Hopp direkte til innhold

Nyhetsbrev: Trakassert industrimekaniker vant Høyesteretts første metoo-sak

Hva som representerer terskelen for seksuell trakassering, i lovens forstand, er lite belyst gjennom rettspraksis. Høyesterett avsa imidlertid den 22. desember 2020 dom i en sak som gjaldt krav om oppreisningserstatning for påstått brudd på forbudet mot seksuell trakassering. Dommen tydeliggjør den nedre grensen for hva som kan anses som ulovlig seksuell trakassering. Saksøker, en kvinnelig industrimekanikerlærling, anla søksmål mot to kunder av bedriften hun arbeidet i, samt søksmål mot egen arbeidsgiver for manglende overholdelse av arbeidsgivers aktivitets- og omsorgsplikt i arbeidsforhold.

Når foreligger det ulovlig seksuell trakassering?

Før ankebehandlingen i Høyesterett, hadde saksøkerens arbeidsgiver betalt erstatningsbeløpet som selskapet ble dømt til å betale i lagmannsretten. Spørsmålet for Høyesterett var derfor bare om kundene hadde overtrådt forbudet mot seksuell trakassering.

Den ene kunden hadde ved ett tilfelle lagt sine hender under genseren på nedre del av ryggen til kvinnen, og ved ett senere tilfelle hadde han latt som om han skulle ta henne i skrittet. Den andre kunden hadde over tid oppsøkt kvinnen og blant annet gjentatte ganger kilt henne i midjen, samt ved en anledning klapset kvinnen på baken.

Høyesterett tok utgangspunkt i likestillingsloven § 8 andre ledd andre punktum (som er videreført i dagens likestillings- og diskrimineringslov § 13), som nærmere angir hva som menes med seksuell trakassering. Høyesterett redegjør i den anledning nærmere for hva som skal til for at det første grunnvilkåret om «seksuell oppmerksomhet» skal være oppfylt. Det gis uttrykk for at vilkåret favner relativt vidt, og handlinger og/eller atferd av samme karakter må behandles ulikt, avhengig av omstendighetene rundt handlingene. Like fullt ligger det i grunnvilkåret at oppmerksomheten – etter en objektiv vurdering – er seksuelt betont eller av seksuell karakter. 

"Kvinnenormen"

Domstolen viser videre til at det andre grunnvilkåret – om at den seksuelle oppmerksomheten må være «uønsket» – vil bero på en individuell og subjektiv vurdering. Vilkåret innebærer at den som utøver oppmerksomheten, må bli gjort klar over at oppmerksomheten er uønsket. Dette innebærer ikke nødvendigvis at den fornærmede må si ifra om at oppmerksomheten er uønsket. Der den som utsettes for seksuell oppmerksomhet, ikke gjør det klart at oppmerksomheten er uønsket, blir det avgjørende om handlingene er av en slik karakter at en alminnelig aktsom handlingsperson bør forstå at oppmerksomheten er uønsket.

Høyesterett viser i den forbindelse til lovens forarbeider, der det blant annet legges til grunn at man ikke utelukkende skal basere vurderingen på objektive kriterier, men også en «kvinnenorm». Denne normen innebærer at kvinner i all hovedsak oppfatter langt flere situasjoner som seksuell trakassering, enn menn. Høyesterett fremholder at normens substans kan være noe uklar, men at siktemålet er å gi den som utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet, et tilstrekkelig effektivt vern i lys av lovens formål om å hindre seksuell trakassering. 

Kundene dømt for seksuell trakassering

Domstolen konkluderer med at industrimekanikeren ble utsatt for seksuell oppmerksomhet av begge kundene. Samlet sett var også handlingene uønsket i lovens forstand, og følgelig i strid med lovens forbud mot seksuell trakassering. I den forbindelse gir Høyesterett uttrykk for at det vil kunne foreligge ulovlig seksuell trakassering selv om enkelthendelser, isolert sett, ikke representerer uønsket seksuell oppmerksomhet: Enkeltepisoder må sees i sammenheng med tidligere og etterfølgende hendelser.

Kvinnen ble tilkjent 15.000 kroner i oppreisning fra den saksøkte kunden som hadde vunnet saken i lagmannsretten. Den andre kunden hadde i lagmannsretten blitt dømt til å betale 20.000 kroner, og hans anke ble derfor forkastet. 

Arbeidsgivers aktivitets- og omsorgsplikt

Lærlingen hadde opprinnelig også saksøkt sin arbeidsgiver med på krav om erstatning for økonomisk tap. Før ankebehandlingen i Høyesterett hadde lærlingens arbeidsgiver allerede betalt kvinnen den erstatning selskapet ble dømt til å betale i lagmannsretten. 

Kvinnen vant i lagmannsretten frem mot arbeidsgiveren selv om det ikke var ansatte i selskapet som hadde begått de trakasserende handlingene, og til tross for at de aktuelle handlingene ble utført av kunder som bedriften ikke kunne identifiseres med. Arbeidsgiver ble derimot holdt erstatningsansvarlig, og særlig begrunnet i at daglig leder opptrådte «klart kritikkverdig og uaktsomt», ved ikke å overholde reglene i likestillingsloven 2013 § 25 og likestillings- og diskrimineringsloven § 13 om å forebygge og forhindre trakassering på arbeidsplassen. Innholdet av arbeidsgivers forpliktelse etter denne bestemmelsen utfylles av arbeidsgivers generelle plikt til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, jf. arbeidsmiljøloven §§ 4-1 første ledd og 4-3. 

Høyesteretts dom av 22. desember 2020, og lagmannsrettens dom mot arbeidsgiver i samme sakskompleks, markerer viktigheten av arbeidsgivers aktivitets- og omsorgsplikt i relasjon til seksuell trakassering på arbeidsplassen. I arbeidsgivers forpliktelse til å forebygge seksuell trakassering inngår en rekke preventive tiltak som arbeidsgiver etter forholdene må gjennomføre på arbeidsplassen. Dette vil for eksempel innebære interne retningslinjer, varslingsrutiner, tydelig kommunikasjon rundt nulltoleranse samt eventuelle konkrete tiltak i enkeltsaker. Arbeidsgivers aktivitets- og omsorgsplikt rekker imidlertid ikke lenger enn å foreta adekvate tiltak for å hindre trakassering av ansatte; det er ikke et krav om at arbeidsgiver faktisk forhindrer den. 

Har du spørsmål til hvordan din virksomhet skal gjennomføre generelle og/eller konkrete tiltak i forbindelse seksuell trakassering på arbeidsplassen, ikke nøl med å ta kontakt med vårt fagmiljø innen arbeidsrett.

Kompetanse

Kontaktpersoner