logo

Nyhetsbrev: Endringer i statsbudsjettet for 2022

Regjeringen Støre presenterte i dag sine endringer til statsbudsjett for 2022. Ikke uventet er endringene på skatte- og avgiftsområdet først og fremst innrettet mot å øke fordelingseffekten i skattesystemet. Det blir bl.a. foreslått økninger i formuesskatten samt høyere beskatning av utbytte- og aksjegevinster for private eiere. Samtidig tilgodeses kjernevelgerne med økt fradrag for fagforeningskontingent samt økte særfradrag i primærnæringene. Det er verdt å merke seg at forrige regjerings forslag til nye regler for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold opprettholdes, mens den generelle regelen om kjøp av aksjer i arbeidsgiver foreslås fjernet i sin helhet. For øvrig er det begrensede forslag til endringer i næringsbeskatningen. Dette må nok delvis ses i lys av den begrensede tiden regjeringen har hatt til rådighet.

FORMUESBESKATNINGEN

Som omtalt innledningsvis, foreslår regjeringen økt skatt på formue. Økningen foreslås gjennomført ved endring av formuesskatten og verdsettelsen av aksjer mv., sekundærboliger, dyre primærboliger og sekundærboliger.

Formuesskattesatsen foreslås økt med 0,1 prosentenhet, til 0,95 prosent.

Overordnet om de foreslåtte endringer for verdsettelse:

  • Verdsettelse av aksjer og driftsmidler mv. foreslås økt til 65 prosent,
  • Verdsettelsen av primærboliger foreslås økt til 50 prosent for den delen av omsetningsverdien som overstiger 10 millioner kroner, og
  • Verdsettelse av fritidsboliger foreslås økt med 25 prosent,

Videre foreslås det en endring i skatteloven, som skal sikre at erstatningsbeløp for tap av egen bolig (primærbolig) ved brann eller naturkatastrofe, verdsettes til 25 prosent av omsetningsverdi.

Bunnfradraget i formuesskatten foreslås økt fra 1,5 til 1,65 millioner kroner, for således å bidra til at flere husholdninger med lave og middels formuer ikke vil betale formuesskatt.

UTBYTTE OG AKSJEGEVINSTER FOR PRIVATE INVESTORER

Private aksjonærer som mottar utbytte eller realiserer en aksjegevinst må i dag oppjustere grunnlaget for beskatningen med en faktor på 1,44. Med en skattesats på 22 pst blir den reelle beskatningen 31,68 pst (uten hensyn til eventuelle skjermingsfradrag). Regjeringen foreslår nå å oppjustere faktoren til 1,6 slik at reelle skattesatsen blir 35,2 pst. Samlet skattlegging av selskapet og aksjonær under ett øker derfor fra 46,7 pst til 49,5 pst. Regjeringen viser til at dette gir en bedre sammenheng i satsstrukturen ettersom samlet aksjebeskatning da ligger nærmere marginalskattesatsen på lønnsinntekter.

ANSATTES MEDEIERSKAP

Regjeringen opprettholder Solberg-regjeringens forslag til ny skatteordning for ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen. Den nye ordningen vil erstatte den særskilte opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap som ble innført 1. januar 2018, og det foreslår en overgangsordning slik at opsjoner utstedt etter gjeldende ordning overføres til den nye ordningen, med enkelte endringer i gjeldende ordning med virkning fra 12. oktober 2021.

Det foreslås imidlertid samtidig å fjerne dagens ordning med skattefritak for rabatt ansattes kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet. Frem til nå har ansatte kunne erverve aksjer med inntil 25 pst rabatt uten at rabatten har blitt skattlagt som en arbeidsinntekt. Skattefritt beløp er begrenset til 7 500 kr pr. år. Nå foreslås det å fjerne denne ordningen i sin helhet, slik at enhver reduksjon i den ansattes ervervspris ifht. markedspris vil utgjøre en skattepliktig fordel.

ANDRE ENDRINGER

  • I revidert nasjonalbudsjett for 2017 ble det innført en ny ordning for skattefavorisert individuell pensjonssparing, der det ble gitt fradrag for inntil 40 000 kroner per år i alminnelig inntekt for innskudd i IPS-konto. I regjeringens forslag foreslås det at grensen på 40 000 kroner nedjusteres til 15 000 kroner.
  • Regjeringen foreslår å redusere den maksimale fradragsgrensen for pengegaver til frivillige organisasjoner fra 50 000 kroner til 25 000 kroner.
  • Etter dagens regelverk gis elbiler en særskilt rabatt ved firmabilbeskatning, der verdien av en elbil settes til 60 % av listepris. Regjeringen foreslår å oppheve denne særskilte rabatten, slik at både elbiler og andre biler verdsettes tilsvarende listepris.
  • Bunnbeløpet for pendlere reduseres fra 23 900 kr til 14 000 kr. Det øvre taket på 97 000 kr foreslås videreført slik at det samlede fradraget øktes med 9 900 kr.
  • Regjeringen opprettholder Solberg-regjeringens forslag om å redusere den alminnelige satsen for elavgift med 1,5 øre per kWh for månedene april–desember. Regjeringen foreslår i tillegg å innføre en alminnelig avgiftssats i januar–mars som er 6,5 øre per kWh lavere enn for månedene april–desember.
  • I Hurdalsplattformen fremgår at regjeringen vil doble maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent. Regjeringen vil gjennomføre opptrappingen over to år. I første del av opptrappingen foreslår regjeringen at maksimalt fradrag økes med om lag 50 pst. i 2022, til 5 800 kroner.