Hopp direkte til innhold

Nyhetsbrev – ny dom fra Høyesterett om avskjed av ansatte i staten

Den 22. desember 2017 avsa Høyesterett dom i en sak om gyldigheten av Forsvarsdepartementets vedtak om avskjed av en major i Hæren (HR-2017-2479-A). Saken berører tjenestemannsloven § 15 første ledd bokstav b, som gir avskjedsgrunnlag dersom en «ved utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling». Bestemmelsen er videreført uten realitetsendring i statsansatteloven § 26. Dommen er avsagt under dissens 3-2.

Grunnlaget for avskjeden var en dom på betinget fengsel og bot for flere tilfeller av legemsfornærmelser i eget hjem mot majorens to mindreårige sønner. Offiseren fikk medhold i tingretten, men tapte under dissens i lagmannsretten.

Domstolens prøvingsintensitet

Høyesterett vurderer først domstolenes prøvingsintensitet i slike saker. Spørsmålet var om det i tjenestemannslovens § 15 skal innfortolkes et tilsvarende forholdsmessighets- og rimelighetskrav slik rettstilstanden er etter arbeidsmiljøloven, der domstolene kan prøve denne vurderingen. Førstvoterende kom til at det ikke er tilfellet, og trekker frem bestemmelsen som et utslag av statsforvaltningens særpreg.

Utgangspunktet ved domstolskontrollen av avskjedsvedtak vedrørende statens ansatte er derfor at domstolene kun skal overprøve lovligheten av klageinstansens vedtak, jf. (tjenestemannsloven § 19 og) statsansatteloven § 34. I dette ligger det at domstolene kan prøve om vedtaket bygger på riktig og utfyllende faktum, og om vedtaket er basert på en grundig og forsvarlig saksbehandling. Domstolene kan videre overprøve lovanvendelsesskjønnet, det vil si om fakta i den konkrete saken dekkes av lovens vilkår for å fatte vedtaket. Dette innebærer at skjønn knyttet til fakta eller til lovens kriterier kan overprøves av domstolene.

Det domstolene ikke kan overprøve, er arbeidsgivers frie skjønn, det vil si om for eksempel avskjed bør vedtas eller ikke, dersom vilkårene er oppfylt. Likevel kan domstolene kontrollere at det ikke foreligger vilkårlighet, utenforliggende hensyn, usaklig forskjellsbehandling eller andre former for myndighetsmisbruk.

Vilkårene for avskjed

Høyesterett tar deretter stilling til vilkårene for avskjed etter tjenestemannsloven § 15 første ledd bokstav b. Partene var enige om at det forelå en utilbørlig atferd utenfor tjenesten. Spørsmålene som Høyesterett skulle vurdere var derfor hvilken stilling uverdighetskriteriet skal vurderes opp mot og hvilken terskel som skal legges til grunn ved vurderingen av uverdighet, når forholdene er begått utenfor tjenesten.

I det første spørsmålet kom Høyesterett til at uverdighetskriteriet må ta utgangspunkt i den konkrete stillingen tjenestemannen har på avskjedstidspunktet, og ikke vedkommende persons militære grad og gren. Høyesterett vektlegger at offiseren med majors grad, hadde en saksbehandlerstilling uten ledelsesfunksjoner, og vurderingen ble dermed gjort ut fra denne stillingen.

Når det gjelder det andre spørsmålet, trekker Høyesterett frem følgende kriterier som relevante ved «uverdighetsvurderingen»:
          i) tjenestehistorikk
          ii) arten og alvoret av de aktuelle forhold som ligger til grunn for avskjeden
          iii) den alminnelige rettsbevissthet og det offentliges interesser

I den konkrete vurderingen vektlegger Høyesterett at de straffbare forholdene måtte anses å være situasjonsbetinget, at offiseren verken før eller etter straffedommen var dømt for tilsvarende forhold og at offiserens gode tjenestehistorikk gjennom 28 år ikke i tilstrekkelig grad var hensyntatt ved Forsvarsdepartementets vedtak.

På bakgrunn av dette konkluderte førstvoterende med at Forsvarsdepartementets avskjedsvedtak var ugyldig.

Dissens

Mindretallet på to dommere mente imidlertid at uverdighetskriteret måtte vurderes med utgangspunkt i personellets grad og gren. Dermed ble det avgjørende hvilke krav som stilles til en Offiser med majors grad i Hæren generelt, og det ble lagt vekt på hva som kreves av militært personell både i og utenom fredstid. Sett i sammenheng med de konsekvensene en feilvurdering ved bruk av militære maktmidler kan ha, kom mindretallet til at straffedommen fikk den konsekvens at majoren måtte anses uverdig til sin stilling.

Dommens rekkevidde og betydning

Dommen har først og fremst betydning for hva som kreves ved avskjed av militært personell etter tjenestemannsloven § 15 første ledd bokstav b, og gir føringer på hvilke momenter som bør drøftes under uverdighetskriteriet. Dommen fastslår i tillegg at det ikke skal foretas en forholdsmessighets- og urimelighetsvurdering etter tjenestemannsloven. Ettersom tjenestemannslovens § 15 nå er videreført i statsansatteloven § 26 uten realitetsendring, har dommens uttalelser også betydning for avskjed etter den nye loven.

Kompetanse

Kontaktpersoner