Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven – presisering av lovens krav til et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø
Regjeringen foreslår endringer i arbeidsmiljøloven § 4-3 om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår å ta inn et nytt første ledd i § 4-3 som slår fast at «arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.»
Et nytt andre ledd skal liste opppsykososiale arbeidsmiljøfaktorer virksomhetene bør være særlig oppmerksomme på i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.
Dersom lovforslaget går gjennom, vil første og andre ledd i arbeidsmiljøloven § 4-3 se slik ut:
(1) Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.
(2) Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer er i tillegg til forhold som nevnt i tredje til sjette ledd blant annet
a. uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
b. emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
c. arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres og den tiden som er til rådighet
d. støtte og hjelp i arbeidet.
Nåværende første til femte ledd foreslås videreført i nytt tredje til sjuende ledd.
Formålet med endringen er å gi virksomhetene bedre veiledning og økt bevissthet om hvordan de kan sikre et godt psykososialt arbeidsmiljø. Endringen er er en presisering, og medføreringen materiell endring av gjeldende rett. Stortinget skal etter planen behandle forslaget 5. juni 2025.
HR-2025-625-A: Skal fartøy- og vakttillegg i Kystvakten regnes med i pensjonsgrunnlaget i Statens pensjonskasse?
2. april 2025 avsa Høyesterett en dom som bidrar til å klargjøre hvordan pensjonsgrunnlaget skal fastsettes etter lov om Statens pensjonskasse § 11 og Hovedtariffavtalen i staten (HTA) vedlegg 4.
Spørsmålet i saken var om fartøy- og vakttillegg for to tidligere offiserer i Forsvaret skulle regnes som pensjonsgivende inntekt etter lov om Statens pensjonskasse § 11. Bestemmelsens første ledd lyder:
«Arbeidstakerens pensjonsgrunnlag er den faste arbeidsinntekt for det arbeidsforhold som gir rett til medlemskap i Pensjonskassen. Ved tariffavtale mellom staten og hovedsammenslutningene kan det bestemmes at også annen fast arbeidsinntekt skal regnes med i pensjonsgrunnlaget.»
Fartøy- og vakttilleggene i praksis
Fartøy- og vakttilleggene var regulert i lokal tariffavtale, og kunne utgjøre rundt 40 % av årslønnen. Offiserene tjenestegjorde vanligvis tre uker om bord på Kystvaktens fartøy, etterfulgt av en tre ukers friperiode. Utbetalingen av fartøytillegg og vakttillegg var basert på faktisk tjenste, og størrelsen varierte derfor betydelig fra måned til måned.
Førstvoterende tok utgangspunkt i ordlyden i § 11 første ledd første punktum om at pensjonsgrunnlaget skal fastsettes på grunnlag av den «faste» arbeidsinntekten. Om forståelsen av dette uttalte førstvoterende i avsnitt 44:
«Språklig forstår jeg dette slik at det må dreie seg om en fast, i motsetning til variabel, inntekt, som er knyttet til arbeidsforholdet, som opptjenes regelmessig, og som kommer regelmessig til utbetaling.»
Tilleggene var ikke faste nok for § 11 første ledd
Et flertall på tre dommere konkluderte med at tilleggene ikke oppfylte kravet om regelmessighet:«Tillegg er bare omfattet av § 11 første ledd første punktum dersom de er av en slik fast karakter at de må likestilles med den ordinære lønnen. Dette innebærer – i tråd med langvarig praksis fra Statens pensjonskasse og Trygderetten – at størrelsen på tillegget må være fast over tid og at det må foreligge regelmessighet både når det gjelder opptjening og utbetaling.»
Offiserene fikk medhold etter § 11 annet ledd
Saken var likevel ikke tapt for offiserene, som også påberopte § 11 annet ledd som subsidiært grunnlag for at tilleggene skulle regnes som pensjonsgivende inntekt. Lov om Statens pensjonskasse § 11 annet ledd første punktum lyder:
«Ved tariffavtale fastsettes videre pensjonsgrunnlaget for medlemmer som har varierende inntekter, hvilke tillegg til inntekten som skal regnes med og hvor lenge et medlem må ha hatt slikt tillegg for at det skal regnes med.»
Hovedregelen i vedlegg 4 til HTA er at:
«[f]orutsigbare tillegg, avtalt i tariffavtale, for arbeid som forekommer regelmessig gjennom året og som er vederlag for arbeid i ordinær stilling er pensjonsgivende».
Domstolens konklusjon: Tilleggene skal medregnes
Flertallet kom til at tilleggene måtte regnes med i pensjonsgrunnlaget etter § 11 andre ledd sammenholdt med punkt I i vedlegg 4 til HTA. De mente at kravet til regelmessighet i denne sammenhengen gjelder det utførte arbeidet – ikke utbetalingen av et fast beløp. Dermed ble tilleggene likevel en del av pensjonsgrunnlaget. Dommen kan leses i sin helhet her.
Ny dom fra Borgarting lagmannsrett – grensedragningen mellom arbeidstaker og oppdragstaker
27. januar 2025 avsa Borgarting lagmannsrett dom i en sak om en sanger som krevde fast ansettelse etter å ha vært tilknyttet et kor gjennom flere tidsbegrensede avtaler siden 2007. Da sangeren i oktober 2022 fikk beskjed om at engasjementet hennes ikke ville forlenges, tok hun ut stevning mot koret med krav om fast ansettelse.
Sentralt spørsmål: Arbeidstaker eller oppdragstaker?
Spørsmålet i saken var om sangeren var å anse som arbeidstaker eller selvstendig oppdragstaker. Lagmannsretten vurderte spørsmålet med utgangspunkt i arbeidsmiljøloven § 1-8 første ledd, som lyder:
«Med arbeidstaker menes i denne lov enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen. Ved avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på om vedkommende løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll. Det skal legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold»
Lagmannsrettens vurdering
I likhet med tingretten kom lagmannsretten til at sangeren ikke var å anse som arbeidstaker. Den la særlig vekt på:
1. Friheten til selv å velge hvilke oppdrag hun tok
2. At hun hadde innflytelse over korets virksomhet og egne rammebetingelser
Disse momentene innebar etter lagmannsrettens syn et avvik fra det avhengighets- og underordningsforhold som kjennetegner et ansettelsesforhold. Det ble også lagt vekt på at hoveddelen av sangerens inntekter kom fra annet inntektsbringende arbeid, blant annet en 40 prosent fast stilling som sanglærer på en skole.
Dommen er anket til Høyesterett.
Avgjørelsen kan leses i sin helhet her.
Nye regler for arbeid i arbeidsgivers hjem og husholdning
Fra 1. januar 2025 trådte det i kraft viktige endringer i forskrift 3. juni 2022 nr. 969 om arbeid i arbeidsgivers hjem og husholdning. Forskriften gjelder arbeidsforhold der arbeidstaker utfører arbeid i privat arbeidsgivers hjem eller husholdning, jf. § 1. Dette kan blant annet omfatte yrkesgrupper som rengjørere og ulike typer barnepassere. Endringene har sammenheng med EUs arbeidsvilkårsdirektiv.
Endringene innebærer skjerpede krav til skriftlig arbeidsavtale, samt krav til å utarbeide arbeidsplan ved arbeid som foregår til ulike tider av døgnet. Forskriftsendringene samsvarer langt på vei med de tilsvarende reglene i arbeidsmiljøloven, men innebærer blant annet krav til at arbeidsavtalen opplyser om hvor arbeidet skal utføres, herunder hvilke deler av arbeidsgivers hjem arbeidstaker kan disponere.
Høring – midlertidig unntak fra godkjenningsordningen for bemanningsforetak
Den 18. desember 2024 sendte regjeringen på høring et forslag om midlertidig unntak fra godkjenningsordningen for bemanningsforetak som driver utleie av rådgivings- og konsulenttjenester innen IKT. Bakgrunnen for forslaget er blant annet at flere selvstendige IKT-konsulenter, som driver eget enkeltpersonforetak eller aksjeselskap alene, har opplevd å miste oppdrag som følge av at de ikke blir godkjent i bemanningsforetaksregisteret.
Dersom forslaget vedtas, vil det inntil videre vil være tillatt å leie inn arbeidstaker som skal utføre rådgivnings- og konsulenttjenester innen IKT fra bemanningsforetak uten godkjenning. Forslaget er under behandling.
