Skatt og avgift

Kommersielle kontrakter

Et vesentlig forslag er imidlertid innføring av en grunnrenteskatt på vindkraft. Det er også verdt å merke seg at reglene om ekstra skattlegging av privat konsum via aksjeselskaper (den såkalte monsterskatten) utsettes nok en gang.

Det er også foreslått en rekke mindre endringer knyttet til spesifikke næringer eller typetilfeller som ikke omtales nedenfor.

Dersom regjeringen skal sikre flertall for budsjettet med SV må det påregnes at det endelige budsjettets vil inneholde skjerpelser på flere punkter.

Satser og innslagspunkt - lønnsinntekter

Den ekstra arbeidsgiveravgiften (5%) på lønninger over 750 000 kr skulle være midlertidig, men blir ikke endelig avviklet i år. For å “starte utfasingen” økes innslagspunktet til 850 000 kr.

Personfradraget foreslås økt til 88 250 kr. i 2024.

Trygdeavgiften pålønn var 7,9% prosent i 2023 og foreslås redusert til 7,8% i 2024. Trygdeavgiftpå næringsinntekt foreslås reduserttilsvarende fra 11,1% til 11%.

I trinnskatten foreslås det at satsene i de to nederste trinnene holdes uendret, mens satsene i trinn 3-5 foreslås økt med 0,1 prosentpoeng. Det gir satser på 13,6 pst. i trinn 3, 16,6 pst. i trinn 4 og 17,6 pst. i trinn 5. Når trygdeavgift og trinnskatt ses under ett, videreføres dermed marginalskatten på arbeidsinntekt uendret i trinn 3 til 5, mens den reduseres i trinn 1 og 2.

Satser og innslagspunkters – formuesskatt

Satser og innslagspunkt på formuesskatten holdes nominelt uendret slik atbunnfradraget forblir 1,7 mill. kroner (3,4 mill. kroner for ektepar), innslagspunktet på 20 mill. kroner for trinn 2, samt beløpsgrensen på 10 mill. kroner for høy verdsettelse av primærbolig, videreføres.

For næringseiendom lokalisert utenfor Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger økes kalkulasjonsrenten ved beregningen av utleieverdien med ett prosentpoeng. For øvrig foreslås det ikke endringer i verdsettelsen av formuesgoder.

Grensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler

Ved anskaffelse av driftsmidler med antatt levetid utover tre år og verdi over 15 000 kr vil kostprisen måtte fradragsføres gjennom avskrivninger (på saldo eller lineært). Når gjenværende verdi er 15 000 kr eller mindre kan hele beløpet fradragsføres. Regjeringen foreslår nå å øke grensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler fra 15 000 kr til 30 000 kr, gjeldende fra og med 2024.

Det foreslås at høyprisbidraget avvikles med virkning allerede fra 1. oktober 2023. Bidraget skal imidlertid rapporteres og innbetales for oktober og november (frem til endelig stortingsvedtak) og så vil skattemeldinger bli korrigert dersom avviklingen får flertall i Stortinget.

Innføring av grunnrenteskatt på vindkraft

Regjeringen legger frem et justertlovforslag om grunnrenteskattpålandbasertvindkraftfra 2024, som skal gjelde for eiere av eksisterende og nye vindkraftanlegg på land i Norge. Den effektive skattesatsen settes til 35 prosent, hvilket er lavere enn høringsforslaget på 40 prosent. Skatten foreslås utformet som en kontantstrømskatt, som kun skal omfatte den delen av virksomheten som gir opphav til mer avkastning ved utnyttelse av naturressursen.

Verdien av årlig produksjon skal som hovedregel ta utgangspunkt i løpende spotmarkedspriser, dog slik at det innføres et unntak fra hovedregelen for kraftavtaler inngått før 28. September 2022. Det foreslås også midlertidig unntak for standard fastprisavtaler (tilsvarendeunntaket for vannkraft) i tillegg til fysiske kraftavtaler for nye prosjekter i årene 2024-2030.

Det er foreslått at det gis umiddelbart fradrag for investeringskostnader. For investeringer som er gjennomførtfør 1. januar 2024, gis det fradrag gjennom avskrivninger av inngangsverdi, i tillegg til en kompensasjon (venterente) for at avskrivningene kommer over tid.

Netto grunnrenteinntekt fremføres med rentetillegg, og ved opphør av virksomheten vil skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt utbetales.

Fusjons- og fisjonsfordringer som oppstår ved trekantfusjoner og–fisjoner skal ha skattemessig verdi lik pålydende. Dette har skapt betydelige komplikasjoner i saker hvor datterselskapet ikke inngår i samme konsern som det (aksje)vederlagsutstedende morselskapet ved årsslutt og det ikke har vært mulig å utligne gevinst og tap på fordringen ved konsernbidrag. Dette er en betydelig praktisk forenkling. Endringen er foreslått å gjelde allerede for inntektsåret 2023, men slik at skattyterne i år gis en valgfrihet med hensyn til å påberope seg de nye eller gamle reglene.

For å sikre skatteplikt til Norge og oppnå likebehandling av norske og utenlandske aktører, foreslår regjeringen å innføre en begrenset skatteplikt for utenlandsk person, selskap eller innretning (selskap) som deltar i visse former for virksomhet utenfor sjøterritoriet. Det gjelder mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, utnyttelse av fornybare energiressurser i 200-milssonene og utøvelse av karbonhåndtering i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel. For alle aktiviteter gjelder skatteplikten også tilknyttet virksomhet.

Regjeringen ble før vedtakelsen av statsbudsjettet bedt om å foreslå nye regler for såkalt turistskatt, for å finansiere fellesgoder i reiselivet i Norge. Det uttales i statsbudsjettet at det er behov for mer tid for å utrede eventuell turistskatt, og at et forslag vil komme på et senere tidspunkt.

Det foreslås å fjerne vektfradraget i engangsavgiften for ladbare hybridbiler, samt øke CO2-komponenten for varebiler.

Det foreslås å øke maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent til kr 8000.

Sukkeravgiften foreslås økt fra kr 8,84 per kilo tilkr 9,18 per kilo.

Skatte- og avgiftsendringer i regjeringens forslag til statsbudjsett for 2024 

Kruse Smith-modellen innebærer at den ansatte inviteres til å kjøpe aksjer i arbeidsgiver der kjøpesummen gjøres opp i en kontantdel og en selgerkreditt. Den ansatte kan kjøpe aksjene direkte eller gjennom et holdingselskap. Kjernen i modellen er en gjensidig rett og plikt til å gjøre opp selgerkreditten i fremtiden med de samme aksjene som kjøpes av den ansatte, der eventuell gevinst beskattes som kapitalgevinst. Dersom aksjene i mellomtiden har fått lavere verdi vil den ansattes kontantdel av kjøpesummen først motregnes mot selgerkreditten, før resterende selgerkreditten gjøres opp mot øvrige aksjene. Dersom disse resterende aksjene har lavere verdi enn selgerkreditten vil overskytende selgerkreditt ettergis. Beløpet som ettergis ble skattebehandlet som arbeidsinntekt.


Modellen var svært gunstig for både ansatte og arbeidsgiverselskap på bakgrunn av kapitalbeskatning av eventuell gevinst, mulighet for å plassere gevinst i aksjeselskap med tilhørende bruk av fritaksmetode og utsettelse av personlig beskatning, og muligheten for bruk modellen uten stort kontantbehov fra den ansatte.


I prinsipputtalelsen publisert 3. januar 2022 vurderte Skattedirektoratet hvilke krav som skal stilles til selgerkreditt-elementet i aksjevederlaget. Skattedirektoratet uttalte at selgerkreditten vanskelig kan anses som et reelt lån dersom en grunnleggende forutsetning for avtalen var ettergivelse av lånet ved kursfall på aksjene. Skattedirektoratet uttaler at dersom skattemyndighetene ved en konkret vurdering finner at lånet ikke er reelt, vil hele lånet anses som arbeidsinntekt på tidspunktet for avtaleinngåelsen med påfølgende arbeidsgiveravgift og plikt til å gjennomføre forskuddstrekk.


Den nye prinsipputtalelsen skal i sin helhet erstatte uttalelsen publisert 3. januar 2022. Skattedirektoratet uttaler eksplisitt at selgerkreditt-delen nå skal behandles som lån gitt i arbeidsforhold, og at eventuell ettergivelse av lånet ved kursfall skal anses som arbeidsinntekt for den ansatte. De nærmere vurderinger som må gjøres med tanke på fastsettelse og beskatning av rente, muligheten for erverv gjennom holdingselskap og beskatning av utbytte utpensles nærmere. Lånet som sådan blir dermed ikke vurdert som arbeidsinntekt for den ansatte.


Vi forstår uttalelsen slik at Kruse Smith-modellen har fått nytt liv, og at den igjen kan benyttes av arbeidsgivere som incentivmodell for ansatte. Det gjenstår likevel å se om Skattedirektoratet har sagt sitt siste ord i saken, eller om vi har flere prinsipputtalelser i vente. Bruk av modellen er derfor ikke uten risiko for verken den ansatte eller arbeidsgiver.


Kuvending fra skattedirektoratet om ansattincentiv 

ENDRINGER I SKATTELOVEN § 5-14 OM OPSJONER TIL ANSATTE
Ved vedtakelsen av statsbudsjettet for 2022 ble det vedtatt at særregelen om opsjoner for små oppstartsselskaper i sktl § 5-14 (3) skulle oppheves, og at en ny modell for beskatning av opsjoner skulle innføres.

I medhold av den nye ordningen beregnes og innkreves skatten først ved realisasjonen av aksjene som erverves i medhold av opsjonen. Den økonomiske fordelen beskattes også som aksjeinntekt, og ikke lønnsinntekt. Den økonomiske fordelen utgjør aksjens verdi på realisasjonstidspunktet vurdert opp mot aksjens verdi på tidspunktet for tildeling av opsjonen. Innløsningskursen for bruk av opsjonen kan ikke være lavere enn aksjens markedsverdi på tildelingstidspunktet.

Det sentrale er at den ansatte ikke skattlegges før den ansatte har mottatt gevinst fra aksjen vedkommende erverver.

Flere oppstartsselskaper vil omfattes av den nye ordningen enn hva som var tilfelle før lovendringen, ettersom kravene som stilles til arbeidstakerselskapet er senket. Etter den nye ordningen må arbeidsgiverselskapet oppfylle følgende krav:

Maksimalt 50 ansatte i inntektsåret forut for tildeling av opsjonene
Maksimalt 80 millioner kroner i samlede driftsinntekter og balansesum i inntektsåret forut for tildeling av opsjonene
Selskapet kan ikke være eldre enn ti år medregnet stiftelsesåret
Kan ikke ha offentlig eierskap på 25 pst. eller mer
Selskapet må i hovedsak drive med annet enn passiv kapitalforvaltning
Maksimalt 30 pst. av selskapets samlede lønnskostnader kan være knyttet til aktiviteter som faller inn under finansierings- eller forsikringsvirksomhet, omsetning av eiendom eller råvarer, utleie av eiendom eller juridisk rådgivning, revisjon eller regnskap
Selskapet kan ikke være i økonomiske vanskeligheter eller være skyldig tilbakebetaling av (annen) statsstøtte
Videre stilles det krav om at de aktuelle ansatte må ha minst 25 timers arbeidstid i selskapet pr. uke (beregnet på årsbasis) – både ved tildeling av opsjonen og ved innløsningen. Den ansatte kan ikke eie - eller ha eid – mer enn 5 pst. av aksjene i selskapet i tildelingsåret eller i de to forutgående årene

Før man benytter ordningen er det enkelte beløpsmessige begrensinger det er viktig å være klar over:

Strikeprisen (innløsningskursen) på opsjonene kan ikke settes lavere enn verdien av de underliggende aksjene på tildelingstidspunktet.
Samlet verdi av de underliggende aksjene til den enkelte ansattes opsjoner kan ikke overstige 3 millioner kroner på tildelingstidspunktet.
Samlet verdi av underliggende aksjer knyttet til opsjoner utstedt under ordningen kan pr. selskap ikke overstige 60 millioner kroner.
KRUSE SMITH – SLUTTEN PÅ EN ÆRA?
Etter den såkalte Kruse Smith-modellen har Høyesterett tidligere akseptert at ansatte kan kjøpe aksjer i arbeidsgiverselskapet med betydelig selgerkreditt. Kjernen i modellen er en gjensidig rett og plikt til å gjøre opp selgerkreditten i fremtiden med de samme aksjer som kjøpes av den ansatte, der eventuell gevinst behandles som kapitalgevinst. Dersom aksjene i mellomtiden har fått lavere verdi vil den ansattes kontantdel av kjøpesummen først motregnes mot selgerkreditten, før resterende selgerkreditten gjøres opp mot øvrige aksjene. Dersom disse resterende aksjene har lavere verdi enn selgerkreditten vil overskytende selgerkreditt ettergis. Beløpet som ettergis ble skattebehandlet som arbeidsinntekt.

Modellen var svært gunstig for både ansatte og arbeidsgiverselskap på bakgrunn av kapitalbeskatning av eventuell gevinst, mulighet for å plassere gevinst i aksjeselskap med tilhørende bruk av fritaksmetode og utsettelse av personlig beskatning, og muligheten for bruk modellen uten stort kontantbehov.

Skattedirektoratet har i en prinsipputtalelse publisert 3. januar 2022 vurdert hvilke krav som stilles til selgerkreditten som ytes fra arbeidsgiverselskapet. Skattedirektoratet stiller særlig spørsmål ved om selgerkreditten kan anses å være et reelt lån dersom en forutsetning ved avtaleinngåelsen er ettergivelse av den del av selgerkreditten som ikke dekkes ved oppgjør i aksjer. Skattedirektoratet understreker at det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Vi forstår likevel Skattedirektoratet slik at selgerkreditten slik den tradisjonelt utformes i Kruse Smith-modellen nå anses som fordel vunnet med arbeid med tilhørende lønnsbeskatning, og ikke et lån som tidligere.

Det er fortsatt uklart hvordan fordel ved selgerkreditten skal verdivurderes, og om denne uttalelsen vil få betydning for avtaler inngått før prinsipputtalelsens publisering. Slik vi leser uttalelsen medfører den langt på vei at Kruse Smith-modellen ikke lenger kan eller bør benyttes som en incentivavtale med de samme skattemessige effekter som tidligere.

AKSJEKJØP DER ANSATTE EIER SAMTLIGE AKSJER
En rekke selskapet har benyttet seg av en ‘naken inn, naken ut’-metode for opptak av ansatte til aksjonærroller i selskapet. Dette har særlig vært aktuelt for advokatfirma, revisjons- og regnskapsbyrå, arkitektfirma mv. der selskapet har vært eid av ledende ansatte, og all egenkapital er benyttet til årlige utbytter.

Tidligere har slike aksjekjøp vært basert på lav kjøpesum og tilhørende lav realisasjonsbeskatning for den enkelte ansattaksjonær ved exit. Skattedirektoratet uttaler i en ny prinsipputtalelse publisert 3. januar 2022 at det ved slike tilfeller også skal skattes av den fordel den ansatte aksjonær mottar ved å komme i posisjon til å motta løpende utbytte fra selskapet. Denne utbyttefordelen, som ikke må forveksles med beskatning av utbetalt utbytte, skal verdifastsettes og skattlegges på tidspunktet for kjøp av aksjene. Det er altså ikke tilstrekkelig at den ansatte pålegges å selge aksjene tilbake etter samme verdsettelsesprinsipper ved avvikling av arbeidsforholdet.

FJERNING AV REGLENE OM ANSATTES ERVERV AV AKSJER TIL UNDERPRIS
Frem til 1. januar 2022 har skatteloven åpnet for at bedrifter gjennom generelle ordninger har kunnet gi ansatte muligheter til å erverve aksjer med rabatt uten at det skal innberettes en skattepliktig fordel. Rabatten kunne ikke være større enn 25 pst. og beløpsmessig var den begrenset til 7 500 kroner pr. år pr. ansatt.

Bestemmelsen er nå opphevet med virkning fra 1. januar 2022, slik at enhver rabatt ved ansattes kjøp eller tegning av aksjer i arbeidsgiverselskapet skal innrapporteres som en skattepliktig fordel (med mindre rabatten ligger innenfor det årlige fribeløpet for gaver fra arbeidsgiver).

Vi bistår regelmessig ved etablering av ulike incentivordninger, enten det gjelder generelle ordninger, lederlønnsordninger, reinvesteringer etter oppkjøp eller ulike typer ordninger knyttet til oppstartsselskaper. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende prat.

Nyhetsbrev: Endringer i regler for ansattes incentivavtaler

Som omtalt innledningsvis, foreslår regjeringen økt skatt på formue. Økningen foreslås gjennomført ved endring av formuesskatten og verdsettelsen av aksjer mv., sekundærboliger, dyre primærboliger og sekundærboliger.

Formuesskattesatsen foreslås økt med 0,1 prosentenhet, til 0,95 prosent.

Overordnet om de foreslåtte endringer for verdsettelse:

Verdsettelse av aksjer og driftsmidler mv. foreslås økt til 65 prosent,

Verdsettelsen av primærboliger foreslås økt til 50 prosent for den delen av omsetningsverdien som overstiger 10 millioner kroner, og

Verdsettelse av fritidsboliger foreslås økt med 25 prosent,

Videre foreslås det en endring i skatteloven, som skal sikre at erstatningsbeløp for tap av egen bolig (primærbolig) ved brann eller naturkatastrofe, verdsettes til 25 prosent av omsetningsverdi.

Bunnfradraget i formuesskatten foreslås økt fra 1,5 til 1,65 millioner kroner, for således å bidra til at flere husholdninger med lave og middels formuer ikke vil betale formuesskatt.

UTBYTTE OG AKSJEGEVINSTER FOR PRIVATE INVESTORER

Private aksjonærer som mottar utbytte eller realiserer en aksjegevinst må i dag oppjustere grunnlaget for beskatningen med en faktor på 1,44. Med en skattesats på 22 pst blir den reelle beskatningen 31,68 pst (uten hensyn til eventuelle skjermingsfradrag). Regjeringen foreslår nå å oppjustere faktoren til 1,6 slik at reelle skattesatsen blir 35,2 pst. Samlet skattlegging av selskapet og aksjonær under ett øker derfor fra 46,7 pst til 49,5 pst. Regjeringen viser til at dette gir en bedre sammenheng i satsstrukturen ettersom samlet aksjebeskatning da ligger nærmere marginalskattesatsen på lønnsinntekter.

Regjeringen opprettholder Solberg-regjeringens forslag til ny skatteordning for ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen. Den nye ordningen vil erstatte den særskilte opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap som ble innført 1. januar 2018, og det foreslår en overgangsordning slik at opsjoner utstedt etter gjeldende ordning overføres til den nye ordningen, med enkelte endringer i gjeldende ordning med virkning fra 12. oktober 2021.

Det foreslås imidlertid samtidig å fjerne dagens ordning med skattefritak for rabatt ansattes kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet. Frem til nå har ansatte kunne erverve aksjer med inntil 25 pst rabatt uten at rabatten har blitt skattlagt som en arbeidsinntekt. Skattefritt beløp er begrenset til 7 500 kr pr. år. Nå foreslås det å fjerne denne ordningen i sin helhet, slik at enhver reduksjon i den ansattes ervervspris ifht. markedspris vil utgjøre en skattepliktig fordel.

I revidert nasjonalbudsjett for 2017 ble det innført en ny ordning for skattefavorisert individuell pensjonssparing, der det ble gitt fradrag for inntil 40 000 kroner per år i alminnelig inntekt for innskudd i IPS-konto. I regjeringens forslag foreslås det at grensen på 40 000 kroner nedjusteres til 15 000 kroner.

Regjeringen foreslår å redusere den maksimale fradragsgrensen for pengegaver til frivillige organisasjoner fra 50 000 kroner til 25 000 kroner.

Etter dagens regelverk gis elbiler en særskilt rabatt ved firmabilbeskatning, der verdien av en elbil settes til 60 % av listepris. Regjeringen foreslår å oppheve denne særskilte rabatten, slik at både elbiler og andre biler verdsettes tilsvarende listepris.

Bunnbeløpet for pendlere reduseres fra 23 900 kr til 14 000 kr. Det øvre taket på 97 000 kr foreslås videreført slik at det samlede fradraget øktes med 9 900 kr.

Regjeringen opprettholder Solberg-regjeringens forslag om å redusere den alminnelige satsen for elavgift med 1,5 øre per kWh for månedene april–desember. Regjeringen foreslår i tillegg å innføre en alminnelig avgiftssats i januar–mars som er 6,5 øre per kWh lavere enn for månedene april–desember.

I Hurdalsplattformen fremgår at regjeringen vil doble maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent. Regjeringen vil gjennomføre opptrappingen over to år. I første del av opptrappingen foreslår regjeringen at maksimalt fradrag økes med om lag 50 pst. i 2022, til 5 800 kroner.

Nyhetsbrev: Endringer i statsbudsjettet for 2022

Jostein arbeider hovedsakelig med selskapsrett, transaksjoner, norsk og internasjonal skatterett samt andre tilgrensende juridiske problemstillinger.

Managing director of Unitech Power Systems, Inge Bent Kindem, states the following in a press release:

- We are very excited to join Aker Solutions and look forward to contributing to the company’s exciting transition journey moving forward. We are confident that our unique capabilities and well-established market position will bring key contributions to Aker Solutions’ growth strategy in the years to come.


Executive vice president and head of Aker Solutions engineering business, Marte Mogstad, says that Unitech Power Systems will be an important partner for their engineering business and EPC projects.

- We are very excited to have Unitech Power Systems’ highly skilled employees as part of Aker Solutions. Their strong expertise and solid track record will complement and strengthen our competences and capabilities. We will jointly work to develop consultancy services across emerging energy value chains.

We congratulate alle the parties involved. Our core team consisted of partner Per Kristian Ramsland and associate Jostein Todnem Sakkestad.

Kontaktinformasjon

+47 907 30 513

jts@adeb.no

+47 23 89 40 00

Kompetanseområder

M&A

Skatt og avgift

Kommersielle kontrakter

Jostein Todnem Sakkestad

Aktuelt

Skatte- og avgiftsendringer i regjeringens forslag til statsbudjsett for 2024

Kuvending fra skattedirektoratet om ansattincentiv

Nyhetsbrev: Endringer i regler for ansattes incentivavtaler

Nyhetsbrev: Endringer i statsbudsjettet for 2022

Hva har vi gjort

Arntzen de Besche has assisted Unitech and their shareholders with the sale of all shares to Aker Solutions

Nyhetsbrev