Hopp direkte til innhold

Nyhetsbrev - Fosen-Linje II, sak E-7/18

I forrige ukes avgjørelse fra EFTA-domstolen i Fosen-Linjen II fraviker domstolen deres tidligere rådgivende uttalelse i Fosen-Linjen I saken, og slår fast at EUs håndhevelsesdirektiv ikke krever at ethvert brudd på anskaffelsesreglene gir rett til erstatning for tapt fortjeneste i anskaffelsestvister. Det må foreligge et tilstrekkelig kvalifisert brudd. Dette er første gang EFTA-domstolen blir forelagt hva som i praksis er samme spørsmål i to runder, først ved anmodning om rådgivende uttalelse fra Frostating Lagmannsrett (som da valgte å ikke følge EFTA-domstolens rådgivende uttalelse) og nå ved anmodning fra Høyesterett.

Sakens bakgrunn

Høyesterett skal til høsten behandle saken hva gjelder krav om erstatning fra en tilbyder (Fosen-linjen AS) mot en oppdragsgiver (AtB AS, eid av Sør-Trøndelag Fylkeskommune) etter angivelige feil ved offentlig tilbudskonkurranse om drift av fergesamband.

Striden i saken står om omfanget av statens ansvar dersom det begås en feil i en anbudskonkurranse og hvilke vilkår som skal gjelde for å få tilkjent erstatning for positiv kontraktsinteresser ved brudd på anskaffelsesreglene. Det sentrale spørsmålet er om håndhevelsesdirektivet art. 2 nr. 1 bokstav c, innlemmet i EØS-avtalen, krever at ethvert brudd på regelverket for offentlige anskaffelser i seg selv skal være tilstrekkelig til at det foreligger ansvarsgrunnlag for oppdragsgivers erstatningsansvar for positiv kontraktsinteresse, eller om feilen må være tilstrekkelig kvalifisert. 

Da saken var til behandling i  Frostating lagmannsrett, ba lagmannsretten EFTA-domstolen om veiledning til tolkning av håndhevelsesdirektivet. I sak E-16/16 (Fosen-linjen I) konkluderte EFTA-domstolen med at håndhevelsesdirektivet stiller krav om objektivt ansvar for erstatning for brudd på anskaffelsesreglene, med andre ord at ethvert brudd på anbudsreglene skulle kunne føre til krav om erstatning for tapt fortjeneste for den som tapte en anbudskonkurranse. EFTA-domstolen sa dermed at selv en simpel feil gir grunnlag for slik erstatning, hvilket antakelig ville økt den økonomiske risikoen for oppdragsgivere underlagt anskaffelsesregelverket.

I norsk rett har forståelsen av EØS-retten vært at erstatning er betinget av en «vesentlig feil», jf. Rt-2001-1062 (Nucleus). I vurderingen av om det foreligger en vesentlig feil har klanderverdighet vært ett av flere sentrale momenter. Denne forståelsen er fulgt opp av Høyesterett i avgjørelsen inntatt i Rt-2008-1705 og forutsatt av lovgiver i forbindelse med at det sist ble gjort endringer i anskaffelsesregelverket. EFTA-domstolens uttalelse i Fosen-Linjen I om kravet til ansvarsgrunnlag er dermed i konflikt med det som har vært ansett gjeldende rett i Norge i mange år.  

Frostating lagmannsrett la til grunn at EFTA-domstolens uttalelse ikke fremstod som klart riktig og valgte å fastholde den lovforståelsen som Høyesterett har lagt til grunn i Nucleus-avgjørelsen, slik at erstatning fortsatt var betinget av at det var blitt begått en «vesentlig feil». 

Frostatings avgjørelse ble av begge parter anket til Høyesterett. 

Fosen-Linjen II

I forrige ukes avgjørelse kommer EFTA-domstolen til motsatt resultat av hva den samme EFTA-domstolen gjorde i Fosen I-saken. EFTA-domstolen konkluderer i Fosen-Linjen II (sak E-7/18) med at: 

«[…] håndhevelsesdirektivet artikkel 2 nr. 1 bokstav c ikke krever at ethvert brudd på regelverket for offentlige anskaffelser i seg selv er tilstrekkelig til å tilkjenne erstatning for tap av fortjeneste til personer som har blitt skadelidende som følge av en overtredelse av EØS-regler om offentlige anskaffelser.» (avsnitt 121).

EFTA-domstolen begrunner svaret i at direktivet er et verktøy for minimumsharmonisering, dvs. at direktivet kun oppstiller minimumskrav og ikke fullharmoniserer de nasjonale reglene i EU/EØS. Domstolen bemerker at i mangel av EØS-rettslige bestemmelser på området er det, i samsvar med prinsippet om EØS-statenes prosessuelle autonomi, opp til den enkelte EØS-stats rettsorden å fastsette kriteriene for å tilkjenne erstatning for skade som følge av en overtredelse av EØS-regelverket for offentlige anskaffelser. EØS-statene har skjønnsfrihet ved fastsettelse av vilkårene for å tilkjenne og utmåle erstatning for tapt fortjeneste som har oppstått som følge av et brudd på EØS-retten om offentlige kontrakter, forutsatt at prinsippene om ekvivalens og effektivitet er overholdt.

Konsekvensene av EFTA-domstolens avgjørelse er at håndhevelsesdirektivet ikke pålegger EU- og EFTA-statene et objektivt ansvar for positiv konktraktsinteresse, og at det dermed ikke foreligger et erstatningsansvar som følge av enhver feil, uansett størrelse og alvorlighetsgrad.

Den rettslige behandlingen av konflikten har fått mye oppmerksomhet fordi norske domstoler har anmodet EFTA-domstolen om rådgivende uttalelse to ganger i samme sak. Dette er uvanlig. EFTA-domstolen avklarer imidlertid dette innledningsvis, og uttalte at en ny foreleggelse i samme sak kan være aktuelt der dette er begrunnet i tilfeller der den nasjonale domstol har vansker med å forstå eller anvende dommen, når den forelegger et nytt rettslig spørsmål eller fremlegger nye betraktninger som kan føre til et annet svar på et tidligere forelagt spørsmål (avsnitt 49). Ettersom Høyesterett søkte en avklaring, og ikke bestrider gyldigheten av Fosen-Linjen I, eller stiller et identisk spørsmål (avsnitt 56), etterkom EFTA-domstolen anmodningen om nye behandlingen av saken. 

Uttalelsen er rådgivende, og Høyesterett kan i prinsippet velge å se bort fra uttalelsen eller å legge vekt på den tidligere uttalelsen i Fosen-I saken, slik blant annet EFTA-domstolens tidligere president, Carl Baudenbacher, har oppfordret til. 

Avsluttende kommentarer

EFTA-domstolens uttalelse gir en etterlengtet tydelighet hva gjelder at alvorlighetsgraden av overtredelsen av anskaffelsesreglene er relevant, og at det må et kvalifisert brudd til for at en forsmådd tilbyder skal kunne kreve erstatning for tapt fortjeneste. Uttalelsen er en lettelse for oppdragsgivere som etter Fosen-I avgjørelsen risikerte å måtte erstatte tilbydere med tapt fortjeneste, selv for mindre kvalifiserte brudd på anskaffelsesregelverket. 

Uttalelsen åpner samtidig flere prinsipielle spørsmål knyttet til hvilken vekt EFTA-domstolens rådgivende uttalelser har, og i hvilken grad domstolen kan fravike tidligere uttalelser. 

Det er nå opp til Norges Høyesterett å ta endelig stilling til spørsmålet om hvilke feil som kan gi erstatningsansvar for positiv kontraktsinteresse, og avklare hvilken vekt Fosen-I og Fosen-II skal gis i behandlingen av saken. 

Arntzen de Besche er blant landets ledende anskaffelsesgrupper. Vår anskaffelsesgruppe bestående av 14 advokater i Oslo, Trondheim og Stavanger bistår både oppdragsgivere og leverandører i alle faser av anskaffelsen- og kontraktsgjennomføringen, både hva gjelder prosjektbistand, strategi, løpende rådgivning og tvistebistand.

Kompetanse

Kontaktpersoner