter dagens regelverk gis elbiler en særskilt rabatt ved firmabilbeskatning, der verdien av en elbil settes til 60 % av listepris. Regjeringen foreslår å oppheve denne særskilte rabatten, slik at både elbiler og andre biler verdsettes tilsvarende listepris.

Bunnbeløpet for pendlere reduseres fra 23 900 kr til 14 000 kr. Det øvre taket på 97 000 kr foreslås videreført slik at det samlede fradraget øktes med 9 900 kr.

Regjeringen opprettholder Solberg-regjeringens forslag om å redusere den alminnelige satsen for elavgift med 1,5 øre per kWh for månedene april–desember. Regjeringen foreslår i tillegg å innføre en alminnelig avgiftssats i januar–mars som er 6,5 øre per kWh lavere enn for månedene april–desember.

I Hurdalsplattformen fremgår at regjeringen vil doble maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent. Regjeringen vil gjennomføre opptrappingen over to år. I første del av opptrappingen foreslår regjeringen at maksimalt fradrag økes med om lag 50 pst. i 2022, til 5 800 kroner.

Nyhetsbrev: Endringer i statsbudsjettet for 2022

På skatte- og avgiftsområdet ble det blant annet fremlagt forslag om

innføring av en ny opsjonsskatteordning for oppstarts- og vekstselskaper,

innføring av avgift på landbasert vindkraft på 1 øre per kWh,

kraftig økning av CO2-avgift, både for utslipp i ikke-kvotepliktig sektor og på bensin,

reduksjon av satsen i trinnskattens trinn 1 og 2 med henholdsvis 0,3 og 0,2 prosent, som medfører en reduksjon av marginalskatten på lønnsinntekt for lave og middels inntekter,

økning av satsen i minstefradraget fra 46 til 48 prosent av samlet lønn og trygd, og

innføring av nytt jobbfradrag for unge under 30 år.

Vi vil nedenfor gjennomgå de mest sentrale forslagene nærmere, herunder forslag om ny opsjonsskatteordning for oppstarts- og vekstselskaper, reduksjon i formuesskatt, endring i grunnrenteskatt for vannkraft og økning av CO2-avgift.

NY OPSJONSSKATTEORDNING FOR OPPSTARTS- OG VEKSTSELSKAPER

Regjeringen foreslår ny skatteordning for ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen. Forslaget som nå fremmes er i tråd med høringsforslaget. Den nye ordningen vil erstatte den særskilte opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap som ble innført 1. januar 2018, og det foreslår en overgangsordning slik at opsjoner utstedt etter gjeldende ordning overføres til den nye ordningen, med enkelte endringer i gjeldende ordning med virkning fra 12. oktober 2021.

Ved den foreslåtte opsjonsskatteordningen for selskap i oppstarts- og vekstfasen vil skattlegging først skje når aksjene realiseres etter skatteloven § 10-30 flg., og da fullt ut som aksjeinntekt. Den nye ordningen vil medføre at verken tildeling eller innløsning av opsjonene vil utløse skatteplikt. Etter regjeringens forslag vil ordningen gjøres tilgjengelig for flere selskap enn etter dagens ordning. Ytterligere hovedpunkter i regjeringens forslag til ny opsjonsskatteordning er blant annet at

grensen for selskapets alder økes fra seks til ti år,

selskapets gjennomsnittlige antall årsverk økes fra 25 til 50,

selskapet kan ha inntil 80 millioner kroner i driftsinntekter og balansesum i inntektsåret før tildeling av opsjonen,

den ansatte må i gjennomsnitt jobbe minimum 25 timer per uke i selskapet fra tildeling til innløsning av opsjonen,

den ansatte kan på tildelingstidspunktet maksimalt kontrollere 5 prosent av aksjene i selskapet i tildelingsåret og eller de to foregående årene,

innløsningskursen kan ikke være lavere enn markedsverdien av de underliggende aksjene på tildelingstidspunktet,

aksjene, og ikke opsjonen, skal verdsettes til markedsverdien på tidspunktet for tildeling av opsjonen,

opsjonen må tildeles den ansatte personlig, og kan ikke overdras til andre,

opsjonen kan, som i dag, innløses i aksjer tidligst tre år og senest ti år etter tildelingen,

den samlede markedsverdien av underliggende aksjer den enkelte ansatte kan ha opsjon på må ikke overstige 3 millioner kroner,

den samlede markedsverdien av underliggende aksjer som er knyttet til opsjoner på selskapsnivå må ikke overstige 60 millioner kroner,

ett eller flere offentlige organer kan alene eller til sammen ikke kontrollere 25 prosent eller mer av kapital- eller stemmeandelene i selskapet, og

ordningen avgrenses mot selskap med enkelte typer næringsvirksomhet, herunder også selskap som er i økonomiske vanskeligheter på tildelingstidspunktet.

Etter skatteloven § 5-14 første ledd kan det på nærmere vilkår gis en skattefri fordel i form av underkurs ved ansattes erverv av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet. Fordelen som kan mottas skattefritt foreslås økt fra 25 til 30 prosent av aksjenes markedsverdi. Maksimumsgrensen på 7 500 kroner per ansatt per inntektsår er ikke foreslått endret.

Regjeringen foreslår å gi ytterligere lettelser i formuesskatten. Dette gjøres ved at regjeringen blant annet foreslår å øke bunnfradraget fra 1,5 til 1,6 millioner kroner, samt fortsette nedtrappingen av skatt på arbeidende kapital – det vil si aksjer og driftsmidler mv. – fra 55 til 50 prosent. De to forslagene vil anta å redusere provenyet med om lag 1 090 millioner kroner påløpt og 870 millioner kroner bokført i 2022.

Regjeringen foreslår enkelte tiltak som vil øke formuesskatten, og da særlig knyttet til bolig. Det foreslås å øke verdsettelsen av de dyreste primærboliger, ved at verdsettelsen økes fra 25 til 50 prosent for boliger som overstiger 15 millioner kroner. For sekundærboliger foreslås det også en økning av verdsettelsen – fra 90 til 95 prosent. Regjeringen foreslår videre å oppjustere verdien av fritidsboliger med 10 prosent. Regjeringens forslag om endring av formuesskatt knyttet til bolig vil medføre en økning i statens inntekter på om lag 330 millioner kroner påløpt og 265 millioner kroner bokført i 2022.

Den nye mindretallsregjeringen vil trolig komme med endringsforslag knyttet til reduksjon av formuesskatt. Etter vår mening er det tvilsomt at redusert formuesskattesats på arbeidende kapital endelig vil godkjennes av Stortinget.

Regjeringen foreslår endringer i grunnrenteskatten for vannkraft for å ta hensyn til samvirkningen med selskapsskatten. Som følge av omleggingen til kontantstrømskatt er det behov for tilpasninger for å sørge for at skattene virker godt sammen og at kontantstrømskatten virker nøytralt. Regjeringens forslag er i samsvar med forslaget som har vært på høring.

Når grunnrenterelatert selskapsskatt fradragsføres, blir skattegrunnlaget i grunnrenteskatten lavere. Det foreslås derfor at grunnrenteskattesatsen teknisk oppjusteres fra 37 til 47,4 prosent for å videreføre samme effektive marginalskatt som i dag, 59 prosent. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Grunnrenteskatt inngår ved fastsetting av eiendomsskattegrunnlaget for kraftverk med effekt på eller over 10 000 kVA, jf. skatteloven § 18-5 og eiendomsskatteloven § 8B-1. Eiendomsskattegrunnlag kan derfor påvirkes av forslaget. Som omtalt i høringsnotatet vil redusert grunnrenteskatt øke eiendomsskatteinntektene noe på kort sikt for kraftanlegg som ikke er bundet av minimums- og maksimumsreglene i eiendomsskatten. Dette motsvares av lavere eiendomsskatteinntekter på lengre sikt. Endringen vil ikke ha betydning for kraftverk med ytelse under 10 000 kVA ettersom disse er fritatt fra grunnrenteskatt og ilegges eiendomsskatt etter forenklede regler.

Regjeringen foreslår å øke CO2-avgiften i ikke-kvotepliktig sektor med 28 prosent, fra 591 til 766 kroner. Økningen er i henhold til en lineær opptrapping til det varslede nivået på 2 000 kroner i 2030.

Forslag om økning av CO2-avgiften medfører også en økning av CO2-avgiften for bensin og diesel. CO2-avgift på drivstoff vil da økes med 30 prosent – fra 1,37 til 1,78 kroner per liter for bensin og fra 1,58 til 2,05 kroner per liter for diesel. I motsetning til tidligere år foreslås det ikke en reduksjon av veibruksavgiften for 2022 for å kompensere for økning i CO2-avgiften. Imidlertid fremmes det forslag fra regjeringen om en økning i veibruksavgiften – fra 5,01 til 5,08 kroner per liter for bensin og fra 3,58 til 3,65 kroner per liter for diesel.

Nyhetsbrev: Statsbudsjettet 2022

Rudi arbeider i hovedsak med selskapsrett, transaksjoner og alminnelig bedriftsbeskatning.  

Kontaktinformasjon

+47 952 15 388

ruh@adeb.no

+47 23 89 40 00

Kompetanseområder

M&A

Skatt og avgift

Rudi Hamansen

Erfaring

Arntzen de Besche

Fast advokat

Arntzen de Besche

Advokatfullmektig

BDO Advokater

Advokatfullmektig

BDO Advokater

Trainee

Sør-Trøndelag Tingrett

Trainee

Utdanning

Universitetet i Oslo

Master i rettsvitenskap

NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Praktisk-pedagogisk utdanning

NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Bachelor i idretts- og bevegelsesvitenskap

Aktuelt

Kuvending fra skattedirektoratet om ansattincentiv

Nyhetsbrev: Endringer i regler for ansattes incentivavtaler

Nyhetsbrev: Endringer i statsbudsjettet for 2022

Nyhetsbrev: Statsbudsjettet 2022

Nyhetsbrev