Hopp direkte til innhold

Artikkel: Urettmessig heving av entreprisekontrakt

Hålogaland lagmannsrett avsa nylig dom i sak mellom den spanske entreprenøren OBRAS Subterraneas S.A. (OSSA) og Statens vegvesen Region Nord. Det sentrale spørsmålet i saken var om Statens vegvesen hadde rett til å heve kontrakten med OSSA i prosjektet med Sørkjosfelltunnelen på E-6 i Nordreisa kommune. Lagmannsretten kom frem til at det ikke var grunnlag for å heve kontrakten, og OSSA vant frem i ankesaken. Dommen illustrerer at det skal svært mye til for å heve en entreprisekontrakt på grunnlag av antesipert vesentlig mislighold.

Statens vegvesen inngikk 28. august 2014 kontrakt med OSSA i prosjektet med bygging av ny vei og tunnel gjennom Sørkjosfjellet på E-6 i Nordreisa kommune. Kontrakten ble inngått på grunnlag av NS 8406. Allerede i mars 2015, fire måneder etter at første salve ble sprengt, ble kontrakten hevet av Statens vegvesen, hovedsakelig med den begrunnelse at OSSA ikke klarte å overholde kravene til fremdrift. På hevingstidspunktet gjenstod det enda nærmere to år frem til ferdigstillelse. Statens vegvesen påberopte seg derfor en hevingsrett på grunnlag av antesipert vesentlig mislighold, og avtalen ble hevet fremover i tid.

Hevingsgrunnlaget

Statens vegvesen varslet heving av kontrakten 9. mars 2015. Den hevingsgrunn som ble påberopt, var antesipert vesentlig mislighold ved forsinket fremdrift. Det sentrale spørsmålet lagmannsretten måtte ta stilling til var dermed om det på hevingstidspunktet var klart at OSSA ville misligholde kontrakten vesentlig ved mislighold av kontraktens krav til fremdrift.

OSSA fikk frist på tre uker til å rette forholdet. Statens vegvesen stilte krav om en inndrift på 90 meter per uke i gjennomsnitt, totalt 270 meter i løpet av varslingsperioden. Det ble videre stilt krav om en detaljert og realistisk fremdriftsplan og en redegjørelse for det etterarbeid som skulle gjøres i tunnelen etter gjennomslag. De rettingskrav som ble stilt var dermed direkte knyttet til fremdriften av prosjektet. 

Ikke grunnlag for å heve kontrakten

Lagmannsretten fant, til forskjell fra tingretten, at vilkårene for å heve kontrakten etter NS 8406 ikke var oppfylt. Rett nok var det på det rene at OSSA på hevingstidspunktet var avhengig av å øke tempoet i inndriften vesentlig for å unngå å misligholde kontraktens tidsfrister. Etter lagmannsrettens vurdering kunne det imidlertid ikke bevises at det på hevingstidspunktet var klart at vesentlig mislighold ved forsinket fremdrift ville inntre. 

Lagmannsretten tok først utgangspunkt i OSSAs fremdrift i tunnelarbeidene, inndriften, og viste til at det ikke var noe ved utviklingen de siste ukene før hevingstidspunktet som indikerte at økningen i den ukentlige inndriften var i ferd med å bremse opp. På hevingstidspunktet hadde OSSA iverksatt flere tiltak for å bedre gjennomføringsevnen. Det var blant annet gjennomført endringer i prosjektledelsen, og store deler av spansk mannskap var erstattet med skandinavisk mannskap. Videre ville ikke OSSA i samme grad som tidligere være utsatt for ugunstige klimatiske forhold. En av årsakene til at fremdriften i OSSAs arbeider hadde vært så lav, var nettopp at OSSA ikke hadde vært forberedt på utfordringene ved vinterdrift i Nord-Norge. 

Etter rettens vurdering var det på denne bakgrunn ikke mulig å se bort fra – som en realistisk mulighet gitt situasjonen på hevingstidspunktet – at OSSA ville oppnådd en fremtidig inndrift på rundt 90 meter per uke dersom kontrakten ikke hadde blitt hevet.

Når det gjaldt fremdriften i OSSAs etterarbeider, innredning av tunnelen etter gjennomslag, la lagmannsretten vekt på at hevingen skjedde før OSSA var kommet i gang med etterarbeidene. På hevingstidspunktet hadde OSSA fremdeles tid til å forberede og videreutvikle sine planer for etterarbeidene, og etter lagmannsrettens syn kunne en dermed ikke se bort fra som en realistisk mulighet at OSSA ville maktet en fremdrift i etterarbeidene. 

Det ble også vist til at OSSA, basert på de sakkyndiges vurderinger, ville holdt seg innenfor dagmulktgrensen på 10 % av kontraktssummen dersom kontrakten ikke hadde blitt hevet. Lagmannsretten la til grunn at det skal mye til for å konstatere et vesentlig mislighold i et tilfelle der entreprenøren må antas å være ferdig mens dagmulkt fortsatt løper, og at det ikke forelå omstendigheter som tilsa at det var grunnlag for å fravike dette utgangspunktet.

Urettmessig heving kan ha store konsekvenser

Urettmessig heving av entreprisekontrakt kan ha store konsekvenser for den som hever. En byggherre som hever urettmessig, står i fare for å måtte erstatte det økonomiske tap entreprenøren har lidt som følge av hevingen.

I dette tilfellet fant imidlertid ikke lagmannsretten det sannsynliggjort at hevingen av kontrakten hadde påført OSSA noe direkte økonomisk tap. OSSA ville mest sannsynlig først vært ferdig med etterarbeidene ved utgangen av 2016, med den konsekvens at det ville påløpt dagmulkt på til sammen om lag kr 36 millioner. For lagmannsretten fremstod det på denne bakgrunn som klart at OSSA ikke ville oppnådd positivt dekningsbidrag ved fortsatt drift utover hevingstidspunktet. 

Statens vegvesen har anket dommen til Høyesterett 

Dommen er et eksempel på at heving av entreprisekontrakter kan være risikofylt, og at den part som ønsker å påberope seg en hevingsrett på bakgrunn av antesipert vesentlig mislighold må være bevisst på at terskelen for å heve er svært høy.

Statens vegvesen har anket dommen til Høyesterett, og siste ord i saken mellom OSSA og Statens vegvesen er dermed ikke sagt. Staten er uenig i lagmannsrettens vurdering av at det skal mye til for å fastslå vesentlig mislighold så lenge dagmulkt løper. Det gjenstår å se om anken slipper inn til Høyesterett, og hva som i tilfellet er Høyesteretts syn på saken.

Dersom Høyesterett er enig med lagmannsretten i at det skal mye til for å fastslå vesentlig mislighold så lenge dagmulkt løper, vil det oppstilles et nytt moment som kan være til hjelp i vurderingen av om det foreligger en hevingsrett på bakgrunn av antesipert vesentlig mislighold. I så fall vil det bli noe enklere å vurdere om det er grunnlag for å heve en entreprisekontrakt på bakgrunn av antesipert vesentlig mislighold ved forsinket fremdrift. 

 

Artikkelen er skrevet av Julie Rasmussen Skarpenes, og ble publisert i fagbladet Byggeindustrien nr. 18 2018

Kompetanse

Kontaktpersoner