Hopp direkte til innhold

Prinsipiell pilotsak om business interruption insurance avsagt i dag

UK Supreme Court har behandlet en pilotsak om tolkningen av forsikringsvilkår for business interruption insurance (avbruddsforsikring) relatert til COVID-19. Avgjørelsen vil være av betydning for 60 forsikringsselskaper og 370 000 forsikringstakere. Dommen får også betydning for andre typer forsikringspoliser ettersom det gis generelle uttalelser om blant annet årsakssammenheng og utmåling.

Dommen avsies etter engelsk rett, og får ikke direkte betydning for tolkningen av forsikringspoliser underlagt norsk rett. Forsikringspoliser regulert av engelsk rett kan likevel få betydning for norske forsikringstakere. Hvis et norsk datterselskap har konsernforsikring gjennom et utenlandsk morselskap, kan forsikringspolisen være regulert av engelsk rett. Videre er mange norske forsikringspoliser utformet basert på internasjonale vilkår, særlig fra London-markedet. 

Ved tolkning av ordlyden i forsikringspoliser underlagt norsk rett skal det legges til grunn en naturlig språklig forståelse. Bransjepraksis vil likevel kunne være en relevant faktor ved tolkningen, og det kan ikke utelukkes at en prinsipiell avgjørelse om forståelsen av ordlyden i poliser underlagt engelsk rett også vil kunne få en viss betydning for forståelsen av norske poliser.

UK Supreme Court delte seg i et flertall og mindretall (3-2) ved tolkningen av forsikringsvilkårene. Flertallet konkluderte som følger:

  1. Disease clauses («sykdomsklausuler»): UK Supreme Court konkluderte med at forsikringene bare er ment å dekke sykdomstilfeller som inntreffer innenfor den relevante radiusgrensen som er angitt i polisen. Det ble spesifisert at (i) hvert sykdomstilfelle som følge av COVID-19, anses som en “occurence” og (ii) klausulen dekker bare tap knyttet til virksomhetsavbrudd som følge av sykdomstilfeller som har oppstått innenfor den aktuelle radiusen angitt i forsikringspolisen. Dette betyr at hvis forsikringsvilkårene har bestemmelser om at forsikringen utløses av at det inntreffer en meldepliktig sykdom innenfor en radius på 25 miles fra det aktuelle lokalet, vil det bare være dekning dersom avbruddet ble forårsaket av at sykdommen faktisk inntraff innenfor det konkrete området. UK Supreme Court uttrykte at andre sykdomsklausuler bør tolkes på tilsvarende måte. Denne tolkningen må imidlertid leses i lys av bemerkningene om årsakssammenheng nedenfor.

  2. Prevention of access and hybrid clauses (“forhindret tilgang og hybridklausuler”) – tolkning av «pålagte begrensinger»: Flere forsikringspoliser inneholder «prevention of access» klausuler som dekker avbruddstap som følge av at offentlige myndigheter har "pålagt begrensninger" etter at det har inntruffet en meldepliktig sykdom. UK Supreme Court konkluderte med at det ikke er et krav om at tiltakene må ha hjemmel i lov for at tapet skal være dekningsmessig. En instruksjon gitt av en offentlig myndighet kan utgjøre en "pålagt begrensning" hvis det fremstår som en overhengende fare for at anbefalingen vil bli lovpålagt, eller anbefalingen er utformet som et klart påbud og indikerer at overholdelse er nødvendig. Dette betyr at avbruddstap som har oppstått som følge av anbefalinger om sosial avstand og andre tiltak som ikke var pålagt med hjemmel i lov (f.eks. visse klare instrukser fra statsministeren), vil kunne være dekket av forsikringene.

  3. Prevention of access and hybrid clauses (“forhindret tilgang og hybridklausuler”) – tolkning av «inability to use»: Flere forsikringspoliser dekker bare avbruddstap som skyldes forsikringstakerens «inability to use» (manglende evne til å bruke) de forsikrede lokalene. UK Supreme Court konkluderte med at det må foreligge manglende evne («inability») – og ikke bare en hindring – for at avbruddstapet skal være dekningsmessig. Klausuler som inneholder krav om «prevention of access» skal tolkes på tilsvarende måte, og forhindringen i å bruke lokalene trenger ikke å være fysisk. Videre kreves det ikke at "prevention of access" gjelder hele lokalet eller virksomheten. Vilkåret vil være oppfylt hvis en forsikringstaker kun kan benytte en «discrete» del av lokalene eller kun kan utøve en «discrete» del av sin forretningsvirksomhet, mens resten er fullstendig nedstengt. Avbruddtap som følge av at en restaurant må stenge ned sine matserveringslokaler fordi de ikke lengre kan tilby innendørs matservering, men som kan opprettholde deler av driften ved å tilby take away (og dermed benytte kjøkken og andre mindre deler av lokalene), vil kunne være dekket av forsikringen ettersom en "discrete" del av lokalene (spiseområdet) og en "discrete" del av virksomheten (innendørs matservering) vil være fullstendig nedstengt.

På bakgrunn av flertallets tolkning av sykdomsklausulene, var det et sentralt spørsmål om det forelå tilstrekkelig årsakssammenheng mellom avbruddstap som følge av tiltak som ble tatt i bruk for å beskytte samfunnet mot COVID-19, og den meldepliktige sykdommen som utløste forsikringstilfellet (dvs. det konkrete sykdomstilfellet som oppsto innenfor den aktuelle radiusen til de forsikrede lokalene som angitt i forsikringsvilkårene). UK Supreme Court konkluderte som følger på spørsmålet om årsakssammenheng:

  1. Disease clauses («sykdomsklausuler»): UK Supreme Court mente at de relevante tiltakene ble tatt i bruk for å beskytte mot alle tilfeller av COVID-19 i landet. Alle de individuelle tilfellene av COVID-19 som inntraff før regjerningens tiltak, var i praksis like "umiddelbare" årsaker til at tiltaket ble innført. Det er derfor tilstrekkelig for en forsikringstaker å bevise at det på tidspunktet for det relevante tiltaket fra regjeringen var minst ett tilfelle av COVID-19 innenfor det geografiske området som dekkes av klausulen. 

    UK Supreme Court avviste dermed forsikringsselskapenes argument om at; (i) en hendelse rettslig sett ikke kan være årsak til en annen med mindre den andre hendelsen ikke ville ha skjedd i fravær av ("but for") den første (på norsk omtales dette som betingelseslæren); og (ii) tilfeller av sykdom som oppstår innenfor og utenfor den angitte radiusen må vurderes samlet, slik at den dominerende årsaken til ethvert regjeringstiltak som ble innført vil nødvendigvis ha vært tilfeller av COVID-19 oppstått utenfor det geografiske området som dekkes av klausulen. 

    UK Supreme Court forklarer hvorfor «but for»-testen (betingelseslæren) noen ganger er utilstrekkelig, og at det kan oppstå tilfeller der en rekke hendelser forårsaker et resultat, selv om ingen av dem individuelt sett verken var nødvendige eller tilstrekkelige til å forårsake resultatet alene, slik som tilfellet er i denne aktuelle saken.

  2. Prevention of access and hybrid clauses (“forhindret tilgang og hybridklausuler”): UK Supreme Court konkluderte med at selv om avbruddstapet også skyldes andre (uforsikrede) konsekvenser av COVID-19-pandemien, medfører ikke dette at tapet er unntatt fra dekning.

Utmåling av forsikringsbeløpet:

  1. «Trend clauses»: Nesten alle forsikringsvilkårene som UK Supreme Court vurderte, inneholder såkalte "trendklausuler" som medfører at avbruddstapet skal beregnes ved å justere selskapets resultat for fjorårets slik at det tas hensyn til trender eller andre forhold som påvirker virksomhets inntjening. Dette gjøres for å estimere så godt som mulig hvilket resultat selskapet ville ha oppnådd hvis forsikringstilfellet ikke hadde inntruffet. UK Supreme Court slo fast at «trendklausulene» ikke kan tolkes slik at de unntar tap som i utgangspunktet er dekket av forsikringsklausulene (begrenser dekningsområdet). Avbruddstapet skal ikke justeres for omstendigheter som springer ut av den samme underliggende eller opprinnelige årsaken som selve forsikringstilfellet. Dette betyr at ved beregningen av avbruddstapet skal ikke selskapets omsetning justeres som følge av konsekvenser av COVID-19-pandemien.

  2. «Pre-Trigger Losses»: UK Supreme Court konkluderte endelig med at «trendklausulene» ikke kunne tolkes slik at tapet skulle justeres for å reflektere nedgangen i selskapets omsetning som følge av forhold relatert til COVID-19 før selve forsikringstilfellet inntraff. Justeringer kan bare gjøres for å gjenspeile omstendigheter som ikke er relatert til COVID-19.

 

Dommen kan lese i sin helhet her: https://www.supremecourt.uk/cases/docs/uksc-2020-0177-judgment.pdf

Kompetanse

Kontaktpersoner