logo

Nyhetsbrev: Endringer i regler for ansattes incentivavtaler

Det juridiske landskapet for incentivavtaler for ansatte har ved årsskiftet endret seg betydelig. Først ble det ved vedtakelse av statsbudsjettet for 2022 vedtatt endringer i skatteloven § 5-14 om beskatning av opsjoner til ansatte. Deretter har Skattedirektoratet gjennom nye prinsipputtalelser den 3. januar 2022 lagt betydelige begrensninger på bruk av den såkalte Kruse Smith-modellen, som har sitt grunnlag i en avgjørelse fra Høyesteretts fra 2000. Vi vil kort oppsummere de viktigste endringene nedenfor.

ENDRINGER I SKATTELOVEN § 5-14 OM OPSJONER TIL ANSATTE
Ved vedtakelsen av statsbudsjettet for 2022 ble det vedtatt at særregelen om opsjoner for små oppstartsselskaper i sktl § 5-14 (3) skulle oppheves, og at en ny modell for beskatning av opsjoner skulle innføres.

I medhold av den nye ordningen beregnes og innkreves skatten først ved realisasjonen av aksjene som erverves i medhold av opsjonen. Den økonomiske fordelen beskattes også som aksjeinntekt, og ikke lønnsinntekt. Den økonomiske fordelen utgjør aksjens verdi på realisasjonstidspunktet vurdert opp mot aksjens verdi på tidspunktet for tildeling av opsjonen. Innløsningskursen for bruk av opsjonen kan ikke være lavere enn aksjens markedsverdi på tildelingstidspunktet.

Det sentrale er at den ansatte ikke skattlegges før den ansatte har mottatt gevinst fra aksjen vedkommende erverver.

Flere oppstartsselskaper vil omfattes av den nye ordningen enn hva som var tilfelle før lovendringen, ettersom kravene som stilles til arbeidstakerselskapet er senket. Etter den nye ordningen må arbeidsgiverselskapet oppfylle følgende krav:

Maksimalt 50 ansatte i inntektsåret forut for tildeling av opsjonene
Maksimalt 80 millioner kroner i samlede driftsinntekter og balansesum i inntektsåret forut for tildeling av opsjonene
Selskapet kan ikke være eldre enn ti år medregnet stiftelsesåret
Kan ikke ha offentlig eierskap på 25 pst. eller mer
Selskapet må i hovedsak drive med annet enn passiv kapitalforvaltning
Maksimalt 30 pst. av selskapets samlede lønnskostnader kan være knyttet til aktiviteter som faller inn under finansierings- eller forsikringsvirksomhet, omsetning av eiendom eller råvarer, utleie av eiendom eller juridisk rådgivning, revisjon eller regnskap
Selskapet kan ikke være i økonomiske vanskeligheter eller være skyldig tilbakebetaling av (annen) statsstøtte
Videre stilles det krav om at de aktuelle ansatte må ha minst 25 timers arbeidstid i selskapet pr. uke (beregnet på årsbasis) – både ved tildeling av opsjonen og ved innløsningen. Den ansatte kan ikke eie - eller ha eid – mer enn 5 pst. av aksjene i selskapet i tildelingsåret eller i de to forutgående årene

Før man benytter ordningen er det enkelte beløpsmessige begrensinger det er viktig å være klar over:

Strikeprisen (innløsningskursen) på opsjonene kan ikke settes lavere enn verdien av de underliggende aksjene på tildelingstidspunktet.
Samlet verdi av de underliggende aksjene til den enkelte ansattes opsjoner kan ikke overstige 3 millioner kroner på tildelingstidspunktet.
Samlet verdi av underliggende aksjer knyttet til opsjoner utstedt under ordningen kan pr. selskap ikke overstige 60 millioner kroner.
KRUSE SMITH – SLUTTEN PÅ EN ÆRA?
Etter den såkalte Kruse Smith-modellen har Høyesterett tidligere akseptert at ansatte kan kjøpe aksjer i arbeidsgiverselskapet med betydelig selgerkreditt. Kjernen i modellen er en gjensidig rett og plikt til å gjøre opp selgerkreditten i fremtiden med de samme aksjer som kjøpes av den ansatte, der eventuell gevinst behandles som kapitalgevinst. Dersom aksjene i mellomtiden har fått lavere verdi vil den ansattes kontantdel av kjøpesummen først motregnes mot selgerkreditten, før resterende selgerkreditten gjøres opp mot øvrige aksjene. Dersom disse resterende aksjene har lavere verdi enn selgerkreditten vil overskytende selgerkreditt ettergis. Beløpet som ettergis ble skattebehandlet som arbeidsinntekt.

Modellen var svært gunstig for både ansatte og arbeidsgiverselskap på bakgrunn av kapitalbeskatning av eventuell gevinst, mulighet for å plassere gevinst i aksjeselskap med tilhørende bruk av fritaksmetode og utsettelse av personlig beskatning, og muligheten for bruk modellen uten stort kontantbehov.

Skattedirektoratet har i en prinsipputtalelse publisert 3. januar 2022 vurdert hvilke krav som stilles til selgerkreditten som ytes fra arbeidsgiverselskapet. Skattedirektoratet stiller særlig spørsmål ved om selgerkreditten kan anses å være et reelt lån dersom en forutsetning ved avtaleinngåelsen er ettergivelse av den del av selgerkreditten som ikke dekkes ved oppgjør i aksjer. Skattedirektoratet understreker at det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Vi forstår likevel Skattedirektoratet slik at selgerkreditten slik den tradisjonelt utformes i Kruse Smith-modellen nå anses som fordel vunnet med arbeid med tilhørende lønnsbeskatning, og ikke et lån som tidligere.

Det er fortsatt uklart hvordan fordel ved selgerkreditten skal verdivurderes, og om denne uttalelsen vil få betydning for avtaler inngått før prinsipputtalelsens publisering. Slik vi leser uttalelsen medfører den langt på vei at Kruse Smith-modellen ikke lenger kan eller bør benyttes som en incentivavtale med de samme skattemessige effekter som tidligere.

AKSJEKJØP DER ANSATTE EIER SAMTLIGE AKSJER
En rekke selskapet har benyttet seg av en ‘naken inn, naken ut’-metode for opptak av ansatte til aksjonærroller i selskapet. Dette har særlig vært aktuelt for advokatfirma, revisjons- og regnskapsbyrå, arkitektfirma mv. der selskapet har vært eid av ledende ansatte, og all egenkapital er benyttet til årlige utbytter.

Tidligere har slike aksjekjøp vært basert på lav kjøpesum og tilhørende lav realisasjonsbeskatning for den enkelte ansattaksjonær ved exit. Skattedirektoratet uttaler i en ny prinsipputtalelse publisert 3. januar 2022 at det ved slike tilfeller også skal skattes av den fordel den ansatte aksjonær mottar ved å komme i posisjon til å motta løpende utbytte fra selskapet. Denne utbyttefordelen, som ikke må forveksles med beskatning av utbetalt utbytte, skal verdifastsettes og skattlegges på tidspunktet for kjøp av aksjene. Det er altså ikke tilstrekkelig at den ansatte pålegges å selge aksjene tilbake etter samme verdsettelsesprinsipper ved avvikling av arbeidsforholdet.

FJERNING AV REGLENE OM ANSATTES ERVERV AV AKSJER TIL UNDERPRIS
Frem til 1. januar 2022 har skatteloven åpnet for at bedrifter gjennom generelle ordninger har kunnet gi ansatte muligheter til å erverve aksjer med rabatt uten at det skal innberettes en skattepliktig fordel. Rabatten kunne ikke være større enn 25 pst. og beløpsmessig var den begrenset til 7 500 kroner pr. år pr. ansatt.

Bestemmelsen er nå opphevet med virkning fra 1. januar 2022, slik at enhver rabatt ved ansattes kjøp eller tegning av aksjer i arbeidsgiverselskapet skal innrapporteres som en skattepliktig fordel (med mindre rabatten ligger innenfor det årlige fribeløpet for gaver fra arbeidsgiver).

Vi bistår regelmessig ved etablering av ulike incentivordninger, enten det gjelder generelle ordninger, lederlønnsordninger, reinvesteringer etter oppkjøp eller ulike typer ordninger knyttet til oppstartsselskaper. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende prat.