Hopp direkte til innhold

The European Green Deal

The European Green Deal («Green Deal») er EUs overordnede plan for økonomiske og rettslige tiltak for å gjøre EU klimanøytralt innen 2050. Green Deal skal legge til rette for nasjonale skattereformer, fjerning av lite miljøfremmende subsidier til fossilt brennstoff, økt skattlegging av forurensning («polluter pays principle») og samtidig hensynta de sosiale konsekvensene av miljøpolitikken i EU og EUs medlemsland.

Kommisjonen har til hensikt å foreslå den første europeiske «Klimaloven» innen mars 2020. Klimaloven skal klargjøre vilkårene for en effektiv overgang til et klimanøytralt samfunn, og sikre at overgangen er irreversibel. I tillegg varsler Green Deal at Kommmisjonen skal styrke grønne investeringer gjennom introduksjonen av en «taksonomi» som skal fortelle om en investering er bærekraftig. Næringslivet får derigjennom et grønt regnskapsspråk å forholde seg til, og det kan stilles krav til rapportering og stillingtaken.

Nedenfor følger en kort oppsummering av noen hovedtiltak i Green Deal

Næringslivet generelt

Green Deal legger til grunn at EU må foreta en 90 % reduksjon i transportutslipp innen 2050. Dette skal gjennomføres blant annet ved å benytte jernbane eller innlands vannveier i stedet for bil ved innlands transport. Videre skal EU fjerne eller minske alle former for skattemessige, eller andre, fordeler for enhver form for frakt; herunder maritim frakt og frakt via luftfart, som benytter fossilt brensel. 

Green Deal anerkjenner viktigheten av vannressursene og vannkraft, og legger opp til en bedre ivaretakelse av vannressursene generelt og havet spesielt. Det vil bli satt et økt fokus for å hindre blant annet overfiske og havdeponering. 

Fornybar energi

Dekarbonisering av energimarkedet i EU er kritisk for å nå klimamålene i 2030 og 2050. Produksjon og bruk av energi står for mer enn 75 % av EUs drivhusutslipp. 

Energimarkedet skal etter Green Deal utvikles til hovedsakelig å basere seg på fornybar energi, fulgt av rask utfasing av kull og gass. Medlemsstatene skal presentere reviderte energi- og klimaplaner mot slutten av 2019. Disse planene skal sette ambisiøse nasjonale bidrag til EUs mål. Kommisjonen skal vurdere ambisjonsnivået i planene, samt hvorvidt øvrige tiltak er nødvendig dersom ambisjonsnivået ikke er tilstrekkelig høyt. 

EUs industri behøver klima- og energiressurs 'frontfigurer' til å utvikle og kommersialisere fornybarteknologien relevant for de viktigste industrielle sektorene innen 2030. Prioriterte områder inkluderer hydrogen, alternativt drivstoff, energilagring og karbonfangst, lagring og bruk. Prioriteringen har direkte betydning for hvilke prosjekter som kan vente seg statsstøtte, herunder fra fond som EUs innovasjonsfond for kvotesystemet («EU Emissions Trading System Innovative Fund»). 

Sirkulærøkonomien

Overgangen til en klimanøytral og sirkulær økonomi krever mobilisering fra hele industrien, og Green Deal påpeker at industrien er for lineær i forvaltningen av ressursene. Kommisjonen vil derfor i mars 2020 innføre en industriell strategi og lansere en ny handlingsplan for sirkulær økonomi. 

Kommisjonen varsler nye krav for å sikre at all innpakning innad i EUs marked er gjenbrukbart eller resirkulerbart innen 2030. Videre vil Kommisjonen skape et regulerende rammeverk for nedbrytbar og bio-basert plastikk, samt implementere tiltak ved engangsbruk-plastikk.

Handlingsplanen vil inkludere tiltak for å oppmuntre bedrifter til å tilby, og tillate kunder å velge, gjenbrukbare, holdbare og reparasjonsbare produkter. Handlingsplanen vil også analysere nødvendigheten av en «rett til reparasjon», og utfordre den innebygde holdbarhetsdatoen på ulike apparater, spesielt for elektronikk. 

Nye forretningsmodeller basert på delingsøkonomi (utleie og deling av varer og tjenester) nevnes også som sentralt dersom løsningene er bærekraftige og kostnadseffektive. 

Bedrifters miljøansvar bør ifølge Green Deal dokumenteres etter mer standardiserte metoder, og Kommisjonen vil øke presset på regulatoriske og andre tiltak for å hindre falsk «grønnvasking». Videre vil Kommisjonen foreslå økt regulering av grønne kjøp og salg til allmenheten. 

Hvor avfall ikke kan unngås, må avfallets økonomiske verdi gjenvinnes og innvirkningen på miljøet minimaliseres. Dette planlegges gjennomført ved ny lovgivning. 

Green Deal legger opp til at det skal åpnes et marked for annenhånds råmaterialer og biprodukter i EU. For å drive frem et slikt marked vurderer Kommisjonen å lovregulere krav til resirkulering, samt revurdere reglene som gjelder ved eksport av avfall for å hindre slik eksport. 

Offentlige anskaffelser og innkjøp

EU opprettholder målsetningen om å legge til rette for at offentlige anskaffelser og andre (private) innkjøp skal være grønne, og vil foreslå styrket regulering og veiledning om grønne innkjøp. I tillegg vil nullutslippskrav og konkrete strategier knyttet til forvaltning av naturressurser bidra til å styrke grønne innkjøp. 

For å oppnå et giftfritt miljø i grunnen, luften og i havet iverksetter Kommisjonen i 2021 en nullutslippshandlingsplan for luft, vann og jord. Medlemsstatene skal forplikte seg til å foreta en systematisk gjennomgang av gjeldende regelverk og retningslinjer for å sikre at utslipp ikke forekommer. 

Grønne bygg

Bygninger står for 40 % av all konsumert energi i EU og bruken av denne energien er kostbar. For å adressere mulighetene som ligger i energieffektivisering og kostnadseffektivisering foreslår Green Deal at EU og medlemsstatene bør starte en «rehabiliteringsbølge» av offentlige og private bygninger. 

Kommisjonen legger opp til en streng håndhevelse av lovverket knyttet til bygningers energiytelse. Som første steg i håndhevelsen vil Kommisjonen gjennomføre en vurdering av medlemsstatenes nasjonale rehabiliteringsstrategier i tråd med EUs bygningsenergidirektiv. 

Videre vil kommisjonen vurdere mulighetene for å inkludere utslipp fra bygninger i det europeiske kvotesystemet.  

Skogforvaltning

For å forbedre skogsområder skal Kommisjonen forberede en ny skogstrategi. Strategien skal hindre avskoging og gjenoppbygge skoger i Europa. Kommisjonen anser frodige skoger som et viktig punkt for å nå klimanøytralitet. Nasjonale strategiplaner skal fastlegge insentiver til skogeiere som ivaretar, vokser og forvalter skoger på en bærekraftig måte. Kommisjonen vil gjennomføre tiltak, gjennom fastleggelse av regler og på andre måter, for å fremme importerte produkter og verdikjeder som ikke involverer avskoging eller skogsødeleggelse. Fokuset på bærekraftige skoger, samt sikring mot at industri forgifter vil kunne få utspill på offentlige anskaffelser og innkjøp gjennom en økt fokus på krav om miljø. 

Finansiering

Kommisjonen estimerer at det vil kreve EUR 260 milliarder årlig i tilleggsinvesteringer for å nå 2030 klima- og energimålsetningene. Deler av dette kan EU finansiere selv gjennom for eksempel InvestEU og EU budsjettet, men Green Deal er klar på at den private sektoren er helt nødvendig for å finansiere den grønne overgangen. 

Kommisjonen vil presentere en fornyet bærekraftig finansieringsstrategi i tredje kvartal 2020 for å sikre langvarige grønne investeringer. For å endre bedrifters og finansielle institusjoners fokus fra kortsiktige investeringer til mer langsiktig utvikling, vil bærekraftighet bli tettere implementert og forankret i regelverk om eierstyring og selskapsledelse. 

Bedrifter vil videre bli påkrevd å fremlegge mer data rundt deres klima og miljøavtrykk og tiltak, slik at investorer blir fullstendig informert om investeringenes bærekraft – eller manglende bærekraft. Risiko knyttet til klima og miljø skal videre integreres i EUs soliditetskrav og finansreguleringer («EU prudential framework»). 

*****

Arntzen de Besche er pådriver til det grønne skiftet i næringslivet

Som første norske advokatfirma har vi utarbeidet et klimaregnskap. Vi er også som eneste advokatfirma medlem i Skift-Næringslivets klimaledere. 

Det viktigste bidraget til Arntzen de Besche Advokatfirma i det grønne skiftet er som juridisk rådgiver på de områdene hvor næringslivet møter et omstillingsbehov og en omstillingsmulighet.

Dette er grunnen til at vi 10 år på rad i samarbeid med Norwea har arrangert høstkonferansen om norsk vindkraft, samt styrket fornybargruppen i 2020 ved å rekruttere dr. juris Odd-Harald B. Wasenden (lenke), samt forsterket laget på viktige områder som M&A og entreprise gjennom opptak av nye partnere. Dette er også grunnen til at våre kompetansegrupper innen arbeidsliv, anskaffelser og konkurranse, bank finans, næringseiendom, fiskeri- og havbruk, skatt, transport og kapitalmarkeder vil fortsette å investere i og videreutvikle kompetansen til å bistå næringslivet i de mest komplekse og krevende omstillingsprosessene og implementeringen av det grønne skiftet. 

Arntzen de Besche Advokatfirma ønsker deg et godt grønt år! 

Kontaktpersoner