Hopp direkte til innhold

Artikkel: Sveits inn i varmen

Sveits er et yndet ferieland for mange. Og med en plassering midt i Europa kan det også være et praktisk sted å etablere sin virksomhet.

Det er det etter hvert en del nordmenn som har tatt konsekvensen av og flyttet til alpelandet. Mindre kjent er det nok at EFTA-konvensjonen på flere områder går like langt som EØS-avtalen i å legge til rette for dette. 

Men først må det nevnes at Sveits avholdt en folkeavstemning den 19. mai, for to uker siden, om en omfattende skattereform. Etter først å ha blitt lansert i 2016, nedstemt i 2017 og så relansert i oktober 2018 ble reformen nå endelig vedtatt. Sveits har, for øvrig på linje med enkelte EØS-land, blitt kritisert for å ha litt for konkurransedyktige skatteregler. Mest kritisert har nok Sveits blitt for banksekretesse, men også det har i stor grad blitt historie. Med virkning fra og med 2020 opphever reformen en rekke tidligere særordninger. De ulike kantonene har stor grad av selvstyre og skattesatsen for selskaper vil fortsatt variere, fra 12 prosent i Luzern til 24 prosent i Geneve og et gjennomsnitt på rundt 17 prosent. Men opphevelsen av tidligere særordninger gjør at alle selskaper nå får en effektiv beskatning på dette nivået, som er på linje med mange EØS-land. 

Skattereformen har en sammenheng med mange års påtrykk og forhandlinger særlig med EU. Etter en folkeavstemning hvor Sveits sa nei til den fremforhandlede EØS-avtalen i 1992 begynte sveitserne et møysommelig arbeid med å forhandle frihandelsavtaler med EU, tidvis under trussel om handelsrestriksjoner og mottiltak som å nekte lastebiler fra EU å kjøre gjennom Sveits. Landet ligger innpakket i EU og de sveitsiske politikerne hadde, i motsetning til noen politikere i Storbritannia, ikke noe ønske om isolasjon. 

I 1999 signerte Sveits og EU en pakke på syv omfattende avtaler, som blant annet inneholder prinsippet om fri bevegelighet for personer. Avtalene trådte i kraft i 2002. Samtidig oppdaget EFTA-landene, hvor Sveits fortsatt er med, at forholdet dem imellom haltet. For eksempel ville Norge få vesentlig større restriksjoner på handel med Sveits enn det Sveits fikk med de 28 EU-landene, til tross for at Sveits og Norge begge er medlem av EFTA. Følgelig ble det gjort store endringer i EFTA-konvensjonen. Forhandlingene ble fullført i Vaduz og den nye konvensjonen ble gitt virkning fra 2002, samtidig med Sveits sine nye avtaler med EU. I grove trekk ble de samme bestemmelsene som var blitt fremforhandlet mellom Sveits og EU kopiert inn i EFTA-konvensjonen. Stortinget fremhevet at Sveits var en viktig handelspartner og at det var viktig å legge forholdene til rette for økt samhandel. 

I mars i år avsa EU- domstolen en dom om forståelsen av disse bestemmelsene, som altså gjelder tilsvarende i forholdet mellom Norge og Sveits. Saken gjaldt en tysk person som ble ilagt en utflyttingsskatt ved flytting til Sveits. EU- domstolen konkluderte klart med at det kunne Tyskland bare gjøre innenfor rammen av slike utflyttingsskatter som kan ilegges tyskere som flytter til et EØS-land. De tyske skattereglene ble derfor underkjent. I den etter hvert tilårskomne Fokus Bank-saken fra 2004 argumenterte Norge med at EØS-avtalen ikke legger begrensninger på utforming av norske skatteregler. EFTA- domstolen var helt uenig og satte med det et endelig punktum for den diskusjonen. Med akkurat den samme ordlyden i EFTA-konvensjonen må resultatet være at heller ikke Norge kan beskatte nordmenn som flytter til Sveits i større grad enn Norge kunne skattlagt ved flytting til et EØS-land. 

I 2002 fIkk eftA-konVensjonen en bestemmelse om etableringsfrihet også for selskaper, med samme innhold som i EØS-avtalen. Norge og de øvrige EFTA-landene var svært fornøyd med at EFTA-konvensjonen derved faktisk går lenger enn de syv frihandelsavtalene mellom EU og Sveits. Likheten med EØS-avtalen var tilsiktet og det heter i forarbeidene at rettspraksis både fra EU- domstolen og EFTA- domstolen skal være retningsgivende. På samme måte som rettighetene for personer får dette konsekvenser også for innholdet i norske skatteregler. Norge kan ikke gjennom skattereglene legge hindringer i veien for gjennomføring av etableringsfriheten. 

Det tok mange år, men politikere i både EU og EFTA, inkludert Sveits, kan slå seg litt på brystet og konstatere at de har kommet veldig langt i å tette hullet som oppstod etter folkeavstemningen i 1992. Skattereformen har kommet i forlengelsen av dette arbeidet. Det er bare rett og rimelig at Norge tar inn over seg de folkerettslige forpliktelsene til å behandle Sveits på linje med EØS-land så langt det følger av EFTA-konvensjonen. Det får blant annet konsekvenser for beskatning av utbytte og gevinster på aksjer i sveitsiske datterselskaper.

Artikkelen er skrevet av Anders Heieren og ble publisert i Finansavisen 1. juni 2019

Kompetanse