Hopp direkte til innhold

Nyhetsbrev - Hvilke konsekvenser får Brexit for ansatteforhold og trygd?

Britenes statsminister Boris Johnson fastholder at Storbritannia skal ut av EU 31. oktober 2019, med eller uten en avtale med unionen. Dette medfører at den fremtidige reguleringer av vilkår knyttet til oppholdstillatelse, arbeid og trygd fremstår som uavklart. I dette nyhetsbrevet oppsummerer vi situasjonen slik den er i dag, og hvilke konsekvenser Brexit vil få for arbeidsgivere med ansatte som utstasjoneres, arbeider eller reiser mellom Norge og Storbritannia.

Avtalene inngått mellom EØS-landene og Storbritannia

EØS-landene og Storbritannia har inngått to sett med avtaler som sikrer at norske eller britiske borgere som oppholder seg i henholdsvis Storbritannia eller Norge kan fortette å bo der, og i all hovedsak opprettholde de samme rettigheter som i dag følger av EØS-avtalen. Den første avtalen er en parallell til avtaleutkastet mellom EU og Storbritannia, og vil tre i kraft dersom EU og Storbritannia kommer til enighet om en avtale for utmelding. Den andre avtalen regulerer forholdene dersom Storbritannia forlater EU uten en avtale, og er fulgt opp med nødvendige forskriftshjemler på norsk side. Avtalen sikrer rettighetene til personer som har benyttet seg av retten til fri bevegelighet forut for Storbritannias utmelding, men regulerer ikke hva som skjer med personer som ønsker å flytte/oppholde seg i Norge eller Storbritannia fremover.

Situasjonen ved Storbritannias utmelding fra EU ved avtale

For det tilfellet at Storbritannia forlater EU med en avtale innen 31. oktober 2019, har Stortinget vedtatt en egen lov om en overgangsperiode ved Storbritannias uttreden av EU, som vil tre i kraft dersom Storbritannia trer ut av EU med en avtale. Ettersom Norge ikke er part i en eventuell utmeldingsavtale mellom EU og Storbritannia, så vil en overgangsordning mellom Norge og EU nedfelles i et eget folkerettslig instrument, samt gjennomføres i norsk rett. Loven innebærer at en overgangsordning avtalt mellom Storbritannia og EU, også vil sikres gjennomført mellom Norge og Storbritannia. 

Overgangsordningen går ut på at Storbritannia i perioden frem til og med 31. desember 2020, behandles som om de fortsatt er med i EU og også EØS. Frem til 31. desember 2020 er dermed reglene akkurat de samme som før. Britiske statsborgere som besøker, bor og arbeider i Norge kan derfor bruke registreringsordningen for EU/EØS-borgere, og behøver dermed ikke arbeids- og oppholdstillatelse. Videre kan britiske borgere søke om varig oppholdsrett i Norge hvis de har vært her i minst fem år.

Partene kan enes om å forlenge avtalen om overgangsordning med ett eller to år. Etter overgangsperiodens utløp, foreligger det imidlertid ingen reguleringer mellom landene som er på plass som knytter seg til rett til opphold mv. Avtalen inneholder imidlertid en videreføring av borgernes rettigheter etter utløpet av overgangsperioden, for de personene som har benyttet seg av retten til fri bevegelighet før utløpet av overgangsperioden. 

Situasjonen ved Storbritannias utmelding fra EU uten avtale

Dersom Storbritannia forlater EU 31. oktober 2019 uten en avtale, eksisterer det ingen regulering mellom landene som gir videre rett til fri bevegelighet mv. Storbritannia vil bli ansett som tredjeland i forhold til EUs visumforordning etter uttreden. Norge er som Schengen-stat forpliktet til å følge EUs felles visumpolitikk. Utgangspunktet vil derfor være at briter som ønsker å oppholde seg, studere eller arbeide i Norge, og norske borgere som ønsker å gjøre det samme i Storbritannia, må søke om oppholds- og arbeidstillatelse på lik linje som andre tredjelandsborgere. Det europeiske råd og Europaparlamentet har foreslått et tillegg til EU-regelverket som skal sikre visumfrihet i EU/EØS-området for britiske statsborgere. Forslaget må imidlertid formelt vedtas av Europaparlamentet og Rådet. Tillegget medfører at britiske statsborgere som kommer til Norge eller Schengen-området for korte opphold skal få reise uten visum.

Hvilke konsekvenser Brexit får når det gjelder trygd og skatt

Per i dag og frem til utmelding gjelder EUs og Norges regler for trygd. Dette medfører at Trygdeforordningen (Forordning 883/2004) frem til dette regulerer hvilket lands trygderegler som skal gjelde. Et av prinsippene i denne forordningen er blant annet at en person som har rett til trygdeytelser i en medlemsstat, ikke skal tape sin rett ved å flytte til en annen medlemsstat. 

Fra det tidspunktet EU/EØS-reglene avtalt mellom Norge og Storbritannia faller bort, så vil en bilateral avtale om trygdekoordinering fra 1957 mellom Norge og Storbritannia komme til anvendelse, dersom noe annet ikke avtales innen den tid. Denne avtalen har tidligere ikke blitt brukt som følge av regulering av samme forhold gjennom EØS- avtalen.

Denne avtalen går ikke like langt som Trygdeforordningen med å sikre personers rettigheter. Etter trygdeavtalen kan for eksempel utsendte arbeidstakere bare beholde trygdetilknytningen i utsenderlandet for maksimalt tre år, dvs. to år kortere enn det som var mulig etter EU/EØS-reglene. Trygdeavtalen gir heller ingen entydig løsning på situasjoner der arbeidstakere utfører løpende arbeid i både Norge og Storbritannia. Sannsynligheten er likevel stor for at arbeidstakere vil fanges opp av en form for dekning gjennom denne avtalen. Som hovedregel er også alle som lovlig arbeider i Norge, pliktige medlemmer i folketrygden, uavhengig av statsborgerskap.

Ordningen med A1, som er dokumentasjon på medlemskap i norsk folketrygd og at vedkommende ikke skal betale trygdeavgift i andre land, vil opphøre når EU-reglene faller bort. Det vil derfor ikke være noen etablert ordning som lar norske borgere dokumentere medlemskap i norsk trygd ved opphold i Storbritannia. Dette medfører at det vil kunne være noe mer usikkert hvilket lands trygdeordning arbeidstakeren opptjener rettigheter fra.

Det er fremdeles ikke klart hva som skjer med de som allerede har A1. De som omfattes av et innvilget A1- vedtak vil antakelig beholde sine trygderettigheter i henhold til vedtaket i perioden det gjelder. Dette er imidlertid ikke fullstendig avklart enda, og myndighetene tar forbehold om at det vil komme mer informasjon dersom Storbritannia trer ut av EU 31. oktober uten noen avtale.

Personer med trygderettigheter opptjent før Storbritannias uttreden, vil også fortsatt være omfattet av EØS-rettens bestemmelser om trygdekoordinering på nærmere fastsatte vilkår i henhold til avtaleverkene beskrevet ovenfor. 

For arbeidsgiver kan en situasjon der EU/EØS-reglene faller bort med Storbritannia medføre usikkerhet knyttet til rapportering og betaling av avgifter, herunder særlig arbeidsgiveravgift. Arbeidsgiver kan også ha påtatt seg forpliktelser overfor arbeidstaker som vanskelig kan opprettholdes når regelverket mellom landene faller bort. 

Når det gjelder skatt, vil alle EU/EØS-relevante skatteregler videreføres i overgangsperioden. Etter overgangsperioden, herunder fra 2021, vil bare skatteregler som følger av allerede opptjente borgerrettigheter videreføres. Andre EU/EØS-baserte skatteregler vil opphøre fra 2021.  

Norge og Storbritannia har for øvrig inngått skatteavtale som vil gjelde, uavhengig av hvordan Storbritannias utmelding av EU går.

Noen praktiske råd på veien

Vi anbefaler at virksomheter frem mot 31. oktober 2019 bør definere og skaffe seg oversikt over personer i sin virksomhet som påvirkes ved Storbritannias utmelding av EU. Det bør også kartlegges om virksomheten har utsendte arbeidstakere i Storbritannia som er omfattet av A1, og når den utløper. 

Virksomheten bør også utarbeide en oversikt og egnede verktøy for å kunne sikre tilpasning til endringer i regelverket i tiden fremover. Særlig kan den rettslige sitasjonen endre seg raskt dersom Storbritannia trer ut 31. oktober 2019 uten en avtale om overgangsregler med EU. 

Arntzen de Besche er anerkjent som et av Norges sterkeste team innen arbeidsrett og grensekryssende arbeidsforhold. Vi har et bredt nettverk av internasjonale klienter som vi ofte bistår med ulike problemstillinger knyttet til internasjonal arbeidsrett.

 

Kompetanse

Kontaktpersoner