Tvisteløsning 

Kommersielle kontrakter

Skatt og avgift

Bærekraft og menneskerettigheter

 om loven, og siden da har vi hatt mye spennende arbeid i form av foredrag, workshops, og oppfølging for fantastiske klienter som ønsker å bidra til sosial bærekraft!

Virksomheter som har innarbeidet gode rutiner og prosesser allerede før loven trer i kraft, vil være bedre rustet til å svare ut henvendelser fra interessenter. I tillegg kan det gi virksomheten et bedre omdømme og en styrket posisjon i markedet. Virksomheter som ikke innretter seg risikerer etter hvert sanksjoner fra myndighetene, selv om det er uttalt at det ikke vil bli ilagt bøter i den første overgangsfasen. Enkelte klienter har også prioritert å forberede seg på selve informasjonsplikten som trer i kraft 1. juli, samt utarbeidelse av en plan for videre arbeid.

Vi har allerede bistått en rekke norske og utenlandske klienter med å få på plass nødvendige dokumenter, rutiner og prosesser i tråd med åpenhetslovens krav. Gjennom dette arbeidet har vi i tillegg til norske rettskilder gjennomgått internasjonale retningslinjer fra OECD og UN, forslag til nytt EU-direktiv om Corporate Sustainability, bransjestandarder og veiledninger til aktsomhetsvurderingene. Basert på disse kildene har vi utviklet nyttige verktøy som skal sikre at virksomheten er innrettet i tråd med regelverket. Vi har også opparbeidet oss praktisk og inngående kunnskap om lovens kommersielle
aspekter.



De typiske arbeidsoppgavene vi bistår med er:

Tydeliggjøring av lovens anvendelsesområde for den konkrete virksomheten

Utarbeidelse av Responsible Business Conduct (RBC) som forankrer og beskriver virksomhetens arbeid etter loven

Vesentlighetsanalyse som kartlegger risiko og avgrenser oppfølgingsarbeidet

Kartlegging og analyse av selskaper i leverandørkjeden

Oppfølging av forhold som avdekkes, herunder utarbeidelse av Supplier Code of Conduct og kontraktsvilkår for leverandører og samarbeidspartnere

Håndtering av informasjonsplikten, herunder forberedelse av svar på FAQ og kommunikasjonsplan i møte med spørsmål fra interessenter

Veiledning knyttet til hvilken informasjon virksomheten (ikke) er forpliktet til å gi 


Har dere spørsmål om åpenhetsloven eller behov for bistand? Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale!

Nyhetsbrev: Åpenhetsloven - er din bedrift compliant? 

ENDRINGER FOR NÆRINGSDRIVENDE STIFTELSER

I korthet går lovforslaget ut på at stiftelser (i hvert fall nyopprettede og eventuelt også eksisterende) må flytte næringsvirksomhet ned i egne rettssubjekter, typisk et aksjeselskap. Stiftelsene skal selv ikke lenger kunne drive næringsvirksomhet eller ha «erverv som formål». Selv om skatt på slike inntekter også er skattepliktige i dag, vil endringene for flere stiftelser kunne innebære store omstruktureringer.

Hensikten med forslaget – å skape større klarhet i forhold til stiftelsers skatteplikt – er åpenbart god. Departementet påpeker flere ganger i høringsnotatet at reglene for skatteplikt i skattelovens § 2-32 er både kompliserte og uklare. Når formålet bak forslaget er å gjøre skattereglene mer anvendelige, mener vi det er en svakhet ved lovforslaget at uklarheten søkes løst ved å endre definisjonen av næringsdrivende stiftelse i stiftelsesloven og ved å begrense stiftelsers frihet til selv å velge hensiktsmessig organisasjonsform. Uklarheten i regelverket burde etter vårt syn heller vært løst ved å foreslå en endring eller presisering av skattelovens regler for skattefrie institusjoner. For de fleste stiftelser er det nettopp dette regelverket som gir de største utfordringene. Departementets forslag innebærer tilsynelatende at utfordringene knyttet til anvendelsen av skatteloven § 2-32 ikke avhjelpes, men i mange tilfeller bare flyttes fra stiftelsen til datterselskapet.

Departementet foreslår at begrepet «næringsvirksomhet» i stiftelsesloven fremover skal tolkes på samme måte som begrepet «erverv til formål» i skatteloven. Slik vi leser lovforslaget vil alle stiftelser som eier datterselskaper med næringsvirksomhet nå defineres som næringsdrivende stiftelse. Et sentralt spørsmål som melder seg med den nye definisjonen, er hvilken innvirkning dette har for vurderingen av om en næringsdrivende stiftelsen er skattefri som subjekt etter § 2-32 (1). Vil det etter de nye reglene bli enklere for skattekontoret å konkludere med at stiftelsene er skattepliktige i sin helhet, fordi de per definisjon har «erverv til formål»?

Selv om stiftelser er skattefrie som subjekt, kan de likevel ha begrenset skatteplikt for formue i og inntekt av økonomisk virksomhet. Vurderingen av hva som er økonomisk virksomhet er for mange stiftelser uklar, og det er derfor uheldig at lovforslaget ikke behandler dette særskilt. Stiftelser som eksempelvis driver virksomhet som direkte realiserer formålet vil fortsatt være i gråsonen. Det er fremdeles også usikkert hvor grensen mellom aktiv og passiv kapitalforvaltning går. Dette er avgjørende for om inntekten er skattepliktig. Det er også uklart hvilke stiftelser som omfattes av unntaket fra den nye hovedregelen, nemlig at forvaltning av verdipapirer bestående av investeringer i datterselskaper ikke skal ha «erverv til formål».

Departementet foreslår at de nye reglene først og fremst skal gjelde nyopprettede stiftelser. Eksisterende stiftelser som går inn i ny virksomhet, skal også være pålagt å følge begrensningene. Departementet utelukker heller ikke at eksisterende stiftelser må omstrukturere virksomheten i tråd med lovendringene, men at det i så tilfelle må innrømmes en betydelig overgangsregel på fem eller ti år (høringsnotatet s. 33). Departementet har bedt om høringsinstansenes syn på dette.

Elektronisk opprettelse av stiftelser og elektroniske meldinger:

 Departementet foreslår at stiftelser skal kunne opprettes elektronisk, og at alle signaturer og meldinger som sendes inn til Stiftelsestilsynet skal være elektroniske.



 Foretaksnavnet til næringsdrivende stiftelser skal etter forslaget inneholde ordet «stiftelse» eller ordene «selveiende institusjon». Departementet foreslår imidlertid at også alminnelige (ikke næringsdrivende) stiftelsers foretaksnavn skal inneholde ordet «stiftelse» eller forkortelsen «STI». For allerede eksisterende stiftelser foreslår departementet at «STI» tillegges foretaksnavnet automatisk.



 Departementet foreslår videre at det innføres særregler i stiftelsesloven for stiftelsers rapportering av regnskapstall. Bakgrunnen for forslaget er diverse lovendringer som har lempet på rapporteringskravene for stiftelser. Forslaget omfatter rapportering av følgende opplysninger: Stiftelsens generelle tilstand, utdelinger, transaksjoner med nærstående, hvilket land det er aktivitet i, vesentlige inntektskilder, styrehonorar og annen godtgjørelse, samt kontantstrømoppstilling. Departementet foreslår at stiftelsene rapporterer direkte til Stiftelsestilsynet, og at opplysningene skal være offentlig tilgjengelige i Stiftelsesregisteret. Departementet antar at forslaget vil kunne gi økt transparens og hindre misbruk av stiftelsesformen.



Stiftelser med lav grunnkapital risikerer at kostnadene knyttet til forvaltning, revisjon og årsgebyr tærer på stiftelsens kapital, slik at stiftelsens formål ikke lar seg realisere. Av hensyn til en samfunnsøkonomisk effektiv utnyttelse av midler, foreslår departementet derfor at små, pengeutdelende stiftelser må ha en grunnkapital på minimum 500 000 kroner. Alternativt foreslår derfor departementet at de nevnte stiftelsene ikke lenger skal være gjenstand for tilsyn og revisjon. Departementet foreslår også at de samme stiftelsene skal få en utvidet adgang til sammenslåing og oppheving.

Lovforslaget er sendt på høring med frist til 18. juni 2021 med å inngi merknader. Høringsforslaget kan i sin helhet lese her: 

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-/id2850225/



Vi bistår mange stiftelser med skatterettslig rådgivning, omdanningssøknader, generell oppfølging og bistand i rettssaker. Ta gjerne kontakt med oss dersom det er spørsmål!

Nyhetsbrev: Næringsdrivende stiftelser skal etter nytt lovforslag ha «erverv som formål»

Solfrid bistår klienter med Bærekraft (ESG) og da særlig med compliance, etterlevelse og rapportering. Hun er godt oppdatert på regelverk knyttet til åpenhet i leverandørkjeder og bistår norske og utenlandske klienter med aktsomhetsvurderinger (due diligence), kartlegging av risiko og overholdelse av åpenhetsplikten. Solfrid har den senere tid jobbet mye opp mot internasjonale regelverk fra OECD, FN og nytt direktiv fra EU om Corporate Sustainability. I tillegg har Solfrid god kjennskap til selskapsrapportering, også etter internasjonale standarder som GRI.    

Siden Solfrid startet i firmaet i 2011 har hun i hovedsak bistått med generell kontraktsrett og erstatningsrett, og har ført flere saker for domstolene som involverer store krav om erstatning. De senere år har hun prosedert saker om profesjonsansvar, styreansvar og erstatning i og utenfor kontrakt. Hun har god kunnskap om de ulike tvisteløsningsmekanismene og arbeider mye med konkrete bevisvurdering både i og utenfor tvistesaker.

Solfrid setter seg raskt inn i problemstillinger og er grundig i arbeidet. Hun er opptatt av å ha god fremdrift og styring i prosjektene. Hennes brede kompetanse gjør det mulig å jobbe tverrfaglig. 

Kontaktinformasjon

+47 982 94 673

sbh@adeb.no

+47 23 89 40 00