Hopp direkte til innhold

Nyhetsbrev: Beskatning av opsjoner på aksjer i arbeidsforhold

Regjeringen foreslo i revidert nasjonalbudsjett i 2021 en ny skattemetode for opsjoner til ansatte i arbeidsforhold. Forslaget er nå fulgt opp med et høringsnotat og konkrete forslag til lovendringer som vil gjøre bruk av opsjoner langt mer attraktivt for både oppstartsselskaper og ansatte.

Bakgrunn

Skattereglene har i lang tid medvirket til at opsjonsprogrammer for ansatte har vært lite brukt. Årsaken er at skatten kommer tidlig og på høy sats. Etter hovedreglene skal nemlig den ansatte skattlegges når opsjonen veksles inn i aksjer og da skal differansen mellom tegningskurs/kjøpesum og markedsverdien skattlegges som lønnsinntekt. Dersom aksjen ikke selges umiddelbart må den ansatte finansiere skatten med andre midler.

For å bøte på dette ble det i 2018 vedtatt særlige skatteregler for opsjoner i "oppstartsselskaper". Reglene har senere blitt justert og oppdatert, men vilkårene har vært så strenge at svært få har benyttet reglene. I forbindelse med fremleggelsen av revidert budsjett for 2021 i mai i år har forpliktet imidlertid regjeringen seg til å fremlegge et forslag til regler som er vesentlig mer attraktive enn dagens. 

Ved sammenligning av gjeldende og ny foreslått ordning om beskatning av opsjoner i arbeidsforhold er det i hovedtrekk to forhold som foreslås endret: 

Beskatningsmetode for den ansatte

Etter dagens regime for oppstartsselskaper skal den ansattes opsjonsfordel, som beregnes til aksjens omsetningsverdi fratrukket innløsningssum og eventuell kostpris, beskattes som alminnelig lønn til og med MNOK 1 og kapitalinntekt for opsjonsfordel over MNOK 1. Opsjonsfordelen opp til MNOK 1 skattlegges først på tidspunktet for realisasjon av aksjene. Opsjonsfordel som overstiger MNOK 1 skattelegges imidlertid allerede når den ansatte veksler inn opsjonen, og dermed før realisasjon av aksjene. 

Den foreslåtte ordningen medfører at skatten først beregnes og innkreves ved realisasjon av aksjene som erverves i medhold av opsjonen. Den samlede økonomiske fordelen beskattes også i sin helhet som kapitalinntekt. Ved beregning av den økonomiske fordelen skal aksjenes verdi på realisasjonstidspunktet vurderes opp mot aksjenes verdi på tidspunktet for tildeling av opsjonen. Selskapet plikter dermed å vurdere opsjonens verdi allerede ved tildeling til den ansatte. Departementet foreslår ikke et formelt krav om tredjepartsverdsettelse i høringsnotatet, men vi forstår det slik at markedsverdien på tidspunktet for tildeling av opsjon skal dokumenteres. 

Det foreslås i høringsnotatet at en enkelt ansatt ikke kan eie opsjoner som vil overstige 5 % av aksjene i arbeidsgiverselskapet, og at det ved beregning av eierandel skal ta utgangspunkt i antall opsjoner og antall aksjer i selskapet for det aktuelle skatteåret og de to forrige skatteårene. Regjeringen vil foreslå en tilsvarende grense for totalt antall opsjoner arbeidsgiver kan utstede, og signaliserer i høringsnotatet at grensen vil settes til et konkret beløp. Under ethvert tilfelle kan den avtalte innløsningskursen for den ansatte ikke være lavere enn aksjenes markedsverdi ved tildeling.  

For å kunne benytte seg av den nye beskatningsmetoden stilles det også vilkår til arbeidstaker og arbeidsforholdet, blant annet at den tildelte opsjon først kan innløses etter 3 år, samt at opsjonen ikke kan omsettes.  

Krav til aksjeselskap og arbeidsgiver

Etter dagens regler om favorisert beskatning av opsjoner i oppstartsselskap må arbeidsgiverselskapet blant annet (i) ha gjennomsnittlig årlig antall årsverk på 25 personer eller færre, (ii) ha samlede driftsinntekter og balansesum på MNOK 25 eller mindre i inntektsåret før opsjonstildeling, og (iii) ikke være eldre enn seks år i tildelingsåret. 

I det reviderte nasjonalbudsjettet for 2021 foreslår Regjeringen å lempe disse kravene til arbeidsgiver. Etter den foreslåtte ordningen skal norske aksjeselskap omfattes av den særegne skatteordningen dersom selskapet (i) har gjennomsnittlig årlig antall årsverk på 50 eller færre, (ii) har samlede driftsinntekter og balansesum på MNOK 80 eller mindre, og (iii) ikke er eldre enn ti år i tildelingsåret.

Veien videre

Endringen innebærer ifølge Regjeringen statsstøtte etter EØS-regelverket. Forslaget er sendt ut på høring, der høringsfristen er 6. august 2021. Forslaget medfører også krav til notifisering og godkjennelse fra ESA før ordningen kan trer i kraft. Syretesten er etter vårt syn om den foreslåtte endringen overlever høstens stortingsvalg.  

Nyhetsbrevet ligger som pdf her.

Kompetanse

Kontaktpersoner