Hopp direkte til innhold

Nyhetsbrev: Endringer ved ny arvelov fra 1. januar 2021

Ny arvelov trer i kraft den 1. januar 2021. Den nye loven skal gjelde for dødsfall som skjer etter at loven er trådt i kraft. Testamenter som er gyldige etter gjeldende lov vil som et utgangspunkt også være gyldige etter nyttår. Et unntak er bestemmelsen om pliktdelsarven som fremgår nedenfor. Vi vil i det videre gjennomgå de viktigste endringene i den nye arveloven som trer i kraft 1. januar 2021. Det bemerkes at dette ikke er en uttømmende liste over endringer den nye loven medfører.

1    PLIKTDELSARVEN ØKES

Pliktdelsarven, det vil si den arven avdødes barn/barnebarn har rett på, har økt fra 1 million kroner for hver livsarving til 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). 1G er per nå 101 351 kroner, slik at pliktdelsarven vil være like over 1,5 millioner kroner når ny arvelov trer i kraft. 

Når det gjelder beregningen av pliktdelsarven, vil gammel arvelov gjelde dersom arvelater går bort i 2021. Da vil hver etterlatt ha krav på 1 million kroner fra både mor og far. Dersom arvelater går bort i 2022, vil ny lov har trådt i kraft og da gjelder regelen om 15G. 

2    STØRRE MULIGHET TIL Å FORDELE BESTEMTE EIENDELER

Den nye arveloven gir økt frihet til å fordele bestemte gjenstander eller eiendeler fra boet. Dersom arvelater ønsker, kan en livsarving få arven utdelt som en bestemt gjenstand eller eiendel selv om verdien overstiger arveandelen. Dette betinger imidlertid at arvingen betaler det overskytende tilbake til boet. Den nye regelen gir arvelater en bedre mulighet til å planlegge generasjonsskifter ettersom bestemte eiendeler med formuesverdi kan testamenteres til bestemte livsarvinger. 

3    BÅNDLEGGE PLIKTDELSARV FREM TIL 25 ÅR

I den nye arveloven kan arvelater i testament nå båndlegge arven fra første krone frem til barn er 25 år, men ikke lenger. I dagens arvelov kan man bare båndlegge beløp over 1 million kroner (pliktdelsarven), men dette er til gjengjeld ikke begrenset til 25 år. 

En konsekvens av dette er at dersom man er skilt, kan man bestemme i testamentsform at noen andre enn tidligere ektefelle skal forvalte pengene frem til barnet fyller 25 år. 

4    MULIGHET TIL Å GI BORT FAST EIENDOM FRA USKIFTEBO

Uskiftet bo betyr at lengstlevende ikke har foretatt arveoppgjøret. Det er vanlig når den ene ektefellen faller fra, at den gjenlevende blir sittende i uskiftet bo. Reglene om uskifte er lite endret, og reglene om utsettelse av skifte av dødsboet videreføres i all hovedsak. 

Etter dagens arvelov gjelder det et absolutt forbud mot at gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet gir bort fast eiendom eller andre gaver som står i misforhold i boet. Det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom er ikke videreført i den nye arveloven, men forbudet mot å gi gaver som står i misforhold til boet består fortsatt. Det betyr at den som sitter i uskifte kan gi bort eller selge fast eiendom til en fordelaktig pris, så lenge gavens verdi ikke står i misforhold til den totale verdien i uskifteboet. Det finnes veiledning i rettspraksis på hva som vil være misforhold. 

5    RETTEN TIL USKIFTE FALLER BORT VED INNGÅELSE AV SAMBOERSKAP

Hvis lengstlevende gifter seg igjen eller inngår samboerskap, faller retten til uskifte bort etter den nye arveloven. Det er derfor i slike tilfeller nødvendig med samtykke fra arvingene dersom lengstlevende ikke skal skifte. For at en arving skal kunne kreve skifte av uskifteformuen må samboerforholdet enten ha vart i to år eller at lengstlevende har, har hatt eller venter barn med samboer. Retten til uskifte ved inngåelse av samboerforhold faller dermed bare bort om en arving tar aktivt grep for å bringe uskiftet til opphør. 

6    FORENKLET OPPRETTELSE AV TESTAMENT

Opprettelse av testament er gjort noe enklere i den nye arveloven. Det er fortsatt krav til skriftlighet, men etter den nye loven er det tilstrekkelig at de to testamentsvitnene underskriver hver for seg. Testator, den som oppretter testamentet, må fortsatt være til stede og vitnene skal vitne på at det er et testament. Vitnene behøver imidlertid ikke å se at testator underskriver slik som det er i dag. Det er tilstrekkelig at testator vedkjenner seg sin underskrift.

Det er viktig å merke seg at testamentet blir ugyldig dersom de ovennevnte formkrav ikke er oppfylt. Testamentet bør videre dateres, men dette er ikke et krav. Vitnene bør også påtegne at testator oppretter testamentet av fri vilje og har sine kognitive evner i behold. Testamenter som er opprettet etter tidligere formkrav, vil fortsatt være gyldige.

7    FORENKLET REGEL OM AVKORTNING I ARV

Den nye loven forenkler reglene om avkortning i arv.  Den nye arveloven inneholder en regel om at det skal foretas en avkortning i arven dersom dette er satt som betingelse for den økonomiske ytelsen arvingen mottok. Bevismessig er det en fordel at betingelsen kommer til uttrykk skriftlig. 

8    BOSATT I UTLANDET?

I den nye arveloven tas det utgangspunkt i at arveretten i det landet personen hadde sitt vanlige bosted skal brukes. Personer som har dobbelt statsborgerskap kan bestemme hvilket lands regler som skal brukes gjennom å tydeliggjøre dette i sitt testament. Det fremgår imidlertid av de nye reglene at dersom avdøde var norsk statsborger og bosatt i Norge skal de norske arvereglene gjelde. 

9    HVILKE KONSEKVENSER FÅR DEN NYE ARVELOVEN FOR DEG?

Dersom du har opprettet et testament, anbefales det at du sjekker at testamentet fortsatt gir uttrykk for dine ønsker og er i samsvar med de nye reglene. For den/de som eier store verdier knyttet til næringsvirksomhet, fast eiendom eller lignende vil det ofte være av betydning å få en kontrollert overføring av verdiene fra en generasjon til en annen på en måte som sikrer videre drift og forvaltning av formuesmassen. Vi bistår med rådgivning og gjennomføring av slike generasjonsskifter slik at dette skjer i samsvar med arvelovens regler. Ta gjerne kontakt dersom det er behov for bistand.

Kontaktpersoner