Hopp direkte til innhold

Nyhetsbrev: Statsbudsjettet 2021

Regjeringen Solberg la i dag 7. oktober 2020 frem sitt siste statsbudsjett før neste års stortingsvalg. Budsjettets utgiftsside er naturligvis sterkt preget av pandemien vi fortsatt står i. På skatte- og avgiftssiden er imidlertid forslagene i liten grad preget av den ekstraordinære situasjonen. Vi vil nedenfor gjennomgå de mest sentrale forslagene, herunder kildeskatt på renter, royalty og visse leiebetalinger, endringer i beskatningen av vannkraftverk og en reduksjon i formueskattegrunnlaget for arbeidende kapital.

PERSONSKATT

Regjeringen foreslår enkelte endringer i personskatten. 

Regjeringen foreslår i 2021-budsjettet ytterligere lettelser i inntektsbeskatningen ved å redusere marginalskatten på relativt lave inntekter. Satsene i trinn 1 og 2 i trinnskatten foreslås redusert med 0,2 prosentenheter, fra 1, 9 % til 1,7 % i trinn 1, og fra 4,2 % til 4,0 % i trinn 2. Innslagspunktet i trinn 3 foreslås justert med forventet lønnsvekst og deretter satt ned med 2 600 kroner, til 651 250 kroner. Innslagspunktene for de øvrige trinnene foreslås justert med forventet lønnsvekst. 

Personer med lave inntekter vil også få redusert marginalskatten gjennom økt minstefradrag, ved at satsen i minstefradraget foreslås økt fra 45 % til 46 %, i tillegg til at maksimalt minstefradrag foreslås økt med anslått lønnsvekst, til 106 750 kroner. Regjeringen foreslår videre å øke satsen i minstefradraget i pensjonsinntekt til 32 %, i tillegg til å øke maksimalt minstefradrag med veksten i ordinær alderspensjon, til 88 700 kroner. 

Regjeringen foreslår å heve tersklene for skatte- og avgiftsrapportering for naturalytelser ved å øke den årlige beløpsgrensen for skattefrie gaver til ansatte fra 2 000 til 5 000 kroner fra 2021. Det foreslås videre å innføre skattefritak fra 2021 for influensavaksine, herunder eventuelle fremtidige pandemivaksiner, finansiert av arbeidsgiver. 

Regjeringen ønsker å stimulere ansatte til å bli medeiere i selskapet de jobber i, og foreslår å øke den skattefrie fordelen ved at den ansatte mottar aksjer til underkurs, fra 5 000 til 7 500 kroner. Den skattefrie fordelen utgjør i dag 20 % av markedsverdien av aksjen, satsen foreslås økt til 25 % av markedsverdien.  

FORMUESSKATT

Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler mv. Verdsettelsesrabatten for arbeidende kapital, herunder aksjer og driftsmidler mv., inkludert næringseiendom, samt tilhørende gjeld, foreslås økt fra 35 % til 45 % fra 2021. 

For å redusere insentivene til å spare i dyre boliger fremfor i næringsvirksomhet, foreslår regjeringen å øke verdsettelsen av primærboliger med høy verdi ved å redusere verdsettelsesrabatten for primærboliger til 50 % for den delen av verdien som overstiger 15 mill. kroner. 

Regjeringen foreslår at formuesverdien av fritidsboliger oppjusteres med 20 %. Eventuelle formuesverdier som overstiger maksimalgrensen på 30 % av dokumentert markedsverdi etter denne oppjusteringen, kan skattyter kreve nedsatt på vanlig måte etter skatteloven § 4-10 nytt sjette ledd.

KILDESKATT PÅ RENTER, ROYALTY OG LEIEBETALINGER

Regjeringen foreslår å innføre kildeskatt med 15% på betalinger av renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske driftsmidler. Etter forslagene gjelder kildeskattene bare for betalinger til nærstående selskap i lavskatteland. For å sikre samsvar med EØS-retten, er det foreslått at betalinger til selskap som er reelt etablert og driver reell økonomisk virksomhet innenfor EØS skal være unntatt skatteplikten. Regjeringen foreslår at reglene trer i kraft fra 1. juli 2021.

Skattesubjektene for kildeskattene er etter forslaget nærstående selskaper eller innretninger hjemmehørende i lavskatteland. At kildeskatt på royalty bare skal gjelde for betalinger til lavskatteland er en begrensning fra høringsnotat hvor kildeskatten ble foreslått å gjelde overfor nærstående i utlandet. For øvrig er Regjeringens forslag stort sett i samsvar med høringsnotatet. 

Regjeringens forslag om kildeskatt på betalinger for visse fysiske eiendeler gjelder for kapitalintensive mobile investeringer som skip, fartøy, rigger mv. og fly og helikopter. Avgrensingen av hvilke eiendeler som skal omfattes er ment å ha samme innhold som praksis knyttet til saldogruppen i skatteloven § 14-41 bokstav e og f. Regjeringen opprettholder forslaget i høringsnotatet om at lovlige eiendeler innenfor rederiskatteordningen skal unntas. 

Forslaget om kildeskatt på royalty gjelder for betalinger for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter. I høringsnotatet var det vist til at immaterielle rettigheter i den nye lovhjemmelen var ment å sammenfalle med begrepet etter skatteloven § 5-20, og at det blant annet ville omfatte opphavsrettigheter, patentrettigheter, mønsterrettigheter, varemerker, lisenser, know-how og forretningshemmeligheter. I høringsrunden ble fra flere etterspurt en nærmere definisjon av immaterielle rettigheter. Regjeringen foreslår at det skal defineres nærmere i forskrift hva som skal ligge i dette begrepet. 

Forslaget om at kildeskatt på renter bare gjelder for betalinger til nærstående selskap er en viktig begrensning. Det innebærer at ordinære banklån og obligasjonslån skjermes fra kildeskatten. Regjeringen opprettholder også forslaget i høringsnotatet om at betalinger fra selskaper og innretninger skattepliktige etter petroleumsskatteloven er omfattet. 

Norge har skatteavtaler med flere lavskatteland, og disse begrenser i stor grad Norges adgang til å ilegge kildeskatt på betalinger av rente, royalty og leiebetalinger. Regjeringen uttaler imidlertid at skatteavtalene reforhandles over tid, og at lovhjemmelen til å ilegge kildeskatt vil være særlig viktig overfor nærstående foretak i lavskatteland.

VANNKRAFT

Vannkraftanlegg er gjenstand for et særskilt skatteregime med en ordinær selskapsbeskatning, naturressursskatt samt grunnrentebeskatning (sats 37 pst.).   

Kraftbransjen har over tid anført at skattereglene er til hinder for at eksisterende vannkraftverk oppgraderes. Det har blitt hevdet at friinntekten er for lav slik at investeringer som er lønnsomme før skatt blir ulønnsomme etter grunnrentebeskatning. Friinntekten fungerer som et fradrag i grunnrenteskatten for å kompensere for at investeringskostnader bare kan fradragsføres over tid gjennom avskrivningsreglene. 

Regjeringen foreslår nå at nyinvesteringer i vannkraftverk kan utgiftsføres umiddelbart (kontantstrømskatt). Fradragsretten inkluderer alle investeringskostnader som i dag aktiveres og avskrives i grunnrenteskatten. Det gis dermed en slik direkte fradragsrett både for investeringer i nye kraftverk, reinvesteringer og opprustning og utvidelse av eksisterende kraftverk.  

Erverv av fallrettigheter og oppkjøp av kraftverk kan ikke umiddelbart utgiftsføres.

Fradragsretten oppstår det året det aktuelle tiltaket er ferdigstilt.

For ordens skyld presiserer vi at den umiddelbare fradragsføringen bare gjelder i beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatten, og at investeringene må aktiveres og avskrives på ordinært vis ved fastsettingen av den ordinære selskapsskatten.

EIENDOMSSKATT

Regjeringen foreslår å redusere maksimal eiendomsskattesats for boliger og fritidsboliger fra 5 til 4 promille. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2021. Det isolerte inntektsbortfallet som følge av satsreduksjonen anslås av Finansdepartementet til 380 millioner kroner samlet for alle kommuner. Justert for andre endringer kommunene kan gjøre i reglene, anslår Finansdepartementet at faktisk inntektsbortfall for de berørte kommunene er 300 millioner kroner.

Regjeringen foreslår videre å innføre fritak for eiendomsskatt for anlegg i reindriftsnæringen, på linje med fritaket for jordbruk og skogbruk. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2021. Finansdepartementet antar at et eiendomsskattefritak for reindriftsanlegg innebærer begrensede administrative og økonomiske konsekvenser for staten og berørte kommuner.

Fastsettelse av eiendomsskatt skjer som hovedregel med utgangspunkt i en kommunal taksering av faste eiendommer i kommunen. For boligeiendommer kan eiendomsskattetaksten alternativt bygge på boligens formuesverdi etter skatteloven § 4-10, jf. eiendomsskatteloven § 8 C flg. Dersom det skjer endringer i boligers formuesverdi, har eiendomsskatteloven § 8 C-1 regler om omregning av skattegrunnlaget. Regjeringen foreslår å oppheve § 8 C-1 tredje ledd som overflødig. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2021.

MVA. AV OMTVISTEDE KRAV - BYGG-, ANLEGGS- OG VERFTSINDUSTRIEN

Etter bokføringsreglene skal salgsdokument (faktura) utstedes i samsvar med bygge- og anleggsarbeidets fremdrift. Det følger av merverdiavgiftsloven § 15-9 at merverdiavgiften skal oppgis i skattemeldingen for mva for den terminen som fakturaen utstedes, og dette gjelder uavhengig av om fakturaen blir betalt. Mervediavgiften forfaller til betaling én måned og ti dager etter utløpet av den enkelte mva. terminen. 

Ifølge bygg- og anleggsbransjen er omtvistede krav i næringen flere milliarder kroner årlig. I tilfeller hvor oppdragsgiver bestrider entreprenørens betalingskrav, er entreprenøren etter bokføringsreglene og merverdiavgiftsreglene likevel forpliktet til å utstede faktura og innberette og betale mva. av kontraktsbeløpet i den aktuelle avgiftsterminen, selv om de ikke har mottatt betaling av mva. fra oppdragsgiver. Dette skaper en stor likviditetsulempe for entreprenørene. 

Regjeringen foreslår en endring i forskrift til bokføringsloven § 8-1-2a om plikt til å utstede salgsdokument i samsvar med bygge- og anleggsarbeidets fremdrift. Det foreslås en adgang til å utsette utstedelse av salgsdokument til arbeidet er fullført. Etter forslaget anses tidspunktet for fullføring av arbeidet å være når oppdragiver tar i bruk gjenstanden, eventuelt på det tidligere tidspunktet som følger av det privatrettslige forholdet mellom partene. Forslaget letter entreprenørenes likviditetsutfordring knyttet til merverdiavgiften ved omtvistede krav. 

PRODUKSJONSAVGIFT HAVBRUK

Regjeringen foreslår en produksjonsavgift på oppdrett i sjø av laks, ørret og regnbueørret på 40 øre per kilo sløyd fisk. Forslaget er i samsvar med Regjeringens varlsede innføring av produksjonsavgift i Revidert nasjonalbudsjett 2020, Meld. St. 2 (2019-2020). Avgiften foreslås innført med virkning fra 1. januar 2021, med første innbetaling i 2022. 

Produksjonsavgiften er foreslått utformet som en ordinær særavgift som Stortinget årlig vedtar.  Innberetning og innbetaling av avgiften skal følge det ordinære særavgiftssystemet med egenfastsetting. Det er lagt opp til at skattemeldingen for denne særavgiften skal innleveres og avgiften betales 18. januar 2022 for avgift som gjelder for 2021.

AVGIFTER

Regjeringen ønsker å legge til rette for en grønn omstilling ved å foreslå å øke det generelle avgiftsnivået på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser. I tillegg utvides avgiften på klimagasser ved å oppheve fritak i CO2-avgiften og ved å innføre avgift på forbrenning av avfall. I tillegg presenterte regjeringen sine prinsipper for bærekraftige bilavgifter og har foreslått noen endringer som følge av disse.

 

Kompetanse

Kontaktpersoner