Hopp direkte til innhold

Norge - et land i Europa, også i jussen

Trondheimskontoret feirer i 2015 100 års jubileum. Dette markeres blant annet med en serie blogginnlegg gjennom året. Innlegget "Norge - et land i Europa, også i jussen" er skrevet av advokatfullmektig Sivert Lund.

Norge - et land i Europa, også i jussen

“By now I know every Norwegian fish by their first names, and then you say no!?”

Ordene ble ytret av Klaus Kinkel, Tysklands utenriksminister i 1994. Norge hadde forhandlet seg frem til en avtale med EU om medlemskap, men folket ville det annerledes. Et knapt flertall stemte mot, og særlig fra tysk hold ble det uttrykt stor skuffelse. Mange mente vi stilte oss selv på gangen, men gangen er også en del av huset. Selv om vi ikke trådte inn i unionen, er vi siden 1994 blitt vesentlig tettere knyttet til det europeiske fellesskapet – som om vi var medlem i EU.
 
Som advokater er vi i stor grad påvirket av den sterke tilknytningen til Europa. Gjennom EØS-avtalen inntas rettsakter fra EU i norsk rett på løpende bånd. Norge hevdes i så måte å være mer katolsk enn paven; vi gjennomfører rettsakter mer lojalt enn de fleste EU-landene. På sentrale områder er vi fullt integrert i den europeiske økonomien, og store deler av vår lovgivning skapes i praksis i Brüssel.
 
Denne utviklingen var det nok ikke så mange som forutså da det norske folk tok standpunkt mot EU i 1994.
Europeiseringen av norsk rett har gjort det langt enklere å drive internasjonal virksomhet. Mange norske næringslivsaktører forholder seg til et europeisk marked, og det meste tyder på at handelen på tvers av landegrensene vil øke i omfang i fremtiden. Det blir derfor stadig viktigere å ha kunnskap om regelverket som regulerer handelen mellom statene tilknyttet EØS-området. Det gjelder både for næringslivsaktører og for oss advokater.
 
Så er det andre sider av det europeiske samarbeidet som ikke er like lett å forstå og akseptere. Hvorfor skulle ikke norske kommuner eksempelvis kunne støtte opp under lokalt næringsliv ved å gi støtte fra offentlige midler? Burde ikke kommuner kunne favorisere lokale bedrifter i tøff konkurranse med utenlandske? Forbudet mot statsstøtte er et eksempel på hvordan EØS-avtalen begrenser det offentliges handlingsrom når det gjelder å legge til rette for næringsvirksomhet.
 
Konsekvensene av å handle i strid med EØS-lovgivningen kan være dramatisk for en privat virksomhet. Ikke sjelden uttrykkes det en viss frykt når temaet europeisk integrasjon blir tatt opp. Derfor er det forventet av oss advokater at vi er i stand til å identifisere og løse rettslige utfordringer også på et europeisk nivå; den fremtidige norske advokaten må kunne tenke europeisk.
 
Det er ingen grunn til å tro at Norge vil være mindre knyttet til EU og EØS i årene som kommer. EU utgjør samlet verdens største økonomi, og er dermed et svært viktig marked for Norge. EØS-avtalen gir oss verdifullt innpass inn i dette markedet. Dette er viktig for vår økonomi, men skaper også utfordringer. Noen av disse utfordringene må vi advokater sette oss i stand til å håndtere.
 
Vi sa nei til EU i 1994, og det er ingenting som tilsier at Norge kommer til å gå inn i EU i nærmeste fremtid. Likevel er vi en integrert del av et økonomisk samarbeidsområde som påvirker oss i stor grad. Denne integreringen er kommet for å bli.

Sivert Lund

Kontaktpersoner