Hopp direkte til innhold

Nyhetsbrev - Statsbudsjettet 2019

Den 8. oktober 2018 fremla regjeringen statsbudsjettet, og lovforslag til endringer i skatter og avgifter. Vi vil nedenfor omtale de mest sentrale forslagene, herunder endringer i rentebegrensningsregelen, hjemmehørendebegrepet og eiendomsskatt.

HOVEDTREKK

RENTEBEGRENSNINGSREGELEN – EKSTERNE RENTER

Etter gjeldende rett kan fradrag for renter betalt til nærstående långiver bli avskåret selskapets netto rentekostnader overstiger 25 prosent av en skattemessig resultatstørrelse (EBITDA), og et minste terskelbeløp på 5 millioner kroner. For så vidt gjelder lån fra nærstående utenfor konsernet foreslås disse reglene videreført.

For selskaper i konsern fremmes det forslag om at avskjæring av rentefradrag skal skje for renter utover 25 prosent av skattemessig EBITDA også for renter på ekstern gjeld. Konserndefinisjonen følger i utgangspunktet de regnskapsmessige definisjoner av begrepet, men med enkelte særskilte tillegg, mens rentebegrepet og EBITDA-beregningen er den samme som under de gjeldende reglene. Regjeringen varsler imidlertid at det skal vurderes nærmere om det er behov for særskilt regulering av finansiell leasing når rentekostnaden ikke er utskilt.

Terskelbeløpet i den nye regelen heves til 25 millioner kroner i netto rentekostnader. Konsern som samlet har rentekostnader lavere enn 25 millioner kroner i Norge, omfattes derfor ikke av endringen. For å motvirke at ordinære låneforhold rammes, foreslås det en unntaksregel som skjermer selskap med en regnskapsmessig egenkapitalandel som er lik eller høyere enn den regnskapsmessige egenkapitalandelen i konsernet globalt. Unntaksregelen kan også anvendes ved å sammenligne det norske (under)konsernets egenkapitalandel med konsernets egenkapitalandel på globalt nivå. Rent norske konsern vil derfor ikke rammes av de nye reglene (disse vil alltid ha en lik egenkapital på norsk og globalt nivå).

HJEMMEHØRENDEBEGREPET FOR SELSKAP

Departementet foreslår endringer i skattereglene som bestemmer når selskap anses hjemmehørende i Norge. Etter gjeldende skatteregler regnes et selskap som hjemmehørende i Norge dersom reell ledelse er i Norge, med hovedvekt på styrefunksjonen. Selskap som anses hjemmehørende i Norge er alminnelig skattepliktige, det vil si at inntekter fra Norge og utlandet skattlegges i Norge.

Formålet med forslaget er i følge departementet å sikre at selskaper med tilstrekkelig tilknytning til Norge blir alminnelige skattepliktige til Norge, og motvirke ulike skattetilpasninger av selskaper.

Etter forslaget vil selskap som er stiftet i Norge i henhold til norsk selskapslovgivning eller som har sin reelle ledelse i Norge regnes som skattemessig hjemmehørende i Norge. Vurderingen av reell ledelse skal være noe bredere enn etter gjeldende rett, hvor det også skal legges vekt på daglig ledelse og øvrig organisering av selskapet og virksomheten. Denne vurderingen samsvarer i følge departementet i stor grad med prinsippene for å avgjøre hvor et selskap er hjemmehørende etter skatteavtalene. De nye reglene antas i følge forslaget å gi noen flere hjemmehørende selskaper i Norge.

Det er foreslått et unntak fra reglene i de tilfeller et selskap anses hjemmehørende i en annen stat etter en skatteavtale. I slike tilfeller vil selskapet ikke lenger anses hjemmehørende i Norge etter norsk internrett. Formålet er å hindre tilpasninger som kan gi et selskap fordeler som internrettslig hjemmehørende med adgang til å delta i konsernbidragsordning og få andre fradrag, og samtidig tilstås fordeler etter skatteavtalen som bosatt i det andre landet.

Reglene er foreslått å tre i kraft straks og ha virkning fra og med inntektsåret 2019. Det er foreslått overgangsregler for fastsetting av skattemessig åpningsbalanse for selskap som blir alminnelig skattepliktig etter de nye reglene.

EIENDOMSSKATT

I Regjeringens politiske plattform (Jeløya-plattformen) fremgår det at eiendomsskattesatsen og skattegrunnlaget skal reduseres. I tråd med det foreslår Regjeringen at

Regjeringen fremhever at obligatorisk bruk av formuesskattegrunnlaget sammen med en obligatorisk reduksjonsfaktor forenkler regelverket.

Det foreslås en overgangsregel som går ut på at kommuner som har foretatt alminnelig taksering i 2013 eller senere likevel kan benytte denne for eiendomsskattlegging av boligeiendommer til og med eiendomsskatteåret 2023. Men også disse kommunene skal fra 2020 benytte reduksjonsfaktoren på (minimum) 30 prosent omtalt ovenfor.

Regjeringen vurderer det slik at formuesskattegrunnlaget for fritidseiendommer foreløpig er lite egnet til verdsettelse for eiendomsskatteformål fordi de i liten grad gjenspeiler den underliggende markedsverdien. Det pågår et arbeid for å forbedre verdsettelsesmetoden for fritidseiendommer, og inntil videre skal derfor fritidseiendommer for eiendomsskatteformål takseres som i dag, dog slik at reduksjonsfaktoren på (minimum) 30 prosent omtalt ovenfor kommer til anvendelse fra 2020.

ØVRIGE ENDRINGER OG VARSLEDE SAKER

Kildeskatt på renter og royalty - høringsnotat

Norge har ikke hatt kildeskatt på rente- og royaltybetalinger fra norske skattytere til utenlandske mottakere. Regjeringen fremmer ikke et forslag om dette nå, men uttaler at det vil komme et høringsforslag i løpet av 2018, med sikte på at det skal fremmes et lovforslag i løpet av 2019. Rekkevidden av et slikt forslag vil for mange skattytere være begrenset ettersom Norge har inngått skatteavtaler hvor man har fraskrevet seg retten til å skattlegge slike betalingsstrømmer. Det knytter seg imidlertid stor spenning til om rentebetalinger på noterte obligasjonslån vil omfattes. Det vil i så fall øke kostnadene for norske låntakere betraktelig.

Nye skatteregler for forsikringsselskaper

Finansdepartementet har foreslått endringer i skattereglene for skadeforsikrings- livsforsikrings og pensjonsforetak, som i stor grad bygger på forslagene fremlagt i høringsnotat tidligere i år.

Endringsforslagene knytter seg hovedsakelig til fradragene som forsikringsselskapene oppnår ved avsetninger til forsikringsforpliktelser. I følge departementet oppnår skadeforsikringsforetak etter gjeldende regler fradrag for avsetninger til forsikringsforpliktelser som det er liten sannsynlighet for at vil inntre. Departementet har foreslått endringer i avsetningsreglene slik at avsetningsfradragene begrenses til sannsynlige fremtidige utbetalinger til kundene. Det skal heller ikke gis fradrag for avsetninger til naturskadefondet eller garantiordningen fordi dette regnes som egenkapital i selskapene. Utenlandske skadeforsikringsselskap er også omfattet av forslaget. Forslagene er foreslått at skal tre i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2018, men det er gitt særskilte overgangsregler.

Det er et hovedprinsipp om at livsforsikrings- og pensjonsforetak ikke skal skattlegges for avkastning av kundemidler (premieinnbetalinger til sparing og avkastningen av plasseringer). Beskatningen skal først skje når kundene får midlene utbetalt. Metoden dette gjennomføres på har i følge departementet gitt forsikringsselskapene utilsiktede fradrag og skattefordeler ved at skillet mellom kundemidler og foretakets midler ikke er opprettholdt. Departementet har derfor foreslått regler som skal tydeliggjøre skillet mellom kundemidler og foretakets midler. Reglene innebærer at eiendeler knyttet til kundeporteføljen skal skattlegges i samsvar med den regnskapsmessige behandlingen. Reglene trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2018, men det er gitt særskilte overgangsregler.

Petroleumsskatt

For å oppnå provenynøytralitet og unngå økte vridninger i petroleumsskatten, foreslår Regjeringen at

Fradragsverdien av friinntekten vil være uendret, samtidig som marginalskattesatsen for petroleum på 78 prosent forblir uendret. Forslaget motvirker effekten av redusert skatt på alminnelig inntekt.

Bevissikring og skjult observasjon

Departementet foreslår at skattemyndighetene skal få adgang til å foreta bevissikring, det vil si at skattemyndighetene med tvang kan kreve adgang til lokaler m.v. for å sikre bevis i skattesaker. Formålet er at skatteetaten skal bli bedre i stad til å avdekke skatteunndragelser.

Det er etter forslaget et vilkår for bevissikring at det foreligger rimelig grunn til mistanke om at den skattepliktige har overtrådt reglene om tilleggsskatt. Bevissikring kan ikke foretas når det etter sakens art og forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep. Ved bevissikring i hjemmet og hos tredjeparter kreves det i tillegg at det er særlig grunn til å tro at bevis oppbevares der. Ved bevissikring i hjemmet skal politiet alltid bistå skattemyndighetene.

Den skattepliktige som rammes av bevissikringen, skal ha de samme rettssikkerhetsgarantier som når politiet foretar beslag etter straffeprosessloven. Bevissikringen må besluttes av tingretten og beslutningen kan ankes.

Departementet vurderer i proposisjonen også om skatteetaten skal kunne foreta skjult observasjon i sitt arbeid med skattesaker, slik at skatteetaten uten å gi seg til kjenne observerer bestemte personer eller grupper av personer eller bestemte steder, når det foreligger mistanke om at det er eller vil bli begått skatteunndragelser. Departementet foreslår imidlertid ikke en egen bestemmelse om skjult observasjon i skatteforvaltningsloven.

Grunnloven § 102 og EMK art. 8 verner om retten til privatliv, og setter grenser for skatteetatens adgang til å foreta skjulte observasjoner. Departementet tar ikke konkret stilling til hvor grensen går etter de nevnte bestemmelser, men oppstiller enkelte retningslinjer for hvilke observasjoner skatteetaten bør gjøre bruk av. Departementet antar i proposisjonen at skatteetaten blant annet skattemyndighetene kan foreta enkeltstående og tilfeldige observasjoner i det offentlige rom, men at de ikke bør foreta langvarige og systematiske observasjoner av skattepliktige uten at de gir seg til kjenne for den som observeres. Departementet antar at Skatteetaten i noen grad kan observere transaksjoner og foreta kontrollkjøp i bransjer der det er høy risiko for skatteunndragelser, for så senere å kontrollere at transaksjonene er registrert. Skatteetaten bør også etter departementets syn kunne bruke opplysninger fra åpne kilder som aviser og nettsider som er tilgjengelige for allmennheten.

Kompetanse

Kontaktpersoner