Hopp direkte til innhold

Arntzen de Besche prosederte prinsipiell sak i Høyesterett om foreldelse av konkursbos krav mot tidligere daglig leder

Arntzen de Besche v/ Kåre I. Moljord prosederte på vegne av konkursboet etter Marine Subsea AS spørsmålet om boet hadde en egen selvstendig foreldelsesfrist eller om boet trådte inn i konkursdebitors krav, som var foreldet før konkursen.

Saken reiste bl.a. spørsmål om selskapets interesser ikke var blitt ivaretatt på grunn av interessefellesskap mellom styret og daglig leder og om dekningsloven § 2-2 var til hinder for at boet fikk en selvstendig frist. Høyesterett la ikke avgjørende vekt på disse forhold. Høyesterett uttalte imidlertid at opphevelsen av de særlige fristreglene for konkursboer ved foreldelsesloven av 1979 medførte at det skal mye til for å gi et konkursbo en ny selvstendig frist. Høyesterett fant bl.a. på den bakgrunn Finance Credit I - dommen fra 2008 avgjørende. I den saken fikk et konkursbo ikke selvstendig frist når grunnlaget for boets krav var aksjeloven § 17-1, og Høyesterett uttalte der at spørsmålet om en egen frist for boet burde overlates til lovgiver. Høyesterett viste i Marine Subsea-saken til at ansvarsregelen i § 3-7 annet ledd på samme måte som culparegelen i aksjeloven § 17-1 tar opp i seg uoversiktlige og sammensatte situasjoner som krever lovendring. Boet vant derfor ikke frem med at boet hadde en selvstendig frist når ansvaret bygget på den culpabaserte ansvarsregelen i aksjeloven § 3-7 annet ledd.

Høyesterett uttalte videre – uten at det hadde betydning for saken - at dersom selskapets interesser ikke har kunnet bli ivaretatt, kan krav som etter sin art har som hovedformål å verne selskapskreditorenes interesser, likevel gi grunnlag for et selvstendig krav for konkursboet - og at dette i alle fall vil kunne gjelde der grunnlaget for kravet har et garantipreg, i motsetning til krav som bygger på en culpavurdering.

Avgjørelsen fra Høyesterett er tilgjengelig her.

 

Kompetanse

Kontaktpersoner