Kronikk i E24: Strengere miljøkrav er ikke nok

Men det er ikke nok at staten stiller strengere krav for bygg. For å oppnå ønsket miljøeffekt er det nødvendig med klarere reguleringer i avtalene som brukes i bransjen.

Bygg står blant annet for 40 prosent av energiforbruket i Norge og 15 prosent av utslippene.

Byggebransjen har selv påpekt at dagens miljøkrav er for lite ambisiøse og etterlyst strengere miljøkrav fra myndighetene. Dette er det lett å være enig i.

Samtidig er det grunn til å påpeke at dagens regulering av miljøkrav er uoversiktlig.

Det er en rekke lover og forskrifter som inneholder miljøkrav av betydning for byggebransjen. Konsekvensen av dette er at det kan være vanskelig for aktørene å få oversikt over hvilke krav som gjelder for det enkelte byggeprosjektet, og etterleve disse på en effektiv måte.

I mange tilfeller velger partene i byggeprosjekter å stille strengere miljøkrav enn det som følger av myndighetenes krav. Det er blant annet vanlig å avtale at nye bygg skal være miljøsertifisert.

BREEAM er den mest anerkjente miljøsertifiseringsordningen for bygg, både i Norge og internasjonalt. Ved at flere aktører tar i bruk BREEAM-systemet, kan man skape en mer enhetlig tilnærming til miljøkrav i byggenæringen.

Det er all grunn for byggenæringen til å fortsette med sine gode miljøinitiativ. Strengere miljøkrav fra myndighetene vil kunne stimulere markedet, men det er minst like viktig at private aktører fortsetter å være pådrivere i den grønne omstillingen.

Uavhengig av om miljøkravene er fastsatt av myndighetene, eller er et utslag av partenes eget initiativ, er det nødvendig med en klarere regulering i avtalene som inngås.

Standardkontraktene for bygg og anlegg inneholder bare en generell bestemmelse om at kontraktsarbeidet skal være i henhold til offentligrettslige krav. I dette ligger ingen spesifikke reguleringer som sikrer at miljøkravene håndheves og faktisk oppfylles.

Store aktører har ofte egne standardbestemmelser med ulike miljøkrav. Et eksempel er Statsbygg som har bestemmelser om tropisk tømmer og avfallshåndtering i både «Blåboka» og «Totalentrepriseboka». Etter vårt syn er det uheldig at miljøkravene varierer fra aktør til aktør. Dette skaper sprik i bransjens praksis.

Når det gjelder avtaleregulering av BREEAM, er det vår erfaring at partene ofte nøyer seg med en generell bestemmelse om at kontraktsgjenstanden skal oppnå en bestemt BREEAM-sertifisering. Tatt i betraktning BREEAMs kompleksitet, vil en slik generell tilnærming skape risiko for at aktørene ikke oppnår dette målet.

Samlet sett er dagens avtalepraksis dårlig egnet til å sikre en god håndheving av miljøkrav. Dette skaper usikkerhet og kan også føre til unødvendige konflikter mellom avtalepartene.

Klarere krav og større verdiskapning

Vi mener at miljøkrav bør standardiseres og klargjøres gjennom mer funksjonelle kontrakter.

Oppfølging og kontroll, tidsfrister og forholdet til finansiering (grønne lån), er eksempler på hva som bør reguleres nærmere. Kontraktene bør også inneholde håndhevingsverktøy i form av incentivordninger, oppfølgingsplaner og egnete sanksjonssystemer.

Vi støtter byggebransjens høye miljøambisjoner. En mer enhetlig og klarere avtaleregulering av miljøkrav er nødvendig for å sikre bedre gjennomføring i det enkelte byggeprosjektet, og bidra til at disse ambisjonene oppnås.


Artikkelen er skrevet av Knud Jacob Knudsen og Vjosa Maxhuni og ble publisert i E24 6. februar 2021