logo

Kronikk i E24: Taksonomien og EUs nye portvoktere

Kampen mot «grønnvansking» skaper behov for verifisering av virksomheters reelle bærekraft. Hvem skal stå for den?

EU-taksonomien fastsetter kriterier for å avgjøre i hvilken grad økonomiske aktiviteter er bærekraftige. Mange bedrifter er interesserte i å oppnå miljømålene som forordningen oppstiller. Men hvem bestemmer når de er nådd?

EU-taksonomien, eller «Regulation (EU) 2020/852 (Taxonomy) on the establishment of a framework to facilitate sustainable investment», definerer bærekraftige økonomiske aktiviteter. Med en global økonomi i stadig raskere vridning mot det grønne, skal taksonomien fungere som en katalysator i samme retning. Dersom selskapers virksomhet og porteføljer anses for å være i samsvar med EU-taksonomien, venter rimeligere finansiering og gode muligheter for å kunne promotere seg som grønn.

Med slike gulrøtter i belønning, må juks for å oppnå godene unngås. Nettopp det å komme «grønnvanskingen» til livs er også et av taksonomiens underliggende og helt grunnleggende mål. Bare de som i sannhet kan sies å bidra til bærekraft, skal få lov til å promotere sine aktiviteter som bærekraftige. Og bare de som reelt sett bidrar til den grønne omstillingen, skal få nyte godt av finansiering på grønne vilkår.

Dette skaper behov for verifisering av virksomhetenes og porteføljers reelle bærekraft. Men hvem skal bestemme hvorvidt taksonomiens strenge krav oppfylles?

MANGLENDE REGULERING

Når vi skriver mars 2021, inneholder verken EU-taksonomien eller tilstøtende regelverk krav til ekstern verifisering av at taksonomien oppfylles. Betyr dette at vi må basere oss utelukkende på tillit?

Neppe.

For det første vil nettopp behovet for å stole på aktørene som hevder de oppfyller taksonomien kunne føre til at markedet krever verifisering.

For det andre finnes det flere indikasjoner på at EU vil kreve at selskaper verifiserer egne påstander om at taksonomien er oppfylt.

Det første området hvor vi kan vente både myndighetskrav og utstrakt bruk av verifisering fra uavhengige tredjeparter, er innenfor grønn finansiering. For at obligasjoner skal kunne legges til grunn som grønne, vil det neppe være tilstrekkelig for tilretteleggere og investorer at selskapene hevder samsvar med taksonomien. De vil også kreve uavhengige tredjeparters bekreftelse på dette.

Det neste området hvor verifisering må ventes, er for store selskapers virksomhet. Taksonomien inneholder nemlig flere hint om krav til uavhengig verifisering av at deres aktiviteter er bærekraftige. Det følger av forordningen at kriteriene som slår fast hva som skal til for at en spesifikk økonomisk aktivitet anses for å oppfylle et mål i taksonomien, skal være enkle å bruke. Men det følger også av forordningen at disse kriteriene skal være utarbeidet på en måte som gjør verifisering av samsvar med taksonomien mulig. Taksonomien legger slik opp til en gradvis etablering av verifiseringsmekanismer, som på en enkel måte gjør det mulig å måle og stemple selskapenes aktiviteter.

Altså inneholder ikke taksonomien krav om verifisering, men forutsetninger om at dette gjøres.

DYTT I RETNING AV REGULERING

EUs ekspertgruppe innenfor unionens grønne obligasjoner har allerede anbefalt et akkrediteringssystem for eksterne aktører som utfører verifikasjon av grønne obligasjoner. Et slikt system vil kunne gi en dytt i retning av en mer generell ordning for verifisering under EU-taksonomien.

I en rapport fra EUs ekspertgruppe på bærekraftig finans, anbefales også etableringen av et «robust rammeverk» for verifisering av taksonomi-relatert rapportering. I tillegg har EU-kommisjonen varslet at de vil vurdere behovet for dette frem til høsten 2022.

I praksis representerer dette både en anbefaling av et generelt verifikasjonssystem for å kontrollere hvorvidt aktiviteter er i samsvar med taksonomien, og et varsel om at et slikt system vil komme.

TAKSONOMIEN SOM VERKTØY UT AV KRISEN

EU legger også opp til at taksonomien vil kunne brukes som et verktøy for økonomisk gjenoppbygging i kjølvannet av COVID-19-pandemien. Spesifikt peker EU på mulighetene for å etablere fond som tilbyr midler til bedrifter for at de skal kunne oppfylle taksonomiens miljømål. Måloppnåelsen til disse bedriftene må ventelig kunne verifiseres.

For dem som får eller tar oppdraget med å verifisere selskapers aktiviteter, ligger et potensielt stort marked og venter. Disse aktørene vil kunne bygge en forretningsmodell på skuldrene av bedriftenes behov for verifisering. Samtidig får selskapene som innehar godkjentstemplene en betydelig makt når de kan «bestemme» hvilke aktiviteter som er i samsvar med de nye miljømålene.

Artikkelen er skrevet av Karl Rosén og Øystein Skotheim og ble publisert i E24 3. mars 2021

Nyhetsbrev

Vil du motta relevante nyheter og invitasjoner på e-post?