Hopp direkte til innhold

Kronikk i Finansavisen: Nye regler om eierkontroll

I løpet av en måned eller to vil Stortinget vedta ny sikkerhetslov. Som følge av den nye loven må norsk næringsliv forberede seg på et nytt sett av regler om eierkontroll. Den nye loven gir nemlig regjeringen myndighet til å stanse oppkjøp av norske virksomheter dersom oppkjøpet truer norske sikkerhetsinteresser.

Den nye loven vil gjelde for sentrale virksomheter innenfor for eksempel kommunikasjon (telekom, samferdsel, medier mv.), energi samt bank- og finans. Forslaget om eierkontroll går kort fortalt ut på at den som ønsker å erverve minst 1/3 av en slik virksomhet, må sende melding om dette til departementet, som innen 60 arbeidsdager må bestemme seg for om oppkjøpet skal godkjennes eller stanses.

Historisk sett har Norge vært kjent som en nasjon hvor politikerne har hatt (for) store muligheter til å intervenere i næringslivet. De seneste 15-20 årene har utviklingen imidlertid gått i retning av å begrense muligheten for politisk innblanding i enkeltsaker på næringslivssektoren. Når pendelen nå ser ut til å svinge et stykke tilbake, stemmer dette overens med en internasjonal trend om økte muligheter for politisk intervensjon. For eksempel har nasjoner som USA, Frankrike og Storbritannia muligheten for politisk innblanding i oppkjøp av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser. Nytt er det at også EU, som ellers er motstander av restriksjoner på den «frie flyt», er i ferd med å utarbeide et rammeverk for eierskapskontroll for å beskytte essensielle, europeiske interesser.

Den nye norske loven legger opp til en høy terskel for å stanse slike oppkjøp. I følge den nye loven, slik den trolig blir vedtatt, kan myndighetene gripe inn kun dersom ervervet medfører en ikke ubetydelig risiko for at norske sikkerhets¬interesser blir truet. Det er derfor ikke grunn til å regne med mange slike inngrep fra politisk hold. Loven vil likevel påføre norsk næringsliv merarbeid i form av vurderinger, meldinger og dialog med myndighetene. Videre vil loven utvilsomt kunne svekke konkurransekraften til, og investeringslysten i, norske selskaper som er underlagt det nye regimet.

Norske næringslivsinteresser og deres rådgivere må forberede seg på nok et mulig hinder på veien fra avtaleinngåelse til gjennomføring av oppkjøp av strategisk viktige virksomheter innenfor de aktuelle sektorene. Det nye eierkontrollregimet kommer i tillegg til annen strukturkontroll fra myndighetenes side, for eksempel den generelle konkurranserettslige kontrollen samt ulike sektorregulatoriske regimer. Det er med andre ord ingen drømmestart for den nye næringsministeren, som har fått i oppdrag å redusere næringslivets kostnader med 10 milliarder kroner gjennom å forenkle rapportering, lover og regler.

Kronikken er skrevet av Stein Ove Solberg, partner i Arntzen de Besche, og kronikken stod på trykk i Finansavisen 20. februar 2018. 

Kompetanse

Kontaktpersoner