logo

Bærekraftsrapportering – hvilken betydning har det for din virksomhet?

Bærekraftsrapportering, ESG, ikke-finansiell rapportering, sosial rapportering og klimaregnskap. Antallet overlappende og kryssende begreper er mange. Sammenholdt med mengden tilgjengelige standarder, retningslinjer, maler og regelverk, er bærekraftsrapportering blitt et utfordrende tema for mange virksomheter. Hva er egentlig bærekraftsrapportering, må eller bør din virksomhet rapportere på bærekraft, og hva må i så fall en bærekraftsrapport inneholde? Vi hjelper deg med å sortere begreper og oppgaver.

Hva er bærekraftsrapportering?

Bærekraftsrapportering er en form for ikke-finansiell rapportering hvor virksomheten presenterer sin helhetlige tilnærming til bærekraft. I dag brukes ESG gjerne som betegnelse på en bredere bærekraftsrapportering innenfor områdene «Environmental, Social and Governance», eller «Miljø, Sosiale forhold og Virksomhetsstyring» på norsk, som blir ansett som samfunnsområder hvor det er særlig viktig å vise ansvar og åpenhet. Samtidig ser vi at stadig flere virksomheter, i tråd med blant annet EUs Grønne Giv (European Green Deal) og Parisavtalen, setter seg som mål å begrense utslipp eller bli klimanøytrale. En kartlegging av virksomhetens påvirkning på klimaet – et klimaregnskap – er et viktig virkemiddel for å oppnå og dokumentere dette.

Formålet med en bærekraftsrapport er med andre ord å synliggjøre virksomhetens «samfunnsansvar» innenfor nærmere angitte samfunnsområder, overfor myndigheter, samarbeidspartnere, kunder eller enhver annen enkeltperson eller aktør.

Hvorfor trenger din virksomhet å rapportere på bærekraft?

Innledning

Det finnes mange gode grunner til at en virksomhet skal eller bør rapportere på bærekraft. Det overordnede formålet med bærekraftsrapportering er å øke fokuset og arbeidet både internt i virksomheten, men også eksternt for å forbedre nærmere angitte forhold. Målet er at dette på sikt vil resultere i blant annet bedre miljø, reduserte utslipp, mer anstendige arbeidsforhold, mindre korrupsjon og bedre virksomhetsstyring, til fordel for samfunnet som helhet. Som ledd i dette, vil bærekraftsrapportering for mange virksomheter være nødvendig for å overholde krav i lovgivning eller regelverk. Det kan også være andre markedsfordeler som tilsier at virksomheten bør synliggjøre ansvaret sitt innenfor visse samfunnsområder.

Nøyaktig hva din virksomhet skal eller bør rapportere på, vil blant annet være avhengig av

  • virksomhetens størrelse
  • hvilket virksomhetsområde dere opererer innenfor
  • hvilke samarbeidspartnere eller kunder dere ønsker å tiltrekke dere
  • hvorvidt dere har behov for finansiering i form av banklån eller fremmedkapital
  • hvorvidt dere ønsker å levere produkter eller tjenester til det offentlige
  • hvilket rykte og renomme dere ønsker å skape for å fremstå som en attraktiv leverandør, samarbeidspartner og arbeidsplass

Innholdet i bærekraftsrapporteringen må fastsettes på grunnlag av hvilken lovgivning/regelverk som direkte eller indirekte treffer virksomheten. Dette vil gi føringer for hvilke samfunnsområder dere skal rapportere på og hvilke eventuelle standarder dere skal følge. I tillegg bør dere også vurdere om det kan være fornuftig å følge andre etablerte standarder eller bransjepraksis for bærekraftsrapportering for å oppnå generelle markedsfordeler.

Etterlevelse av lovgivning og regelverk

Mange virksomheter er omfattet direkte av lovgivning eller regelverk som krever at virksomheten dokumenterer etterlevelse av visse krav eller standarder. Den norske regnskapsloven § 3-3a og § 3-3c, åpenhetsloven, likestillings- og diskrimineringsloven og lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren mv. (som ikke er trådt i kraft) er eksempler på slik lovgivning. Nåværende nasjonal lovgivning på bærekraftsrapportering treffer i all hovedsak store og mellomstore bedrifter.

Enda flere virksomheter berøres likevel indirekte, for eksempel gjennom at deres bankforbindelse, investor eller kunde er omfattet av regelverk som forutsetter at de er i stand til å rapportere på samfunnsansvaret til sine leverandører eller forbindelser. Tilgjengelig bærekraftsdokumentasjon vil derfor kunne være en stor markedsfordel i konkurransen mot andre leverandører og samarbeidspartnere. Regelverk som krever rapportering på samfunnsansvar er dessuten i stadig utvikling, og vi ser allerede antydninger til at virkeområdet til enkelte typer rapporteringsregelverk vil bli utvidet til å gjelde også små og mellomstore bedrifter (SMN). Det er med andre ord mange gode grunner for å etablere gode rutiner for bærekraftsrapportering i tråd med gjeldende regelverk.

Etterlevelse av etablerte standarder og bransjepraksis

Gjeldende lovgivning og regelverk er blant annet forankret i

  • EUs miljøpolitikk (inkludert European Green Deal)
  • Parisavtalen av 2015
  • FNs bærekraftsmål
  • OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv

Disse målsetningene og avtalene har videre gitt opphav til en rekke initiativ og standarder som oppstiller prinsipper, retningslinjer og malverk knyttet til bærekraftsrapportering.

Det eksisterer i dag en mengde ulike standarder for bærekraftsrapportering innenfor ulike sektorer og samfunnsområder. Eksempler på anerkjente standarder for måling og rapportering på bærekraft er blant annet

  • GRI (Global Reporting Initiative)
  • TCFD (Task Force on Climate-related Financial Disclousres)
  • CDP (Carbon Disclosure Project)
  • SASB (The Sustainability Accounting Standards Board)

Disse standardene kan benyttes til å oppfylle lovpålagt rapporteringsplikt, eller de kan fungere som grunnlag for frivillig rapportering for å oppnå andre markedsfordeler eller formål.

Som følge av det brede utvalget av frivillige bærekraftsstandarder, med påfølgende inkonsistens og kvalitative og kvantitative mangler, har EU kommisjonen utarbeidet utkast til Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD, på norsk bærekraftsdirektivet), som skal sikre kvalitativt god bærekraftsrapportering. Målet er at bærekraftsrapporteringen skal ha samme kvalitet som dagens finansielle rapportering. Med CSRD, som er forventet vedtatt i EU i oktober 2022 og som sannsynligvis deretter vil bli innlemmet i EØS-avtalen og norsk rett, blir plikten til å rapportere på bærekraft mer omfattende. Virksomheter underlagt bærekraftsdirektivet vil være pliktig til å rapportere i henhold til gjeldende standarder (utarbeidet av European Financial Reporting Advisory Group, EFRAG), og rapporteringsplikten vil treffe langt flere virksomheter enn dagens regelverk.

Like standarder for bærekraftsrapportering vil sikre at rapporteringsarbeidet blir enklere og mer tilgjengelig for alle virksomheter. I tillegg til dette vil lik rapportering gi et kvalitativt bedre grunnlag for rapporteringsformålene. Arbeidet med å etablere like standarder vil like fullt kunne bli krevende, fordi bærekraftsrapportering rommer mange dimensjoner og variabler avhengig av rapporteringsområde og type virksomhet som det må tas hensyn til i standardsettingen.

Hvordan skal bærekraftsrapporteringen gjennomføres, og hva skal den inneholde?

Transparens er et grunnleggende utgangspunkt for all bærekraftsrapportering. Dette innebærer at rapporteringen skal være synlig og tilgjengelig for relevante interessenter. Det norske regelverket krever i stor grad at bærekraftsrapporteringen skal stå, eller henvises til, i årsberetningen.

For bærekraftsrapportering som ikke er underlagt slike krav, kan bærekraftsrapporteringen alternativt inkluderes et annet sted i selskapets årsrapport, i en integrert rapport, fremgå av en separat rapport eller publiseres gjennom andre kanaler som er egnet som informasjonskilde for virksomhetens interessenter.

På tross av lovkrav og ulike standarder for bærekraftsrapportering, vil en rapporteringsprosess kunne gjennomføres etter følgende metode:

1. Vesentlighetsanalyse - Identifisering og prioritering: I vesentlighetsanalysen skal virksomheten kartlegge de mulighetene og risikoene selskapet står overfor, og identifisere sine viktigste interessenter og hva disse er mest opptatt av. Hva må virksomheten rapportere på, og hva bør virksomheten rapportere på?


2. Implementering og virksomhetsstyring: På grunnlag av vesentlighetsanalysen, som skal ha resultert i en helhetlig oversikt over selskapets vesentligste påvirkninger (f.eks. på miljø, samfunn og/eller økonomi), må virksomheten vurdere om selskapets vesentligste påvirkninger medfører strategiske risikoer eller muligheter på både kort og lang sikt. Denne strategiske analysen bør reflekteres i konkrete mål og indikatorer (inspirasjon for indikatorer kan f.eks. hentes fra GRI, SASB, eller FNs bærekraftsmål). Videre må det etableres en tydelig styringsstruktur for oppfølging og rapportering, for å sikre at tiltakene gjennomføres og de ønskede resultatene oppnås.


3. Utarbeidelse av rapport og kommunikasjon: Den eksterne rapporten skal reflektere intern styring og gi innsikt i mål, status og resultater. Rapporten bør være åpen og gi leseren mulighet til å følge utviklingen år for år. Rapporten bør også beskrive metode for innhenting og sammenstilling av informasjon. Regnskapsloven §3-3c (2) legger til grunn at for hvert vesentlige bærekraftstema, skal følgende dekkes i en ekstern rapport:

  • opplysninger om foretakets retningslinjer for samfunnsansvar
  • opplysninger om virkningene av retningslinjene på foretakets samfunnsansvar
  • de viktigste risikoene knyttet til oppfyllelse av foretakets samfunnsansvar

4. Dialog, vurdering og verifisering: Virksomheten bør holde jevnlig dialog med sine interessenter, ettersom de vil kunne bistå virksomheten med å identifisere, avhjelpe og håndtere risikoer, og bidra til innovasjon og vekst. For å sikre troverdighet rundt bærekraftsrapporteringen, kan det være en fordel å opprette en egen intern revisjonskomité eller – gruppe som har ansvar for informasjonsinnhenting, evaluering og rapportering. Det er også mulig å få bærekraftrapporten verifisert av en tredjepart.

Hva nå?

Uavhengig av om din virksomhet er lovpålagt å rapportere på bærekraft eller ei, vil din virksomhet måtte forholde seg til bærekraftsrapportering gjennom interaksjon med andre aktører som er underlagt krav om rapportering. På sikt vil også virkeområdet til nåværende regelverk utvides, slik at flere virksomheter blir direkte underlagt krav om rapportering på bærekraft. For virksomheter som enda ikke har utarbeidet rutiner eller praksis for bærekraftsrapportering er det derfor god grunn til å sette i gang med dette arbeidet, selv om oppgaven kan fremstå noe kompleks og uoversiktlig.

Vi har god erfaring med å bistå ulike virksomheter med bærekraftsrapportering, både i henhold til egne rapporteringsmaler, etablerte standarder eller skreddersydde rapporter tilpasset den konkrete virksomheten.

Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål eller behov for bistand!