Hopp direkte til innhold

Nyhetsbrev - Statsbudsjettet 2020

Den 7. oktober 2019 fremla Regjeringen statsbudsjettet for 2020 og lovforslag til endringer i skatter og avgifter. Vi vil nedenfor gå gjennom de mest sentrale forslagene, herunder justeringer i rentebegrensningsreglene og utvidelse av opsjonsskattefordeler for ansatte i små oppstartsselskap.

Hovedtrekk

Rentebegrensningsreglene - justeringer

Regjeringen foreslår flere justeringer og presiseringer i rentebegrensningsreglene for konsern. 

Rentebegrensningsregelen for konsern omfatter selskap i konsern som er «konsolidert linje for linje» eller ville ha vært konsolidert i et konsernregnskap derom International Financial Reporting Standards (IFRS) hadde vært anvendt. IFRS gir i enkelte tilfeller adgang til å velge om datterselskap skal være konsolidert linje for linje.  Regjeringen foreslår at også selskap som kunne ha vært konsolidert linje for linje dersom IFRS hadde vært anvendt omfattes.

Det gjelder unntak fra avskjæring av rentefradrag hvor selskapets egenkapital er høyere enn i konsernet for øvrig. Regjeringen foreslår for å unngå tilpasninger i løpet av skatteåret at overtakende selskap i fusjon ikke skal omfattes av den nasjonale balanseførte unntaksregelen. 

Videre foreslår Regjeringen å presisere at renter på lån til nærstående selskap som overstiger fradragsrammen (skattemessig EBITDA) skal avskjæres, selv om selskapet er omfattet av rentebegrensninger på grunn av terskelbeløpet på kr 25 millioner i konsern. Departementet uttaler at de vil vurdere om det ved forskrift skal gjøres unntak i tilfeller hvor renter betales av konsernselskap som kjøpes opp i løpet av året, slik at regelen kun slår til når nærstående part er utenfor konsernet både ved årets inngang og utgang.

Regjeringen foreslår å presisere at gjeld til finansforetak som er midlertidig nærstående til låntaker ikke skal behandles som gjeld til nærstående. 

Endringsforslagene er i hovedsak i tråd med forslag sendt på høring 26. juni 2019. Det foreslås at endringene, med unntak av endringen i forskriftshjemmelen, skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019. 

Opsjonsskattereglene utvides

Regjeringen foreslår å utvide ordningen for opsjonsskattefordeler i små oppstartselskap.

Ordningen innebærer at ansatte kan få utsatt beskatningen ved tildeling av opsjoner til de underliggende aksjene selges. Ordningen omfatter bare selskaper som har 10 eller færre ansatte, en omsetning og balansesum på inntil kr 16 millioner og som er seks år eller yngre. Skatteutsettelsen er begrenset til opsjonsfordeler på kr 500 000.

Regjeringen foreslår å utvide opsjonsordningen slik at den gjelder for opsjonsfordeler som utgjør kr 1 000 000. Videre økes antallet ansatte i selskap som kan være i ordningen fra 10 til 12 ansatte. 

Utvidelsene av ordningen med opsjonsskattefordeler må godkjennes av ESA. Regjeringen uttaler at de vil jobbe for at ordningen vil bli godkjent før nyttår, slik at endringene gjelder fra 1. januar 2020.

Øvrige endringer

Skattefunn ordningen justeres

I Skattefunn ordningen gis bedrifter på nærmere vilkår et skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (FoU-kostnader). Ordningen innebærer et fradrag i skatten. 

Regjeringen foreslår å øke timesatsen som kan benyttes for beregningen av kostnadene til egenutførte prosjekter fra kr 600 til kr 700. Den maksimale timesatsen skal også gjelde ved kjøp av FoU tjenester fra nærstående, eksempelvis et datterselskap. 

Videre foreslås lik fradragsprosent på 19% for ordinære virksomheter og små- og mellomstore selskaper. Etter gjeldende regler gis det som hovedregel 18%, men 20% for små og mellomstore bedrifter. Det innføres også et likt fradragsgrunnlag på kr 25 millioner for egenutførte FoU prosjekter og FoU-prosjekter utført av forskningsinstitusjoner (tidligere kr 50 millioner for sistnevnte). 

Det innføres også tiltak som skal bedre kontrollen av Skattefunn-ordningen, herunder at fradragsretten for kjøp av FoU tjenester avgrenses land innenfor EØS og land som Norge har skatteavtale og informasjonsutvekslingsavtale med. Det kreves at timelister knyttet til prosjektet skal løpende signeres av FoU ansatte og prosjektansvarlig. Videre må det fremlegges prosjektregnskap ved kjøp av FoU tjenester fra nærstående underleverandører for å få fradrag.  

Regjeringen har estimert at endringene vil innebære en økning i Skattefunn ordningen på kr 150 millioner. Endringene er foreslått å tre i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2020.

Eiendomsskattesatsen reduseres for boliger og fritidsboliger

Fra 2020 reduseres maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendom fra 7 til 5 promille. Regjeringen tar sikte på å redusere satsen ytterligere fra 5 til 4 promille fra 2021, og vil komme tilbake til dette som del av et helhetlig opplegg for kommuneøkonomien i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2021.

Regjeringen foreslår regler for samordning av eiendomsskatt ved kommunesammenslåing. Det foreslås en overgangsperiode som gir den nye kommunen tid til å justere eiendomsskatten. Formålet er at eiendomsskattereglene skal være felles for hele den nye kommunen etter sammenslåingen, og senest etter utløpet av en overgangsperiode.

Konkret foreslår departementet foreslår at den nye kommunen i en overgangsperiode på tre år kan øke skattesatsene med inntil 1 promilleenhet på bolig- og fritidseiendom, og 2 promilleenheter på næringseiendom mv. per år. Kommunen kan også velge å sette ned skattesatsene forut for eller i overgangsperioden for å oppnå like satser. I overgangsperioden kan ulike deler av den nye kommunen ha ulike satser for eiendomsskatt på samme type eiendom. Overgangsperioden skal brukes til å harmonisere eiendomsskatten i den nye kommunen. Det er valgfritt om kommunen starter overgangsperioden det første eller det andre året etter sammenslåingen.

Videre foreslås at kommunene gis anledning til å gjennomføre fullstendig taksering av alle eiendommer i den nye kommunen. Alternativt kan kommunen begrense takseringen til ikke tidligere verdsatte eiendommer. Kommuner som allerede har takster ved sammenslåingen, kan vente med å samordne takstene til utløpet av nevnte overgangsperiode. For boligeiendom som ikke er verdsatt ved starten av overgangsperioden, kan kommunen velge å bruke formuesgrunnlagene i stedet for å taksere selv.

Utskrivingsalternativ og bunnfradrag må være harmonisert fra det første året i overgangsperioden, dvs. fra 2020 eller 2021 for kommuner som slås sammen fra 2020.

Praktisk viktig er at departementet foreslår at fristen for utskriving av eiendomsskatt settes til utgangen av juni det året den nye, sammenslåtte kommunen påbegynner overgangsperioden. For kommunesammenslåinger som trer i kraft 1. januar 2020 innebærer dette at eiendomsskatten må skrives ut senest ved utgangen av juni 2021

Departementet foreslår at endringene trer i kraft med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2020.

Endringer i formuesskatten 

Regjeringen vil videreføre formuesskattesatsen på 0,85 % og bunnfradraget på 1,5 millioner kroner (3 millioner kroner for ektepar). Regjeringen forslår imidlertid enkelte endringer i formuesskatteregelverket for å fjerne det som karakteriseres som utilsiktede tilpasningsmuligheter.

Hovedregelen i formuesskatten er at skattepliktig formue verdsettes til omsetningsverdi 1. januar i året etter inntektsåret skattefastsettingsåret. Etter gjeldende rett skal likevel ikke-børsnoterte aksjer i nystiftede selskaper verdsettes til summen av aksjenes pålydende og overkurs, hvilket ofte reduserer formuesskattegrunnlaget vesentlig. Regjeringen foreslår nå å oppheve den særskilte verdsettelsesregelen for ikke-børsnoterte aksjer i nystiftede selskaper, slik at alle ikke-børsnoterte aksjer skal verdsettes på samme måte etter hovedregelen i skatteloven § 4-12 annet ledd uavhengig av når selskapet ble stiftet; nemlig til aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi basert på de underliggende verdiene i selskapet. 

I tillegg foreslås det endringer for ikke-børsnoterte aksjer i selskap som har vært det overtakende selskapet i to spesifikke fusjonstilfeller hvor det ikke har skjedd kapitalendringer, nemlig fusjon av aksjeselskaper etter de forenklede fusjonsreglene i aksjeloven § 13-24 og omvendt mor-datter fusjon. Sistnevnte anses selskapsrettslig som en ordinær opptaksfusjon omfattet av aksjeloven §§ 13-2 flg. Felles for disse fusjonsformene er at aksjene i overtakende selskap eter gjeldende rett skal verdsettes til verdien 1. januar i inntektsåret, altså før fusjonstidspunktet og verdiøkningen fusjonen medførte. Regjeringen foreslår å endre skatteloven § 4-13 annet ledd, slik at verdsettelsestidspunktet skal være 1. januar i skattefastsettingsåret. Regjeringens intensjon er at forslaget skal føre til at verdioverføringer som følger av fusjoner, fanges opp ved formuesfastsettingen for det aktuelle inntektsåret uavhengig av om det gjennomføres en kapitalendring ved fusjonen eller ikke. 

Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Videre foreslår Regjeringen en endring vedrørende formuesverdsettelsen av næringseiendom eid gjennom ikke-børsnoterte aksjeselskap eller selskap med deltakerfastsetting. Etter gjeldende rett kan næringseiendom eid indirekte gjennom et ikke-børsnotert selskap oppnå redusert verdsettelse i to ledd dersom eiendommen er verdsatt etter sikkerhetsventilen i skatteloven § 4-10 første ledd. Redusert verdsettelse vil først oppnås ved at selskapet legger til grunn 90 % av den dokumenterte omsetningsverdien ved beregningen av selskapets skattemessige  formuesverdi, og deretter ved at aksjonæren indirekte får en rabatt på 25 pst. i tillegg ved verdsettelsen av aksjen. Tilsvarende gjelder ved formuesfastsettelsen for næringseiendom eid gjennom selskap med deltakerfastsetting. Den samme gunstige verdsettelsen oppnås ikke for næringseiendom eid direkte  av en formuesskattepliktig skattyter. Skattereglene bør etter Regjeringens syn være så nøytrale som mulig, og de foreslås derfor at det presiseres i skatteloven at en næringseiendom som er verdsatt etter sikkerhetsventilen i skatteloven § 4-10 skal medregnes til 100 pst. av den dokumenterte omsetningsverdien ved beregningen av selskapets skattemessige formuesverdi/nettoformue. Endringen foreslå så tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Fjerning av 350 kroners grensen 

Etter gjeldende regler er det fritak fra mva, toll og særavgifter ved import av varer under kr 350. Dette gjelder uavhengig av om kjøperen eller mottakeren av varen er næringsdrivende, offentlig virksomhet eller forbruker. 

Regjeringen foreslår å fjerne dette fritaket når det gjelder mva. og særavgifter. Dette innebærer at det betales mva. og avgifter fra første krone. Samtidig foreslås å øke tollfritaket til kr 3 000.

Det foreslås at ansvaret for å beregne og innbetale merverdiavgiften legges på den utenlandske selgeren eller formidleren (tilbyderen). Regjeringen foreslår å opprette en forenklet registrerings- og rapporteringsordning for de utenlandske selskapene ved at den eksisterende VOES ordningen (for formidling av tjenester) utvides til å omfatte også innførsel av varer som har en verdi inntil kr 3 000. Ordningen vil ikke gjelde hvor det utenlandske selskapet har avgiftsplikt etter de alminnelige reglene. 

Flere varetyper er unntatt fra den nye rapporteringsplikten. Dette omfatter alkoholholdige varer, tobakksvarer, restriksjonsbelagte varer samt næringsmidler. Ved innførsel av slike varer gjelder de ordinære reglene. Dette innebærer at forbrukeren selv må beregne og innbetale mva. 

 

Kompetanse

Kontaktpersoner