Hopp direkte til innhold

Nyhetsbrev - Verdipapirlovutvalget har fremlagt NOU 2018: 10 - om gjennomføring av prospektforordningen og fastsettelse av regler for nasjonale prospekter

Verdipapirlovutvalget fremla i dag sin femte delutredning, med forslag til nye regler for EØS-prospekter og nasjonale prospekter. Forslaget gjelder gjennomføring av den nye prospektforordningen i EU (Prospectus Regulation (EU) 2017/1129), samt forslag til nye regler for nasjonale prospekter (tidligere kalt "registreringsprospekter"). I utredningen gjennomgås også tilsyns- og sanksjonsbestemmelsene knyttet til prospektregelverket.

Formålet med prospektforordningen er harmonisering og forenkling av reglene for krav til informasjonsgivning i forbindelse med tilbud om tegning eller kjøp, samt ved notering av omsettelige verdipapirer i EØS-området. Reglene tar videre sikte sikte på å redusere kostnader og dokumentasjonsbyrden for utstedere, samtidig som dette skal balanseres opp mot hensynet til investorvern. Forordningen skal gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon, eller henvisning, hvilket innebærer at den lovteksten vil erstattes med forordningens regler. Det forventes at utredningen vil bli sendt på høring før sommeren 2018, med sikte gjennomføring av forordningen i norsk rett innen sommeren 2019.

HOVEDINNHOLDET I FORSLAGET

Beløpsgrensen for EØS-prospekt foreslås økt til 8 millioner euro

Etter gjeldende rett er det krav om utarbeidelse av EØS-prospekt ved tilbud om tegning eller kjøp av omsettelige verdipapirer med et samlet vederlag på 5 millioner euro, beregnet over en rullerende 12 måneders periode. Prospektforordningen åpner nå opp for at beløpsgrensen for EØS-prospekt i nasjonal rett kan fastsettes mellom 1 million euro og 8 millioner euro.

Av prospektforordningens fortale fremgår at bakgrunnen for at det åpnes for nasjonal valgfrihet på dette området er den varierende størrelsen på de ulike finansmarkedene i Europa som tilsier at EØS-statene innenfor visse rammer bør ha frihet til å fastsette grensen på nasjonalt nivå for plikt til å utarbeide EØS-prospekt ved tilbud om kjøp eller tegning av omsettelige verdipapirer.

Utvalget er delt i spørsmålet om hvilken beløpsgrense som skal gjelde for krav om EØS-prospekt i norsk rett. Flertallet har foreslått at beløpsgrensen settes til 8 millioner euro, mens mindretallet har foreslått at beløpsgrensen i gjeldende rett på 5 millioner euro opprettholdes.

Et samlet utvalg har i tråd med flertallets innstilling fremsatt forslag om at beløpsgrensen for EØS-prospekt fastsettes til 8 millioner euro. Dette innebærer at flere tilbud enn i dag kan fremsettes uten krav om EØS-prospekt. Forslaget antas å ha størst betydning for små og mellomstore bedrifter (SMB). Slike selskaper kan da lettere benytte kapitalmarkedet til å hente nødvendig kapital, uten å måtte gå veien om utarbeidelse og godkjennelse av EØS-prospekt. I tråd med utvalgets forslag er også øvre grense for nasjonale prospekter foreslått øket til 8 millioner euro, jf. nærmere omtale under. Dette innebærer at det fortsatt vil gjelde nasjonale informasjonsplikter ved tilbud som faller utenfor beløpsgrensen for EØS-prospekter etter forordningen.

10% unntaket for noteringsprospekter økes til 20%

Etter gjeldende rett er det unntak fra krav om noteringsprospekt der opptaket til notering gjelder aksjer som utstedes i en allerede notert aksjeklasse, såfremt antallet nye aksjer ikke overstiger 10 % av den noterte aksjekapitalen beregnet over en rullerende 12 måneders periode. Unntaket benyttes i stor utstrekning av noterte utstedere i forbindelse med gjennomføring av rettede emisjoner, og innebærer at utstedere kan benytte seg av korte markedsvinduer for å hente kapital uten å måtte beregne tid for utarbeidelse og godkjennelse av noteringsprospekt.

Etter gjeldende rett er det videre unntak fra krav om noteringsprospekt ved notering av aksjer som utstedes etter bruk av retter til aksjer, f.eks. ved konvertering av konvertible obligasjoner, frittstående tegningsretter, opsjoner og «warrants». Dette innebærer at der aksjer utstedes etter bruk av slike retter, så vil det ikke utløse krav om EØS-prospekt, uavhengig av størrelsen på den nye kapitalen som utstedes.

Ved prospektforordningen endres gjeldende rett på dette området slik at grensen for fritak for prospektplikt heves til 20 %, samt at unntaksbestemmelsen skal gjelde for alle typer omsettelige verdipapirer, ikke bare aksjer slik tilfellet er i dag. Aksjer som utstedes ved bruk av rettigheter til aksjer, som i dag er fritatt fra prospektplikten, skal nå inngå i beregningen i grensen på 20 %. Endringen forventes å ha stor praktisk betydning for struktureringen av kapitalinnhentinger for noterte utstedere, da det nå kan gjennomføres rettede emisjoner på inntil 20% av notert kapital uten krav om EØS-prospekt. Det nevnes at denne endringen trådte i kraft i EU allerede 20. juli 2017. Det har i arbeidet med utredningen blitt reist spørsmål om en økning av grensen til 20 prosent skal behandles separat for en raskere gjennomføring i norsk rett. Utvalget konkluderte imidlertid med at det lå utenfor mandatet å foreslå delt gjennomføring av forordningen, og at endringen vil dermed først bli gjennomført i norsk rett når prospektforordningen gjennomføres i sin helhet i 2019.

Skjerpede krav til utforming av sammendrag

Utvalget har, i tråd med prospektforordningen, foreslått endringer i kravene til innhold i og utforming av sammendraget i et EØS-prospekt. Det stilles etter forordningen blant annet krav om at sammendraget maksimalt kan være på syv A4-sider. Det stilles videre krav til inndelingen av og rekkefølgen på fremstillingen av informasjonen. Sammendraget skal være kort, enkelt og lett forståelig, og skal ikke være en ren sammenstilling av informasjonen som ellers fremgår av prospektet. Sammendraget skal inneholde nøkkelinformasjon som investor trenger for å forstå arten av og sentrale risiki knyttet til utsteder, garantistene og verdipapirene som tilbys eller tas opp til notering på regulert marked. Endringene innebærer skjerpede krav til å utarbeide et sammendrag som investor kan benytte som kilde for informasjon om tilbudet.

Forenklet regime erstattes av forenklede innholdskrav for noterte utstedere

I samsvar med prospektforordningen foreslår utvalget å innføre forenklede innholdskrav ved offentlige tilbud eller opptak til notering på regulert marked for allerede noterte utstedere ved gjennomføring av etterfølgende utstedelser. De nye reglene om forenklet regelsett erstatter de forenklede reglene som i dag gjelder for SMB, selskaper med lav markedsverdi og ved fortrinnsrettsemisjoner i noterte selskaper. For å benytte de forenklede reglene må utsteders verdipapirer ha vært tatt opp til handel på regulert marked eller et vekstmarked for SMB i minst 18 måneder. Bakgrunnen for forslaget er at investorene vil ha mindre behov for informasjon der en utsteder har historikk som notert utsteder, og hvor utstederen løpende har publisert informasjon til markedet i denne perioden. De nye forenklede innholdskravene skal fastsettes i kommisjonsforordninger som forventes å foreligge innen utløpet av januar 2019. Utvalget har foreslått at det innføres forskriftshjemmel for fastsettelse av de forenklede innholdskravene når de foreligger.

Ny forenklet prospektform - EØS-vekstprospekter

Med prospektforordningen innføres det en ny type prospekt, EØS-vekstprospekt, som gir forenklede innholdskrav for små og mellomstore bedrifter samt utstedere tatt opp til handel på vekstmarkeder for SMB, med en gjennomsnittlig markedsverdi på under 500 millioner euro. Den nye prospektformen kan ikke benyttes av utstedere som har finansielle instrumenter tatt opp til notering på regulert markedsplass. Bakgrunnen for denne begrensningen er at investorer skal slippe å benytte seg av et to-sporet informasjonssystem, avhengig av utstederens markedsverdi.

Innholdskravene til et EØS-vekstprospekt er foreløpig bare på forslagsstadiet, men forventes å innebære vesentlige forenklinger sett i forhold til innholdskravene for ordinære EØS-prospekter. Blant annet skal EØS-vekstprospekt utarbeides på et standardisert format som det skal være enkelt for utstedere selv å utarbeide. Bakgrunnen for innføringen er å legge til rette for kapitalinnhenting for små og mellomstore bedrifter. Utvalget har foreslått at det innføres en forskriftshjemmel for fastsettelse av innholdskravene til EØS-vekstprospekter når de foreligger.

Innføring av regler om universelle registreringsdokumenter

Prospektforordningen åpner opp for at noterte utstedere og utstedere tatt opp til handel på en multilateral handelsfasilitet (MHF) årlig kan utarbeide et universelt registreringsdokument som beskriver blant annet selskapets organisasjon, virksomhet, finansielle situasjon, inntekter og framtidsutsikter, eierstyring og ledelse, samt aksjonærstruktur. Utstedere som i to etterfølgende regnskapsperioder har fått godkjent og registrert et universelt registreringsdokument, kvalifiserer som regelmessige utstedere («frequent issuers») og kan registrere neste universelt registreringsprospekt uten forutgående godkjennelse. Slike utstedere vil også være berettiget til raskere godkjenningsprosess for prospekter. Der en utsteder har fått registrert og godkjent et universelt registreringsdokument i to etterfølgende regnskapsperioder, kan nytt registreringsdokument registreres uten forutgående godkjennelse. Utstedere som kvalifiserer som regelmessige utstedere vil også være berettiget til raskere godkjenningsprosess for prospekter der universelt registreringsdokument skal benyttes som del av et godkjent EØS-prospekt. Formålet er å tilrettelegge for at utstedere som regelmessig utsteder verdipapirer, sparer tid og kostnader.

Nye regler om informasjonsplikter ved tillegg til prospekt

Prospektforordningen viderefører gjeldende rett med hensyn til krav om offentliggjøring av tillegg til prospekt ved feil eller nye hendelser av betydning for allerede godkjent prospekt. Det innføres en tidsfrist på fem virkedager for godkjenning av tilleggsprospekt. Reglene om investorenes adgang til å trekke bestillinger eller tegninger gjort før publisering av tillegget til prospektet, videreføres i prospektforordningen. Det innføres imidlertid en plikt til å informere om hvor investor kan henvende seg dersom investor ønsker å trekke bestilling eller tegning som er gjort før publisering av tilleggsprospektet. Videre innføres det en plikt for finansielle mellommenn til å informere investorene om muligheten for at det kan bli offentliggjort et tillegg til prospekt, hvor og når det vil bli publisert og at de vil bistå investorene med å trekke sine aksepter. Det innføres også en plikt for finansielle mellommenn til å kontakte investorene den dagen tillegget publiseres. Der verdipapirene kjøpes eller tegnes direkte gjennom utstederen, påhviler disse pliktene utsteder, men med unntak for plikten til å kontakte investorene på dagen for offentliggjøring som ikke gis tilsvarende anvendelse for utstederen.

Prospektmyndigheten kan kreve at tillegget omfatter en konsolidert versjon av det endrede prospektet dersom slik konsolidert versjon er nødvendig for å sikre forståelse av informasjonen. Utsteder kan også selv velge å inkludere en slik konsolidert versjon på frivillig basis.

Skjerpede sanksjonsmuligheter ved overtredelse

Prospektforordningen stiller krav om at tilsynsmyndighetene i det enkelte land har bestemte minimumssanksjoner til rådighet.

Forordningen innebærer at det fastsettes høye maksimumsbeløp for overtredelser av bestemmelsene i forordningen. Maksimumsbeløpet for en juridisk person skal kunne utgjøre opptil 5 millioner euro, eller opptil 3 % av den samlede årsomsetningen. For fysiske personer skal beløpet kunne utgjøre opptil 700 000 euro. Ved siden av reglene om overtredelsesgebyr videreføres muligheten for bøter eller fengsel i inntil ett år for den som ikke overholder plikten til å utarbeide prospekt, eller som gir uriktige eller villedende opplysninger.

Forslag til nye regler om nasjonale prospekter

Etter gjeldende rett skal det utarbeides såkalt registreringsprospekt for tilbud med et samlet vederlag som utgjør mellom 1 million euro og 5 millioner euro beregnet over en periode på 12 måneder. Utvalget foreslår å endre begrepsbruken, slik at prospekter som utarbeides i medhold av nasjonale regler, skal omtales som «nasjonale prospekter», da dette anses mer dekkende for innholdet og regelsettet.

Utvalget har vurdert det slik at den nedre grensen for å utarbeide nasjonalt prospekt fortsatt bør være 1 million euro. I lys av at grensen for plikten til å utarbeide EØS-prospekt foreslås hevet til 8 millioner euro, foreslås det at den øvre grensen for plikten til å utarbeide nasjonalt prospekt heves tilsvarende, slik at det nå er foreslått at det for tilbud om kjøp eller tegning av omsettelige verdipapirer med et samlet vederlag på mellom 1 million euro og 8 millioner euro skal utarbeides nasjonale prospekter.

Det er foreslått at reglene for unntak fra krav om nasjonale prospekter skal være tilsvarende som unntaksreglene for EØS-prospekter, som innebærer få endringer sammenlignet med gjeldende rett. Det foreslås videre at prospektplikten skal gjelde samme finansielle instrumenter som for EØS-prospekter. Utvalget har vurdert at det gir best sammenheng i regelverket om type finansielle instrumenter og unntak fra krav om prospekt er de samme for EØS-prospekter og nasjonale prospekter.

Når det gjelder innholdskravene til nasjonale prospekter, er det et krav etter forordningen at nasjonale regler som gis utenfor forordningens virkeområde ikke må være unødvendige eller byrdefulle for utstederen eller andre tilbydere som omfattes av prospektplikten. Samtidig er det et viktig mål med de nasjonale informasjonskravene at informasjonen skal gi grunnlag for å kunne foreta en velbegrunnet vurdering av utsteder og de aktuelle verdipapirer som omfattes av tilbudet. Utvalget har foreslått at det generelle informasjonskravet som i dag fremgår av verdipapirhandelloven § 7-13, videreføres som et generelt og overordnet informasjonskrav for nasjonale prospekter. Videre har utvalget foreslått en revisjon av de nærmere innholdskravene til nasjonale prospekter. Siktemålet er at informasjonen som kreves skal være nødvendig for at investorer etter dagens forhold skal kunne foreta en velbegrunnet vurdering av utstederen, eventuelle garantister og de aktuelle verdipapirene som omfattes av tilbudet.

Utvalget har foreslått at informasjonen som skal inngå i nasjonale prospekter skal inntas i sammenheng og i den rekkefølgen som angis i forslaget. Formålet er å lette arbeidet med utarbeidelsen av nasjonalt prospekt for tilbydere og vil gjøre informasjonen lettere tilgjengelig for investorene og leserne av nasjonale prospekter.

Utvalget har foreslått at de spesifikke innholdskravene inntas i forskrift slik at det er anledning til å gjøre senere endringer uten å gå veien om lovendring. Dette antas å være hensiktsmessig fordi investorenes og markedets informasjonsbehov vil kunne endres over tid, slik at det er nødvendig å ha fleksibilitet til å justere de kravene som stilles til tilbydere og utstedere i tråd med utviklingen i kapitalmarkedet.

Utvalget har videre foreslått at det fortsatt ikke skal gjelde krav om godkjennelse av nasjonale prospekter samt at registreringsplikten i Foretaksregisteret videreføres. Utvalget fremholder at en løsning der kontrollerte og godkjente EØS-prospekter registreres og offentliggjøres hos Finanstilsynet, mens nasjonale prospekter registreres og offentliggjøres i Foretaksregisteret, bidrar til å synliggjøre forskjellen mellom EØS-prospekter som er kontrollert og godkjent av Finanstilsynet og de nasjonale prospektene som ikke er underlagt krav om kontroll og godkjenning, sammen med videreføring av regler som stiller krav om tydelig angivelse av at prospektet ikke er kontrollert eller godkjent.

Marianne Sahl Sveen, partner i Arntzen de Besche, har vært sekretær for verdipapirlovutvalget i arbeidet med utredningen.

Kontaktpersoner