Endringer i energiloven
Fredag 9. april fremmet Olje- og energidepartementet (OED) Prop. 160 L (2020-2021) med forslag om endringer i energilovens bestemmelser om konsesjon for utenlandsforbindelser for elektrisk kraft. Proposisjonen følger opp departementets høringsbrev/-notat av 7. september 2020, der det ble foreslått en endring av energiloven § 4-2 slik at konsesjon for å eie eller drive utenlandsforbindelser bare kan gis til «den systemansvarlige» (Statnett) eller selskaper der denne har bestemmende innflytelse. En slik endring vil innebærer en reversering av lovendringen som ble gjennomført av Høyre/Frp-regjeringen i 2016.
Bakgrunnen for lovforslaget er anmodningsvedtak fra Stortinget som følger opp politiske kompromisser inngått i forbindelse med innføringen av EUs tredje energimarkedspakke – i det som ofte og upresist omtales som "ACER-debatten". Med bakgrunn i anmodningsvedtakene og den politiske sammensetningen i Stortinget er nok hovedelementene i saken i stor grad «vedtatt på forhånd». Det kom likevel en rekke høringsinnspill som – i tråd med debatten – støttet eller gikk mot forslaget.
Gehør hos Olje- og energidepartementet
Arntzen de Besche innga høringsuttalelse der rent faglige spørsmål om forholdet til utvikling av vindkraft til havs ble tatt opp. Arntzen de Besche fremmet videre forslag til en utfyllende unntaksbestemmelse. Innspillet refereres slik på side 8 i proposisjonen:
«Advokatfirmaet Arntzen de Besche tar opp enkelte utfordringer i forbindelse med utvikling av vindkraft til havs. Det vises til at havenergilova § 8-1 setter krav om konsesjon fra departementet for «utførsel og innførsel av elektrisk energi til og frå framand stat». Her oppstilles ingen eiermessige begrensninger. I forarbeidene til forskrift til havenergilova inntatt i kgl.res. av 12. juni 2020 legger departementet til grunn at utbyggere av vindkraft til havs selv må sørge for adekvat nettilknytning. Dersom en endring i energiloven § 4-2 innebærer at kun Statnett vil være i posisjon til å utvikle, eie og drifte forbindelser som knytter havvind både til Norge og utlandet, kan den foreslåtte endringen etter advokatfirmaets syn medføre uønskede begrensninger for en hensiktsmessig utvikling av havvind i Norge. Advokatfirmaet Arntzen de Besche foreslår en presisering i lovforslaget, som innebærer at utenlandsforbindelser som skal kobles til anlegg som også krever konsesjon etter havenergilova, kan eies av andre enn systemansvarlig eller hvor denne har bestemmende innflytelse.»
Departementet bemerker at dette er problemstillinger som ikke var behandlet i høringsnotatet, og uttaler at det må utredes nærmere hvordan ulike typer hybridløsninger for nettanlegg til havs bør utvikles og reguleres. Departementet er derfor enig med Arntzen de Besche i at det vil være uheldig å binde seg til én modell for dette nå og viser til at dette er andre problemstillinger enn det anmodningsvedtaket retter seg mot. Departementet foreslår derfor en unntaksbestemmelse som ny § 4-2 tredje ledd:
«Konsesjon etter første ledd kan likevel gis til andre når forbindelsen er tilknyttet anlegg for produksjon eller forbruk av elektrisk energi til havs og krysser avgrensningslinjen mellom Norges kontinentalsokkel og en annen stats sokkel. Det samme gjelder for mindre utenlandsforbindelser under transmisjonsnettsnivå i grenseområder. For disse kan det gjøres en forenklet vurdering av om konsesjon bør gis, og vilkår i konsesjonen kan tilpasses disponeringen av forbindelsen i det aktuelle området.»
Demokratiet fungerer
Den første delen av lovforslaget reflekterer fullt ut forslaget som ble fremsatt av Arntzen de Besche.
«Først og fremst er det gledelig å se at departementet er lydhøre for det vi mener er et viktig innspill i denne fasen. Dette er rett og slett et uttrykk for at demokratiet fungerer, og at flere enn de faste høringsinstansene kan komme med verdifulle bidrag» sier Managing Partner Håvard Sandnes. «Det er viktig for oss som advokatfirma å ta del i samfunnsdebatten. Innspillet er gitt på et rent faglig grunnlag og da er det selvfølgelig en glede å se at vi anses som relevante» tilføyer han.
Et blikk fremover; utvikling av vindkraft offshore
Det var parter, Dr. juris Odd-Harald B. Wasenden som førte høringsinnspillet i pennen hos Arntzen de Besche. Wasenden har omfattende erfaring fra energisektoren og har blant annet gjennom mange år bistått Statnett i forbindelse med utvikling og drift av utenlandsforbindelser.
«Vi jobber mye med utviklingen av havvind på norsk sokkel og har vært veldig opptatt av behovet for en koordinert utvikling av infrastruktur allerede fra starten her» sier Wasenden. Dette er et komplekst område rent rettslig, samtidig som utvikling vil kreve svært betydelige investeringer. Da er det uheldig å binde seg til én modell før de ulike hensynene er utredet. Forslaget fra Arntzen de Besche, som departementet følger opp, utelukker selvsagt ikke at Statnett kan eie og drive denne infrastrukturen. Statnett vil som systemansvarlig på land uansett ha en sentral rolle ved utvikling av vindkraft til havs. Det er likevel ikke gitt at investeringene knyttet til infrastruktur til havs bør gjennomføres ut fra den samme modellen som for tradisjonelle utenlandsforbindelser. «Dette koker blant annet ned til spørsmålet om investeringsrisikoen her skal ligge hos hver og en av oss som betaler nettleie i Norge eller om andre modeller kan være aktuelle. Det kan være mange forskjellige norske og utenlandske aktører som kan være interessert i å investere i slike utenlandsforbindelser. Det er viktig å beholde et handlingsrom her, slik at ulike løsninger kan forfølges når utviklingen av havvind nå går videre» avslutter Wasenden.
Hensynene som gjør seg gjeldende i forbindelse med havvind er ikke de samme som ligger til grunn for Stortingets anmodningsvedtak. En slik diskresjonær unntaksmulighet bør etter vår oppfatning også være politisk ukontroversiell – ikke minst når man kan observere en bred politisk entusiasme for utvikling av havvind. Det blir likevel spennende å følge den videre behandlingen av proposisjonen.
Lenke til proposisjonen: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-160-l-20202021/id2842386/?utm_source=regjeringen.no&utm_medium=email&utm_campaign=nyhetsvarsel20210409
