Hopp direkte til innhold

Nyhetsbrev: Ny dom fra Høyesterett om innleide ansattes rett til resultatbonus

Høyesterett avsa 2. november 2020 dom hvor spørsmålet var om innleide arbeidstakere hadde samme rett til resultatbasert bonus som de fast ansatte, såfremt det var vederlag for arbeid. Det ble konkludert med at de innleide arbeidstakerne hadde en slik rett.

Hovedregelen i arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd er at arbeidstaker skal ansettes fast. Dette er også et overordnet politisk mål. Det er likevel adgang for et foretak på nærmere bestemte vilkår å leie inn arbeidstakere fra virksomhet som har til formål å drive utleie – såkalte bemanningsforetak -, jf. arbeidsmiljøloven § 14-12 første ledd.

Bemanningsforetaket er den formelle arbeidsgiveren for en utleid arbeidstaker, med ansvar for lønn, feriepenger, mv. Arbeidsmiljøloven § 14-12 a første ledd bokstav f fastslår at bemanningsforetaket skal sørge for at utleid arbeidstaker minst sikres de samme vilkårene som en fast ansatt for å utføre samme arbeid, når det gjelder «lønn»

Hverken arbeidsmiljøloven eller annen norsk lovgivning inneholder noen enhetlig, generell definisjon av lønn. Hvorvidt innleid har krav på bonus beror dermed på om bonusen faller inn under lønnsbegrepet i arbeidsmiljøloven § 14-12 a første ledd bokstav f.  Høyesteretts avgjørelse bidrar til å avklare hvorvidt bonusordninger går inn under lønnsbegrepet.

Bakgrunn for saken

Saken gjaldt en tvist mellom to oljearbeidere på den ene siden og bemanningsforetaket Semco Maritime på den andre. De to oljearbeiderne hadde vært utleid fra Semco Maritime til Aker BP i mange år. Aker BP hadde et resultatbonusprogram på virksomhetsnivå for sine ansatte da de to oljearbeiderne var innleid. Utbetalingen varierte fra NOK 45 000 til NOK 75 000 for ansatte i tilsvarende stillinger. Imidlertid omfattet ikke bonusordningen innleide.

De to oljearbeiderne krevde etterbetaling for bonusordningen av Semco Maritime i slutten av 2017, for en periode på fem år.  Bemanningsforetaket nektet å utbetale bonusen da de mente at bonuser, som ikke er et resultat av individuelle arbeidsprestasjoner, ikke er «lønn», jf. arbeidsmiljøloven § 14-12 a første ledd bokstav f. De to oljearbeiderne anla derfor søksmål mot Semco Maritime med krav om etterbetaling av bonus.

Høyesteretts vurdering

I vurderingen av om de to oljearbeiderne hadde krav på etterbetaling av bonus tok Høyesterett utgangspunkt i ordlyden «lønn» i arbeidsmiljøloven § 14-12 a første ledd bokstav f. Kjernen i ordlyden er vederlag for arbeid, og Høyesterett mente derfor at bonus kan være omfattet av lønnsbegrepet dersom bonusen er et vederlag for arbeid. Retten mente på bakgrunn av dette at individuelle bonusordninger vil være omfattet av lønnsbegrepet så lenge det dreier seg om vederlag for arbeid. 

Høyesterett mente videre at det tilsvarende måtte gjelde for bonusordninger på gruppe- eller virksomhetsnivå. Det ble blant annet pekt på at innleides rett til likebehandling for så vidt gjelder resultatbaserte bonuser på virksomhetsnivå, vil sikre at innleie bare benyttes der det er et reelt behov for den fleksibiliteten som en slik organisering av arbeidsstyrken gir. Et lønnsbegrep som fører til at resultatbasert bonus bare vil bli utbetalt til deler av arbeidsstokken for samme bidrag til resultat, vil gi et økonomisk incitament til innleie og bryte med likebehandlingsprinsippet. Høyesterett pekte også på at hensynet til et oversiktlig og kontrollerbart lønnsbegrep tilsier at det ikke gjøres forskjell på individuelle og mer fellesskapsorientert bonusordninger.

Høyesterett konkluderte dermed med at bonusordninger vil være omfattet av lønnsbegrepet etter arbeidsmiljøloven § 14-12 a første ledd bokstav f så lenge det dreier seg om vederlag for arbeid. Dette gjelder enten det er tale om individuelle bonusordninger eller ordninger på gruppe- eller virksomhetsnivå. Samtidig vil ikke bonus gå inn under lønnsbegrepet når bonusens vilkår er blottet for de ansattes bidrag. 

Betydning av dommen

Dommen vil få betydning for de innleide, innleieforetaket og bemanningsforetaket da samtlige aktører må forholde seg til at bonus utgjør lønn så lenge det dreier seg om vederlag for arbeid, jf. arbeidsmiljøloven § 14-12 a første ledd bokstav f. For de innleide vil dommen ha betydning for hva de har krav på å få utbetalt i lønn. For innleieforetaket vil det ha betydning for leiepris, da eventuell bonus må tas i betraktning i bemanningsforetakets tilbud. For bemanningsforetaket vil det ha betydning for lønnskostnader for utleide ansatte. 

Som antydet ovenfor, må bemanningsforetaket regne inn relevant bonus ved inngivelse av tilbud til innleieforetaket. Dette vil være utfordrende da en slik bonus tildeles etter at tilbud er gitt innleieforetaket. Samtidig påligger det innleieforetaket å gi bemanningsforetaket de opplysninger som er nødvendige for at bemanningsforetaket skal kunne ivareta kravet om likebehandling, jf. arbeidsmiljøloven § 14-12 b første ledd. Høyesteretts avgjørelse vil dermed innebære merarbeid for innleieforetaket da de må oversende opplysninger om bonusordninger til bemanningsforetaket. Det vil også innebære merarbeid for bemanningsforetaket da de må gjennomgå denne tilsendte informasjonen og estimere lønnskostnader i tilknytning til inngivelse av tilbud.

Kompetanse

Kontaktpersoner