Hopp direkte til innhold

Nyhetsbrev: Hvordan opprettholde lokalpolitisk beslutningsdyktighet under COVID-19?

Koronasituasjonen endres daglig og den økte smittespredningen gjør at større forsamlinger av mennesker må unngås. Med utgangspunkt i nasjonale og lokale pålegg vil mange av landets kommuner nå kunne komme i en situasjon hvor det å avholde politiske møter kan bli kritisk. Nedenfor ser vi på noen tiltak for hvordan kommunene kan opprettholde lokalpolitisk beslutningsmyndighet under Covid-19.

Publisert: 13. mars kl 09.59.

Oppdatert: 16. mars kl 20.15.

Nyhetsbrevet er revidert etter vedtakelsen av Midlertidig forskrift om gjennomføring av fjernmøter i folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner for å begrense spredning av Covid-19 den 13. mars 2020.

Ved ny kommunelov ble det gitt en generell adgang for folkevalgte organer til å avholde fjernmøter, jf kommuneloven § 11-7 (1). Etter loven er det kommunestyret som avgjør om et organ skal ha adgang til å avholde fjernmøter, derfra er det opp til det enkelte kommunale organ å beslutte fjernmøte i det konkrete tilfellet. Adgangen til å avholde fjernmøter gjelder også kommunestyret. Fjernmøter skal foregå i sanntid, det vil si i virkelig tid uten nevneverdig tidsforsinkelse, slik at deltakerne, til tross for at de ikke sitter i samme lokale, kan se, høre og kommunisere med hverandre via tekniske hjelpemidler, jf § 11-7 (2). Kravene som ellers gjelder for møter, gjelder også for fjernmøter. 

Ovennevnte møteregler er imidlertid kun et utgangspunkt. Fredag 13. mars 2020 ble det vedtatt en midlertidig forskrift om gjennomføring av fjernmøter i folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner for å begrense spredning av Covid-19. Forskriften innfører fire viktige unntak fra fjernmøtereglene, og lemper således på kommunelovens ordinære møteregler. For det første åpner forskriften for at fjernmøter kan besluttes av det enkelte folkevalgte organ selv om kommunestyret ikke har truffet vedtak om at det folkevalgte organet skal ha adgang til å holde møter som fjernmøter. Videre at politiske fjernmøter kan avholdes selv om kommunen ikke har utstyr for å praktisere møteoffentlighet. Forskriften gjør også unntak fra kravet om at deltakerne må se hverandre under fjernmøtet, samt åpner for at fjernmøter kan holdes også for møter som skal gå for lukkede dører etter § 11-5 (2) og (3). Forskriften utvider således kommunenes handlingsrom i en periode frem til 1. august 2020, og legger til rette for at politiske prosesser skal gå via fjernmøteteknologi under Covid-19.

Foruten muligheten til å avholde fjernmøter er kommunestyret gitt en adgang etter kommuneloven § 11-8 (1) til å tildele formannskapet, kommunerådet, et utvalg eller ordføreren utvidet beslutningsmyndighet i hastesaker. Dette gjelder også i saker etter særlovgivningen, så lenge de alminnelige krav til forsvarlig saksbehandling overholdes. Bruken av hastekompetanse er begrenset til situasjoner der det er nødvendig å handle så raskt at det ikke er tid til å innkalle det ordinære kompetente organ. Vi nevner i denne sammenheng situasjoner som vil kunne påføre kommunene tap eller skade. I en tid hvor det må tas hyppige lokalpolitiske beslutninger i relasjon til den pågående smittespredningen, antyder vi at delegasjonsadgangen vil bli et viktig redskap for kommunene fremover.

I tillegg til ovennevnte er lederen av et folkevalgt organ gitt adgang til å beslutte at en sak behandles skriftlig eller i hastefjernmøte hvis det er påkrevd å få avgjort en sak før neste møte, og det enten ikke er tid til å holde et ekstraordinært møte, eller saken ikke er så viktig at et ekstraordinært møte anses som nødvendig, jf § 11-8 (2). Ved slike hastefjernmøte kan medlemmene kalles inn til møte med kortere frist enn etter ordinære møteregler. Til forskjell fra fjernmøter som etter § 11-7 bare kan benyttes der kommunestyret har gitt regler om dette, følger leders rett til å innkalle hastefjernmøte direkte av loven.

Hvis 1/3 av organets medlemmer krever det, skal hastefjernmøter likevel utsettes til det kan holdes et ordinært møte. Behandles sak skriftlig skal sakens dokumenter med forslag til vedtak sendes samtidig til alle organets medlemmer. Forslaget til vedtak anses som vedtatt hvis alle medlemmer slutter seg til det fremlagte forslaget. Alle medlemmer må også slutte seg til at vedtaket treffes etter skriftlig saksbehandling, jf § 11-8 (4). 

I lys av den pågående smittespredningen må kommunene ved vurderingen av om politiske møter skal avholdes, avveie hensynet til å få gjennomført politiske prosesser mot kommunens beredskapstiltak. Skriftlig behandling, hastesaker og fjernmøter kan i den forbindelse bli viktige virkemidler for å sikre at lokaldemokratiet opprettholdes under Covid-19. Vi minner for øvrig om at kommunene ved denne typen tiltak må sørge for vedtaksførhet. Det skjer ved at minst halvparten av medlemmene i det folkevalgte organet må ha vært til stede under forhandlingene og avgitt stemme i den aktuelle saken, jf § 11-9 (1). 

Har du flere spørsmål eller trenger bistand er du velkommen til å ta kontakt med advokat Berit Svensli Solseth, (, tel. 977 23 207) eller advokatfullmektig Ragnhild Strøm Kleven (, tlf 980 03 872).

Kompetanse

Kontaktpersoner