Hopp direkte til innhold

Hva er likheten mellom kaniner og advokater?

Trondheimskontoret feirer i 2015 100 års jubileum. Dette feires med en serie blogginnlegg gjennom året. Først ut er advokat og partner ved AdeB Trondheim, John Egil Bergem med innlegget - Hva er likheten mellom kaniner og advokater?

Om kaniner og advokater

Kjøper du en kanin, har du et kjekt kosedyr. Kjøper du to med ulikt kjønn, får du fort mange. Det øker driftskostnadene, men kan også gi inntekter hvis du ser mulighetene. Noen vil tenke at dette illustrerer utviklingen i advokatbransjen, og de er kanskje inne på noe.

Det advokatfirmaet jeg arbeider i, har det enkle navnet Arntzen de Besche Advokatfirma Trondheim AS, men det startet egentlig for 100 år siden med et annet navn. Den unge sakfører Johan Cappelen etablerte seg med kontor i Fjordgata 19 i Trondheim. Han var nok en dyktig jurist og sakfører. Litt tidstypisk for advokater og samfunnsposisjoner endte han opp som fylkesmann. I jubileumsheftet vårt fra 1990 står det om Cappelen at han «ikke var av de mest talende advokater i sine innlegg. Men hans faglige tyngde gjorde at han alltid ble hørt i retten.»

Firmaet ble ført videre av Emil Midelfart og senere Nils M. Vaagland. Vaagland & Co ANS het 75-årsjubilanten i 1990. Da besto firmaet av åtte advokater med egen praksis, en advokatfullmektig og sju andre medarbeidere – og var størst i Norge nord for Dovre.

På Cappelens tid var nok advokaten som skomakeren og smeden: En håndverker med et lite lokale og i høyden en læregutt og en sekretær. Sakfører var et dekkende navn for virket, som først og fremst besto i å prosedere i retten. I 1990 var advokatvirksomheten blitt et selskap, men advokatene drev fortsatt «egen praksis»: Én sak – én klient – én advokat.

Da jeg i 2001 forlot et sorenskriverembete for å drive med det som jeg alltid hadde ment ikke var noe for meg, var firmaet blitt en selvstendig del av det Oslo-baserte Advokatfirmaet Schjødt. I Trondheim var vi 14 advokater. Noe av det som reduserte min motvilje mot å bli advokat, var at jeg slapp å ha «egen praksis». En ting var at jeg ble ansatt med lønn i firmaet, en annen ting var at jeg ikke trengte å drive min egen forretning.

Men det var ikke bare et fellesskap på det forretningsmessige. Vårt firma var nokså tidlig ute med å løse opp tilknytningen mellom en klient og en advokat. Vi kunne la sakene flyte litt rundt etter kompetansen og supplere hverandre med deloppdrag. Når vårt firma i år feirer 100 år som det desidert største nord for Dovre, tror jeg en av nøklene ligger her.

Så kan man spørre om det bare er et smart forretningstriks for å få ført flere timer på saken og for å bekrefte likheten mellom kaniner og advokater: Det blir stadig flere av dem, kanskje er de til og med landeplager – som er tilfelle med kaninene i Australia. Men jeg håper vi også har vist at fornuftig bruk av advokat kan gi inntekter som forsvarer kostnadene. Det er i alle fall et mål for oss å opptre slik. Vi vil være et team med bred kompetanse som man kan trekke på ettersom det er behov for det. Vår tilknytning til et større advokatfirma, i dag Arntzen de Besche, er en del av denne tenkningen.

At en slik arbeidsmåte er nyttig, henger også sammen med at vi ikke lenger bruker hovedtiden i retten. Mye av vårt arbeid har ikke med tvister å gjøre, og mye av arbeidet med tvister skjer utenfor rettssalen.

Hvis vi til slutt kaster et blikk bakover igjen, ser vi at advokatrollen og advokatvirksomheten har endret seg kraftig på 100 år, og mest de siste 25 årene. Det tilsier at heller ikke Arntzen de Besche kan slå seg til ro med å ha funnet løsningen for advokatvirksomhet. Endringer i samfunnet skjer stadig raskere, og selv advokater er en del av samfunnet. Vi ønsker å ta konsekvensen av dette og går inn i de neste 100 år med forventning og vilje til nytenkning.

John Egil Bergem

Kontaktpersoner