Hopp direkte til innhold

Nyhetsbrev: Høring om forslag til endringer i hvitvaskingsloven og hvitvaskingsforskriften - forsikring

For tiden pågår en høring angående forslag til endringer i hvitvaskingsloven og hvitvaskingsforskriften. Høringsnotatet er utarbeidet av Finanstilsynet. Enkelte av endringene tar sikte på å gjennomføre ventede EØS-rettslige forpliktelser i norsk rett, mens andre er foreslått på Finanstilsynets eget initiativ. Som en del av høringen har Finans Norge utarbeidet et notat om norske finansforetaks mulighet til å utveksle nødvendige kundeopplysninger for å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering.

De viktigste endringsforslagene knyttet til forsikring er følgende:

Utvidelse av anvendelsesområdet for reglene om kundetiltak for begunstigede

Finanstilsynet foreslår å gi reglene for kundetiltak for begunstiget i livsforsikring etter hvitvaskingsloven § 15 tilsvarende anvendelse på

- Medlemmer i kollektive livsforsikringer

- Panthavere i livsforsikringer

- Medforsikrede under en skadeforsikringsavtale

- Medlemmer i kollektive skadeforsikringsavtaler og kollektive personforsikringsavtaler

I dagens hvitvaskingslov § 15 er det gitt en bestemmelse om kundetiltak for begunstiget i livsforsikring. Bakgrunnen for dette er at begunstiget ikke anses for å være kunde, og er dermed ikke omfattet av kundetiltaksreglene. I henhold til bestemmelsen skal en begunstigets identitet bekreftes ved utbetaling etter avtalen eller når begunstiget på andre måter utøver sine rettigheter. Ved oppnevnelsen skal begunstiget identifiseres.

Finanstilsynet vurderer at begrepet «beneficiaries» i EUs hvitvaskingsdirektiv favner bredere enn «begunstiget» i forsikringsavtaleloven § 15-2, som hvitvaskingsloven § 15 henviser til. Spørsmålet blir dermed hvorvidt det er andre tredjepersoner enn de som er oppgitt som begunstiget etter forsikringsavtaleloven § 15-2, som omfattes av direktivets begrep. 

Det vurderes at medlemmer i kollektive forsikringer kan være slike tredjepersoner, da det i hvitvaskingsdirektivet art. 13 femte ledd bokstav b henvises til personer som er «designated by characteristics or by class or by other means». I og med at en kapitalforsikring kan pantsettes, vil også en pantsettelsesavtale gi samme resultat som oppnevnelse av en begunstiget, i og med at en tredjeperson gis rett på ytelsen under forsikringen. Dermed kan også en panthaver være «beneficiaries».

Likhetstrekkene mellom en begunstiget og en medforsikret under en skadeforsikringsavtale gjør at Finanstilsynet foreslår at medforsikrede under en skadeforsikringsavtale underlegges samme regler for kundetiltak som en begunstiget i en livsforsikringsavtale (men slik at de unntak/lempninger som gjelder for kundetiltak i skadeforsikring også vil gjelde overfor medforsikrede. Se også punkt 2 under). Dette foreslås selv om direktivet ikke omfatter skadeforsikring, da de samme risikoene etter Finanstilsynets vurdering gjelder for både hvitvasking ved begunstiget i skadeforsikring som i livsforsikring. 

Endring i reglene om forenklede kundetiltak for skadeforsikringsforetak

Det foreslås å erstatte dagens unntaksregel om at plikten til å foreta kundetiltak ikke gjelder ved tegning av skadeforsikringspoliser og kredittforsikringspoliser, med en bestemmelse om risikobasert tilnærming.

I henhold til dagens hvitvaskingsforskrift § 4-2 bokstav a gjelder ikke plikten til å foreta kundetiltak etter hvitvaskingsloven § 10 første ledd bokstav a og b ved tegning av skadeforsikringspoliser, herunder reiseforsikringspoliser, og kredittforsikringspoliser. I og med at utgangspunktet for kundetiltak etter hvitvaskingsloven er en risikobasert tilnærming, mener Finanstilsynet at unntak eller lemping av krav om kundetiltak bør basere seg på en risikovurdering, i stedet for et gitt unntak, uansett risiko. 

På denne bakgrunn foreslås hvitvaskingsforskriften § 4-2 opphevet, og erstattet med en ny bestemmelse som omhandler lemping av visse kundetiltak i skadeforsikring, slik at kundetiltakene ved lav risiko kan begrenses til å omfatte innhenting av kundeinformasjon. 

Andre forslag

Det foreslås blant annet en lagringsplikt for personopplysninger i ti år etter at kundeforholdet ble avsluttet eller transaksjonen ble gjennomført, der kundeforholdet eller transaksjonen har vært underlagt forsterkede kundetiltak. Det foreslås også en plikt til å utarbeide rutiner for behandling av særlige kategorier personopplysninger (pr. i dag kalt «sensitive personopplysninger» i hvitvaskingsloven som foreslås endret til «særlige kategorier personopplysninger» i tråd med ordlyden i personopplysningsloven). 

Videre foreslås det to nye bestemmelser om avvikling av kundeforhold i hvitvaskingsforskriften, som regulerer henholdsvis håndtering av avvikling, herunder bruk av mindre inngripende tiltak i form av delvis avvikling, samt håndtering av kundemidler ved avvikling. Forslaget søker å gi en praktisk avklaring i forhold til hvordan avvikling skal skje i tilfeller hvor (enkelte) kundetiltak ikke lar seg gjennomføre. 

Finanstilsynets høringsnotat kan leses her. Høringsfristen er 23. mars 2020. 

Vårt anti-hvitvaskingsteam følger regelverksutviklingen og bistår med  rådgivning knyttet til oppdatering, opplæring og implemetering av hvitvaskingsregelverket. 

Kompetanse

Kontaktpersoner