Hopp direkte til innhold

Nyhetsbrev havbruk og fiskeri: Aktuelle saker

Våre advokater har oppsummert noen aktuelle saker innenfor fiskeri og havbruk.

Havbruk

16.01.17: Vedtagelse av nytt vekstsystem i havbruksnæringen

Det nye vekstsystemet i havbruksnæringen ble fastsatt i forskrift om produksjonsområder for akvakultur av matfisk i sjø av laks, ørret og regnbueørret (produksjonsområdeforskriften) 16. januar 2017. Forskriften er et resultat av oppfølging av Meld. St. 16 (2014-2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. Se pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet her.

Fra og med 1. oktober 2017 vil det opprettes 13 geografisk avgrensede områder til akvakultur med laks, ørret og regnbueørret, jf. § 3 i forskriften. Fiskeriministeren varslet i pressemeldingen at det vil bli fastsatt endringer i forskriften som åpner for at aktører som kun får tillatelser hjemmehørende i ett område, skal få anledning til å drive også i et tilstøtende område.

Innenfor hvert av produksjonsområdene kan produksjonskapasiteten til innplasserte tillatelser justeres ut fra områdets miljømessige bærekraft, jf. § 8 i forskriften. Per i dag er påvirkningen av lakselus på vill laks valgt som indikator for vurderingen av miljøstatus. Departementet skal annet hvert år vurdere om påvirkningen av lakselus er akseptabel, uakseptabel eller moderat i det enkelte produksjonsområde. Ut fra dette avgjør departementet skjønnsmessig om kapasiteten skal økes, nedjusteres eller holdes uendret i produksjonsområdet, jf. §§ 9 -11 i forskriften. En eventuell kapasitetsøkning kan ikke overstige 6 %. Systemet omtales også som «trafikklyssystemet». Det planlegges at den første kapasitetsjusteringen vil skje i løpet av 2017.

Det følger av § 11 første ledd i forskriften at økning av kapasitet kan skje ved at departementet i forskrift lyser ut tilbud om nye tillatelser og økning av produksjonskapasiteten i etablerte tillatelser i produksjonsområdet. Det betales vederlag til statskassen for dette, jf. § 11 andre ledd. Nedjustering av tillatelser i et produksjonsområde skjer ved forskrift, jf. § 9 første ledd. Allerede nedjusterte tillatelser kan justeres tilbake til samme nivå som før nedjusteringen dersom miljøpåvirkningen i et område er akseptabel, jf. § 11 tredje ledd. Det betales ikke vederlag for tilbakestilling av kapasitet etter denne bestemmelsen.

Det er gitt en unntaksregel hvor innehavere av akvakulturtillatelser med spesielt gode resultater i forhold til miljøindikatoren, kan gis tilbud om vekst selv om produksjonsområdet som helhet ikke gis et slikt tilbud, jf. § 12 i forskriften. Nedjustering av produksjonskapasiteten i et produksjonsområde gjelder heller ikke for tillatelser kvalifisert for kapasitetsøkning etter § 12.

Da forslaget til nytt vektsystem var på høring høsten 2016 var flere høringsinstanser kritiske. Det er påpekt flere juridiske uklarheter i forslaget, bl.a. knyttet til hjemmelsgrunnlaget og forholdet til Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK).

I tillegg har det vært reist kritikk mot at modellen for miljøindikatorer ikke er ferdig utviklet. Det er påpekt flere kunnskapshull i grunnlaget for modellen som er problematiske fordi de tyder på at det ikke nødvendigvis vil være sammenheng mellom lakseproduksjonen i ett område og det utsnittet av villaks som skal måles. Det synes derfor å være tvil knyttet til om den foreslåtte koblingen mellom produksjonsområdene og handlingsregelen vil være riktig.

03.02.17: Staten vant sak om forståelsen av vilkår knyttet til grønne konsesjoner

Høyesteretts ankeutvalg nektet 3. februar å fremme anke over dom i tvist om forståelsen av regelverket knyttet til grønne konsesjoner i fiskeoppdrett tildelt Cermaq Norway AS i 2013. Lagmannsrettens dom hvor det ble avgjort at vilkårene for de grønne tillatelsene fortsatt gjelder når deler av produksjonsvolumet (overskudds-MTB) for de grønne tillatelsene blir utnyttet ved andre anlegg, blir dermed stående.

Borgarting lagmannsretts dom kan leses her.

09.02.2017: SinkabergHansen AS vant patentsak

Høyesteretts ankeutvalg avviste 9. februar anke fra Sea Lice Research Norway AS og EcoLice AS over gyldigheten av et patent der velkjente lakselusmidler brukes i en bestemt kombinasjon (kombinasjonsmetoden).
Både tingretten og lagmannsretten (med fagkyndige meddommere) kom, etter omfattende bevisføring fra partene, frem til at det var nærliggende for en fagmann å benytte midlene i slik kombinasjon, og at patentet derfor ikke hadde nødvendig oppfinnelseshøyde Lagmannsrettens dom er nå rettskraftig, og patentet er ugyldig i Norge. Dommen kan leses her:

Sea Lice Research Norway og EcoLice AS mente å ha erstatningskrav mot norske oppdrettere for totalt flere hundre millioner kroner for uberettiget bruk av metoden. SinkaBergHansen AS var opprinnelig saksøkt for et erstatningskrav i størrelsesorden MNOK 50. SinkaBergHansen AS gikk til motsøksmål med påstand om at patentet var ugyldig, og fikk altså medhold. De øvrige erstatningssakene som var anlagt ble stanset i påvente av utfallet i saken mot SinkaBergHansen AS. Samtlige av de oppdrettere som har mottatt erstatningskrav fra EcoLice AS og SeaLice Research Norway AS kan nå se bort fra disse kravene.

Ida Espolin Johnson fra Arntzen de Besche Advokatfirma AS har prosedert saken for SinkaBergHansen AS i Borgarting lagmannsrett og Oslo tingrett. 

27.02.17: Nye regler for å redusere miljøeffekten av legemiddelbruk

Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte 27. februar 2017 nye regler i akvakulturdriftsforskriften og i forskrift om transport av akvakulturdyr, som skal bidra til å hindre uakseptable miljøeffekter av legemidler brukt til behandling mot lakselus. Se pressemelding fra 8. mars 2017 og link til forskriftsendringene her.

I forskrift om transport av akvakulturdyr ble det innført et forbud mot tømming av vann tilsatt legemidler mot lakselus fra brønnbåt i, og i nærheten av, reke- og gytefelt (forbudssoner). Tømming skal foregå minst 500 meter fra feltene. Departementet opplyste i pressemeldingen at det skal be Fiskeridirektoratet, i samarbeid med Mattilsynet og Miljødirektoratet, om å lage veiledningsmateriale til reglene.

I akvakulturdriftsforskriften ble det innført begrensninger i bruken av kitinsyntesehemmere (flubenzuroner) som gis gjennom fôret til fisken, samt krav om at oppdretter i forbindelse med sine produksjonsplaner vurderer hvilke tiltak som det må planlegges for gjennom hele produksjonssyklusen for å redusere negative miljøeffekter ved medikamentell behandling mot lakselus.

06.03.17: Nye regler for lusegrenser om våren

Nærings og fiskeridepartementet fastsatte 6. mars 2017 endringer i forskrift om bekjempelse av lakselus. Endringen innebar at kravet om samordnet våravlusning ble opphevet, og erstattet med en lav grense for maksimalt tillatt voksne hunnlus i perioden før og under smoltens hovedvandring. Grensen er satt til 0,2 vokste hunnlus fra uke 16 til og med uke 21 for Sør-Norge, og fra uke 21 til og med uke 26 i Nordland, Troms og Finnmark. Se pressemelding fra 8. mars og link til forskriftsendringen her

17.03.17: Økolaksen tilbake på EU-markedet

Eksporten av økologisk laks til EU har en periode hatt utfordringer da flere medlemsland innførte forbud mot merking av laksen som økologisk til tross for at det norske regelverket var i tråd med EUs regelverk. Bakgrunnen for forbudene var manglende formell implementering av EU-regelverket i EØS-avtalen.
Etter beslutning fra EØS-komiteen 17. mars 2017 ble regelverket om økologisk akvakultur tatt inn i EØS-avtalen. Dato for ikrafttredelse var 18. mars 2017. Norske oppdrettere kan derfor igjen selge økologisk laks til EU. Se pressemelding om saken her

Fiskeri

23.01.17: Høring om forslag til endringer i reguleringen av fiske etter reker i Nordsjøen og Skagerrak

Nærigs- og fiskeridepartementet sendte 23. januar 2017 ut et forslag til endringer i reguleringen av fisket etter reker i Nordsjøen og Skagerrak. Den sentrale delen av forslaget er å lukke det åpne fisket for fartøy under 11 meter. Fisket er i dag bare adgangsbegrenset for fartøy over 11 meter. Forslaget er blant annet begrunnet i en viss bekymring for at dagens vilkår for deltagelse muliggjør etablering av mange nye fartøy like under 11 meter med forbedret fangstpotensial. Høringsfristen var 28. april 2017. Se pressemelding med link til høringsnotatet her.

09.02.17: Forenkling av landingsforskriften

I pressemelding 9. februar 2017 informerte fiskeriminister Per Sandberg om at han ville gjøre justeringer i forskrift om landings- og sluttseddel (landingsforskriften). Bakgrunnen for dette var tilbakemeldinger fra næringen om at nye regler i den nye landingsforskriften (i kraft fra 1. januar 2015) var kompliserte og la unødige byrder på særlig de mindre bedriftene. Se pressemelding her

I forskriftsendring 20. februar 2017 ble derfor plikten for å føre produksjonsjournal og journal for lager fjernet, og det ble gjort en innskrenking av dispensasjonsadgangen til Fiskeridirektoratets regionkontor. Forskriften ble for øvrig videreført som før. Se forskriftendringen i J-30-2017 her.

10.03.17: Større redskapsfleksibilitet for enkelte fartøygrupper

10. mars 2017 ble det gjort endringer konsesjonsforskriften og deltakerforskriften som åpner for større redskapsfleksibilitet i fiskeflåten. I konsesjonsforskriften ble det fastsatt bestemmelser som gir automatisk adgang til redskapsfleksibilitet mellom trål- og notfiske dersom forskriftens vilkår er oppfylt. Den tidligere ordningen med søknadsplikt ble dermed avskaffet. I deltakerforskriften ble det åpnet for større redskapsfleksibilitet i kystfisket etter makrell. Alle kystfiskefartøy med deltakeradgang i fisket etter makrell kan nå benytte trål utenfor 12 nautiske mil fra grunnlinja. Se pressemelding om forskriftsendringene her

17.03.17: Forslag om avvikling av torsketrålernes plikter

Regjeringen la 17. mars 2017 fram forslag om å avvikle torsketrålernes plikter i Meld. St. 20 (2016-2017). Forslaget er en oppfølging av en vurdering av pliktsystemet fra en ekspertgruppe i rapport 12. oktober 2016. Rapporten har i etterkant vært på seks ukers offentlig høring. Se mer i pressemelding om fremleggelsen av stortingsmeldingen her, samt høringen av ekspertgrupperapporten her.

Pliktsystemet går langt tilbake i tid og har vært endret flere ganger. I dag omfatter systemet tre plikter: en plikt for enkelte eiere av fartøy med torsketråltillatelse til å tilby fangst for salg (tilbudsplikt), en bearbeidingsplikt for industribedrifter ved kjøp av fangst under tilbudsplikten, og en plikt til å opprettholde aktivitet ved enkelte fiskeindustrianlegg (aktivitetsplikten). Flere av rederiene som har tilbudsplikt og aktivitetsplikt har tradisjonelt hatt felles eierskap med fiskeindustribedrifter og har derfor unntak fra kravet i deltakerloven § 6 om at fiskefartøy må være eid av aktive fiskere (aktivitetskravet). Tilbudsplikten og aktivitetsplikten er fastsatt som individuelle vilkår i enkeltvedtak om tildeling av torsketråltillatelse. Hensikten med systemet har vært å sikre aktivitet ved fiskeindustrianlegg på land. Det synes å være bred enighet om at systemet ikke har virket optimalt, men også stor uenighet om hva som eventuelt bør gjøres med det.

Regjeringen foreslår nå å avvikle pliktsystemet mot en forholdsmessig omfordeling av ressursene. Mer konkret vil regjeringen:

Forslagene reiser flere rettslige problemstillinger. Endringer av innholdet i en gitt offentlig tillatelse til ugunst for en part kan etter omstendighetene medføre at tiltaket er i strid med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97, og vern mot visse inngrep i eiendom i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK)artikkel 1 i tilleggsprotokoll 1 (EMK P 1-1). Regjeringen legger i stortingsmeldingen til grunn at det ikke foreslås tiltak som er vurdert å være i strid med disse bestemmelsene. Spørsmål om dispensasjon fra aktivitetskravet i deltakerloven § 6 er ikke eksplisitt omtalt i meldingen, men det må kunne antas at regjeringen legger til grunn at tillatelsene fortsatt vil ha unntak fra kravet dersom pliktsystemet fjernes.

De sentrale næringsorganisasjonene har i høringen vært særlig opptatt av at en løsning med avkortning av kvoter ved bortfall av aktivitetsplikten er prinsipielt problematisk, og at et økonomisk oppgjør vil være mer hensiktsmessig. Enkelte har pekt på at det også er en betydelig søksmåls- og prosessrisiko knyttet til denne delen av forslaget.

Andre saker

21.02.17: Lansering av regjeringens havstrategi

Regjeringen la fram en havstrategi tirdag 21. februar 2017. Se pressemelding og link til havstrategien her.

Strategien er regjeringens plan for hvordan det skal skapes vekst og flere jobber i havnæringene, herunder petroleumsnæringen, maritim næring og sjømatnæringen. Strategien fremhever at det forventes en betydelig vekst i havnæringene globalt. I tillegg trekker strategien fram at havet vil være avgjørende for å løse flere av våre fremste globale utfordringer.

OECD har anslått at havøkonomien skal mer enn doble seg fram til 2030, men at bærekraft er avgjørende for å ta ut potensialet. Globalt venter OECD særlig vekst innen havbruk, vindenergiproduksjon til havs, fiskeforedlingsindustrien, skipsbygging og skipsreparasjon. Innenfor sjømatnæringen vises det til at det fortsatt er uoppdagede arter og uutforskede områder i våre havområder. SINTEF har, med visse forbehold, anslått et potensial for en seksdobling av omsetningen i de marine næringene fram mot 2050. Havbruk vil stå for en stor del av denne veksten.

Regjeringens viktigste tiltak er:

Av andre tiltak som mer spesifikt gjelder sjømatnæringen vil regjeringen:

Ønsker du å motta fremtidige nyhetsbrev innenfor fiskeri og havbruk? Send en e-post til tka@adeb.no for å bli satt på distribusjonslisten.

Kompetanse

Kontaktpersoner