Hopp direkte til innhold

Revidert statsbudsjett for 2012

Finansdepartementet fremla 15. mai 2012 forslag til skattelovendringer i forbindelse med fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett (Prp. 112 L).

Departementet foreslår blant annet en rekke innstramninger i reglene om skatteplikt for gevinst på eiendeler som tas ut av norsk beskatningsområde (exit-beskatningen).

Les vårt nyhetsbrev som Pdf.

Se revidert statsbudsjett for 2012.

I 2008 ble det innført regler om skatt på latente gevinster på objekter som ble tatt ut av norsk beskatningsområde (skatteloven § 9-14).

Etter reglene som ble innført i 2008 hadde skattyter adgang til å utsette denne skatteplikten til objektet faktisk ble realisert. Skatteplikten falt dessuten bort dersom objektet ikke ble realisert innen fem år etter uttaket. Denne betalingsutsettelsen kom til anvendelse på uttak av fysiske driftsmidler, finansielle eiendeler og forpliktelser. For immaterielle eiendeler og omsetningsgjenstander måtte skattyter derimot svare skatt ved utflyttingen.

I lys av EU-domstolens avgjørelse i National Grid Indus-saken (C-371/10) har departementet funnet grunnlag for og adgang til å foreta ytterligere innstramninger. Saken gjaldt skatt av gevinst på utestående fordring ved utflytting av et nederlandsk selskap. EU-domstolen fant at skattleggingen utgjorde en restriksjon etter EØS-avtalen, men at denne likevel var tillatt for å sikre det nederlandske skattefundamentet.

Som en følge av EU-domstolens avgjørelse, som for så vidt omhandlet et relativt spesielt faktum, har Finansdepartementet foretatt følgende omfattende endringer:

I sammenheng med innstrammingene er det også foreslått enkelte tilpasninger for tapsfradrag, fradrag for gevinstbeskatning i utlandet og fritaksmetoden.

Til tross for spørsmål fra ESA om norske skatteregler ved utflytting av omsetningsgjenstander og immaterielle eiendeler, finner ikke departementet grunn til å endre reglene om umiddelbar beskatning ved uttak av slike gjenstander fra norsk beskatningsområde. Det kan stilles spørsmål ved om dette er i samsvar med EU-domstolens praksis; denne praksisen skiller ikke mellom ulike typer objekter. Det kan også stilles spørsmål ved om de innskjerpingene som Finansdepartementet nå foreslår går lenger enn det EU-domstolens avgjørelse i National Grid Indus gir grunnlag for.

Finansdepartementets foreslår at lovendringen skal ha virkning for uttak fra det norske beskatningsområde som blir gjennomført fra og med 15. mai 2012. Departementet har ønsket å hindre at det blir foretatt tilpasninger i forhold til det nye regelverket.

Innstramningene vil dermed blant annet kunne få betydning for vedtatte, men ikke selskapsrettslig gjennomførte, fusjoner/fisjoner med grenseoverskridende element.

* * *

Reglene som er beskrevet ovenfor får innvirkning på mange ulike situasjoner. Departementet har funnet det nødvendig å klargjøre og presisere enkelte typetilfeller. Blant annet knytter departementet noen bemerkninger til skatteplikt ved uttak av objekt i deltakerlignet selskap i form av salg av andeler.

Andeler i deltakerlignede selskaper er omfattet av fritaksmetoden som objekt. Dette innebærer at aksjeselskapers og lignende selskapers gevinst på slike andeler ikke er skattepliktig. Det har imidlertid vært noe uklart om hvorvidt uttak av slik andel fra norsk beskatningsområde utløser skatteplikt etter skatteloven § 9-14. Bestemmelsen avgrenser selv mot «gevinst ved overføringer som innebærer realisasjon».

Problemstillingen oppstår blant annet når et norsk selskap eier en andel i et deltakerlignet selskap med virksomhet i utlandet. Det vil her kunne ligge latente gevinster på andelen. Dersom § 9-14 ikke kommer til anvendelse, vil denne gevinsten ikke bli skattlagt i Norge i de tilfeller andelen blir solgt til en deltaker i utlandet.

Departement innrømmer at bestemmelsen er uklar, og foreslår en presisering av lovteksten, slik at det ikke skal være noe tvil at gevinst ved uttak av objekt i deltakerlignet selskap i form av andeler er skattepliktig.

I lys av denne presiseringen kan det være grunn til å påpeke at tilsvarende klargjøring ikke er foretatt for gevinst ved salg av NOKUS-andeler som faller utenfor fritaksmetoden etter skatteloven § 2- 38 (3).

* * *

Finansdepartementet foreslår videre å gjeninnføre tilleggsskatt med redusert sats i tilfeller der ufullstendige eller uriktige opplysninger fra skattyter blir korrigert ved opplysninger som er innberettet av tredjemenn. Regelen gjelder for personlige skattytere, og innebærer at tilleggsskatten skal fastsettes til 10 % i saker der arbeidsgiver eller andre gir opplysninger ukrevet til skattemyndighetene. Det er presisert at forslaget om å innføre tilleggsskatt med redusert sats på 10 % ikke er ment å medføre en innstramming i bruken av reglene om unntak fra tilleggsskatt.

Det foreslås også å oppheve bestemmelsen om at skattyter mister klageretten i visse situasjoner der skattyter ikke har oppfylt sin opplysningssvikt. Bakgrunnen er at departementet anser de øvrige sanksjonene i ligningsloven (skjønnsfastsettelse, forsinkelsesavgift, tilleggsskatt og eventuelt straffansvar) er tilstrekkelig for å sikre etterlevelse av opplysningsplikten.

Endringen trer i kraft straks, og får dermed virkning fra og med ligningen for inntektsåret 2011.

* * *

Finansdepartementet har videre presisert lovteksten i § 2-38, slik at det ikke skal være tvil om at utdelinger fra deltakerlignende selskap også omfattes av treprosentregelen i fritaksmetoden.

* * *

Finansdepartementet har også foreslått nye regler for saksbehandling i eiendomsskattesaker. Det er fortsatt kommunen som er ansvarlig for eiendommens taksering, men Departementet foreslår at skattyteren skal pålegges en sanksjonert plikt til å gi opplysninger av betydning for takseringen.

Departementet har videre foreslått at forvaltningsloven regler som et utgangspunkt også skal gjelde for eiendomsskatt. Krav til habilitet, taushetsplikt, veiledningsplikt, krav om varsel, innsynsrett og krav om begrunnelse er derfor nå lovfestet for eiendomsskattesaker.

Kompetanse

Kontaktpersoner