Hopp direkte til innhold

Nyhetsbrev: Koronaviruset - Dette må arbeidsgivere vite om permittering

Som følge av koronavirusutbruddet har mange virksomheter sett seg nødt til å permittere hele eller deler av arbeidsstokken. Andre virksomheter vurderer fortløpende om nedgangen i arbeidsmengden blir så omfattende at permitteringer må iverksettes. I dette nyhetsbrevet beskriver vi kort fremgangsmåten og vilkårene som gjelder ved permittering, samt de særlige reglene som er vedtatt.

Oppdatert 20. mars kl. 18:45

HVA ER PERMITTERING?

Ved permittering bortfaller arbeidstakers arbeidsplikt og arbeidsgivers lønnsplikt midlertidig. Permittering er et virkemiddel for virksomheter som har driftsproblemer av midlertidig karakter.

Adgangen til å permittere er ikke lovfestet. Mange virksomheter har imidlertid regulert adgangen i tariffavtale. For virksomheter som ikke er bundet av tariffavtale, er det alminnelig akseptert at reglene i Hovedavtalen LO-NHO er uttrykk for ulovfestet rett.

Hvilke ytelser den permitterte har krav på reguleres av lov av 6. mai 1988 om lønnsplikt under permittering gjelder.

VILKÅR FOR PERMITTERING - SAKLIGHET

For å permittere må arbeidsgiver ha saklig grunn. Dette kan for eksempel være ordrenedgang eller andre driftsforstyrrelser. Årsaken må være mangel på arbeid, eller andre forhold som virksomheten ikke har kunnet forutse og planlegge for. Dersom arbeidsgiver ikke kan sysselsette de ansatte på en økonomisk forsvarlig måte vil det gi grunnlag for permittering.

I forbindelse med spredningen av koronaviruset må flere virksomheter stenge helt eller delvis. Dette kan være som følge av bestemmelser gitt av myndighetene. I slike tilfeller vil vilkårene for permittering være oppfylt. Det vil også være saklig grunn for permittering dersom ansatte underlegges karantenerestriksjoner i et slikt omfang at de øvrige ansatte ikke kan sysselsettes på en forsvarlig måte for virksomheten. Videre kan det oppstå driftsmessige problemer som følge av koronaviruset, for eksempel manglende vareleveranser. Bestillinger og oppdrag kan også stoppe opp og medføre arbeidsmangel. Slike forhold gir i utgangspunktet rett til permittering, fordi det har oppstått en reell midlertidig arbeidsmangel. 

Permittering kan gjelde alle arbeidstakerne, eller bare enkelte arbeidstakere i virksomheten. Dersom permitteringene kun skal iverksettes ovenfor enkelte arbeidstakere må utvelgelsen være saklig. Etter hovedavtalen NHO-LO skal utvelgelsen som utgangspunkt gjøres på bakgrunn av ansiennitet. Dette kan imidlertid fravikes dersom det foreligger saklig grunn. Saklig grunn kan for eksempel være at kun én arbeidstakergruppe berøres av arbeidsmangelen. For øvrig må virksomheten vurdere hvilke funksjoner som bør opprettholdes i permitteringsperioden. Utvelgelsen skal foretas ut fra en helhetsvurdering av alle relevante faktorer. 

Arbeidsgiver må også vurdere om den enkelte arbeidstaker skal permitteres helt eller delvis. Også denne vurderingen må være saklig.

SAKSBEHANDLINGSKRAV

Drøftelser med de tillitsvalgte
Før permittering besluttes skal arbeidsgiver så langt det er mulig drøfte tiltaket med tillitsvalgte.  I virksomheter som ikke er tariffbundne, og hvor det ikke er tillitsvalgte, kan drøftelser skje med andre representanter for de ansatte.

Drøftelsene kan om nødvendig skje over telefon eller skype. Det bør settes opp protokoll fra drøftelsene. Protokollen bør blant annet vise årsaken til permitteringen, hvilken varslingsfrist som legges til grunn, permitteringens antatte lengde og om partene er enige om hvordan permitteringsvarsel skal sendes. 

Før permittering iverksettes for mer enn ti ansatte, skal arbeidsgiver varsle NAV. Skjema for slikt varsel finnes på NAVs hjemmeside. NAV arbeider med å sette opp en digital løsning for slikt varsel om massepermittering.

Varsel om permittering
Arbeidstakerne skal varsles om permittering. Varslingsfristen er normalt 14 dager. Dersom permitteringen skyldes uforutsette hendelser er fristen 2 dager. Der virksomheten ikke kan beskjeftige arbeidsstokken på en økonomisk forsvarlig måte grunnet anbefalinger/tiltak gitt av myndighetene, vil det være anledning til å permittere med 2 dagers varsel. Det er imidlertid viktig å understreke at det må vurderes konkret for hvert enkelt tilfelle om det er adgang til å benytte seg av 2 dagers varslingsfrist. Det er viktig at det føres reelle drøftelser med de tillitsvalgte om dette. Eksempler på at to dagers fristen kan komme til anvendelse kan være at det oppstår akutt råvaremangel, at oppdrag kanselleres eller utsettes, at serveringssteder o.l. helt eller delvis lukkes som følge av tiltak fra myndighetene grunnet virusutbruddet. 

Permitteringsvarselet begynner å løpe ved arbeidsdagens slutt den dagen varselet gis, og regnes normalt i kalenderdager.

Permitteringsvarsel kan ikke gis med forbehold. Når varsel først gis er det fordi permittering skal iverksettes. Det er imidlertid mulig å trekke tilbake et allerede gitt varsel dersom permittering ikke lengre er nødvendig, eventuelt utsette permitteringen til et tidspunkt i nærmeste fremtid. 

Varselet bør i det minste inneholde følgende opplysninger:

Det kan være praktisk å varsle ansatte per e-post. 

HVA HAR PERMITTERTE KRAV PÅ?

Lønn under permittering - dagpenger
Stortinget har nå vedtatt midlertidige endringer i permitterings- og dagpengeregelverket. Endringene trer i kraft fra og med 20. mars 2020. 

Arbeidsgiver vil ha lønnsplikt i et gitt antall dager av permitteringsperioden. Vanligvis har arbeidsgiver plikt til å betale lønn de første 15 dagene. Arbeidsgivers lønnspliktperiode er i dag redusert til 2 dager. Permitteringslønnsdager regnes i arbeidsdager, og ikke kalenderdager. 

Endringene i arbeidsgiverperioden får også virkning for allerede iverksatte permitteringer. Dette innebærer at arbeidsgivere som allerede har utbetalt permitteringslønn i to eller flere, slipper ytterligere dager med lønnsplikt. 

Etter utløpet av arbeidsgiverperioden fritas arbeidsgiver fra lønnsplikten. Staten dekker deretter 18 dager med full lønn opp til 6G for permitterte arbeidstakere. På denne måten forskyves store deler av den økonomiske byrden ved permitteringer over på staten. 

Etter de 18 dagene utgjør dagpengene 80 % av normal lønnsinntekt opp til 3G og 62,4 % av normal lønnsinntekt mellom 3G og 6G.   Retten til dagpenger gjelder i en periode på inntil 26 uker over 18 måneder. Til arbeidstakere som er delvis permittert ytes graderte dagpenger. 

Den nedre inntektsgrensen for rett til dagpenger senkes til 0,75G siste 12 måneder eller 2,25 G siste 36 måneder. Bestemmelsen om tre dagers ventetid før dagpengeutbetalingene starter, oppheves samtidig. Dette betyr at arbeidstakere som blir permittert slipper å gå tre dager uten inntekt. Endringen gjelder også arbeidstakere som blir oppsagt og må søke om dagpenger. Kravet til redusert arbeidstid for rett til dagpenger under permittering, endres fra minimum 50 prosent, til minimum 40 prosent. Endringen innebærer at en fulltidsansatt som eksempelvis permitteres kun to arbeidsdager i uka, får rett til dagpenger. 

Ferie 
Ferieloven gjelder også når man er permittert. Planlagt ferie som faller i permitteringsperioden skal dermed avvikles som normalt. Etter at permitteringsvarselet er sendt kan arbeidstaker og arbeidsgiver avtale å legge ferie til permitteringsperioden. Arbeidsgiver kan også innenfor ferielovens rammer pålegge arbeidstaker å avvikle ferie i permitteringsperioden. Feriedager vil ikke telle som permitteringstid, og arbeidstaker vil heller ikke ha krav på permitteringslønn. Arbeidstaker vil imidlertid ha krav på feriepenger som vanlig. 

LENGDEN PÅ PERMITTERING

Permittering er et midlertidig tiltak. Det skal fremgå av permitteringsvarselet hvor lenge permitteringen vil vare. Etter hovedavtalen NHO-LO kan permitteringsperioden som hovedregel ikke være lenger enn seks måneder.

Dersom arbeidsgiver er usikker på hvor lenge det vil være behov for permittering kan permitteringen settes til å gjelde inntil videre. Dette vil utløse en månedlig drøftelsesplikt om grunnlaget for permitteringer. 

HVILKE ARBEIDSTAKERE KAN PERMITTERES?

Utgangspunktet
Utgangspunktet er at alle arbeidstakere kan permitteres. Arbeidstakere i oppsigelsestid kan imidlertid ikke permitteres. Arbeidstakere som etter at oppsigelsestiden er utløpt benytter seg av retten til å stå i stilling i forbindelse med saksanlegg, kan permitteres såfremt permitteringsgrunnen er en annen enn oppsigelsesgrunnen.

Permitterte arbeidstakere kan si opp ansettelsesforholdet med 14 dagers varsel uavhengig av den gjensidig avtalte oppsigelsestiden. Arbeidstakere som har vært permittert i 3 måneder kan si opp uten oppsigelstid såfremt permitteringen gjelder «inntil videre». En arbeidstaker som sier opp mens han/hun er permittert, vil ikke ha krav på lønn i den del av oppsigelsestiden som faller i permitteringstiden.

Sier arbeidsgiver opp en permittert arbeidstaker, vil arbeidstaker ha krav på lønn i oppsigelsestid. 

Ansatte i karantene
Ansatte i karantene kan også permitteres. Disse vil ha tilsvarende rettigheter som andre permitterte arbeidstakere. Er man i karantene som følge av sykdom, vil reglene for sykemeldte arbeidstakere gjelde.

Permittering av sykemeldte
Også sykemeldte arbeidstakere kan permitteres. Hvilke ytelser arbeidstaker har krav på avhenger av om sykemeldingen skjedde før permitteringen ble iverksatt eller i etterkant. Arbeidsgiver har ingen plikt til å betale sykepenger under permittering, uavhengig av om arbeidsgiverperioden for sykepenger er løpt ut. 

Arbeidstaker som ble sykemeldt før permitteringen vil kunne ha krav på sykepenger fra NAV. Dette gjelder selv om arbeidsgiverperioden ikke er utløpt på det tidspunkt permitteringen iverksettes. Når sykemeldingen opphører vil arbeidsgivers lønnspliktperiode inntre. Dette gjelder selv om sykemeldingen opphører etter at permitteringen er iverksatt. Etter arbeidsgiverperioden kan arbeidstaker ha krav på dagpenger.

Arbeidstaker som blir sykemeldt etter at permitteringen er iverksatt har krav på sykepenger etter folketrygdlovens bestemmelser om sykepenger ved mottak av dagpenger.  

Permittering av arbeidstakere med omsorgspermisjon 
Arbeidstakere som er hjemme og benytter seg av omsorgsdager kan permitteres på lik linje med andre ansatte. Permitterte arbeidstakere har ikke krav på omsorgsdager, men vil motta dagpenger i henhold til reglene nevnt over.

Merk at rådene i dette nyhetsbrevet kan endre seg avhengig av utviklingen av koronaviruset og helsemyndighetenes og regjeringens tiltak og Stortingets  beslutninger. Alle bør holde seg oppdaterte på utviklingen ved å følge med på informasjon fra Folkehelseinstituttet og regjeringen. Har du spørsmål til hvordan din virksomhet skal håndtere tiltak i forbindelse med spredningen av koronaviruset, ta kontakt med vårt ekspertteam:

Knut Marius Sture, Frode Martin Toftevåg, Steffen Rogstad, Thomas SmedsvigEirin Kogstad Bendvold og Hanna Svestad Løkholm

 

Kompetanse

Kontaktpersoner