Hopp direkte til innhold

Nyhetsbrev - Endringer i permitteringsreglene

Med virkning fra 1. januar 2019 utvides perioden for arbeidsgivers lønnsplikt fra 10 til 15 dager. I tillegg reduseres maksimal permitteringsperiode fra 49 uker til 26 uker.

Forrige uke ble regjeringens forslag om reduksjon i maksimal permitteringsperiode ferdig behandlet. Det betyr at allerede fra 1. januar 2019 vil arbeidsgivere måtte forholde seg til «nytt» regelverk. De nye reglene er i praksis en gjeninnføring av utgangspunktet i permitteringslønnsloven.

Etter Permitteringslønnsloven plikter arbeidsgiver å betale permitteringslønn og annet vederlag i en bestemt arbeidsgiverperiode. Etter arbeidsgiverperioden fritas arbeidsgiver fra lønnsplikt ved hel eller delvis permittering i en nærmere avgrenset permitteringsperiode. 

Permitteringer er et virkemiddel for arbeidsgiver til å holde på arbeidskraft i perioder med forbigående svikt i etterspørselen, og er et viktig tiltak for å hindre høy arbeidsledighet. Lange permitteringsperioder kan imidlertid føre til at arbeidstakere går uvirksomme over for lang tid og uten å være tilgjengelig for alternativ anvendelse. Permitteringer kan også forsinke nødvendige omstillinger i næringslivet. Permitteringsreglene må derfor balanseres slik at de ikke legger til rette for unødvendige permitteringer, og heller ikke vanskeliggjør arbeidsgivers mulighet til å holde på kompetanse og arbeidskraft i nedgangstider. 

Reglene for permittering er en gjenganger på den politiske dagsordenen og engasjerer stadig til debatt. Av den grunn har norske myndigheter lang erfaring i å revidere permitteringsregelverket. Regelverket ble eksempelvis utvidet i flere omganger i kjølvannet av finanskrisen. Regelverket ble deretter igjen utvidet som følger av ringvirkningene av oljeprisfallet i 2014. Den gang ble maksimal permitteringsperiode med fritak fra lønnsplikt utvidet trinnvis i 2015 og 2016 fra lovens hovedregel på 26 uker til 49 uker. Reglene er altså dynamiske, og endres i takt med det til enhver tid gjeldende behov i arbeidsmarkedet og samfunnet ellers.

Det er nå besluttet å øke arbeidsgiverperioden under permittering fra 10 til 15 dager. Samtidig reduseres maksimal periode med fritak fra lønnsplikt under permittering fra 49 uker til 26 uker. Det betyr at maksimal periode for å motta dagpenger under permittering vil bli 26 uker. Arbeidsgiverperiode II, som tidligere innebar lønnsplikt i nye fem arbeidsdager etter en permitteringsperiode på 30 uker, faller bort. 

Endringene trer i kraft 1. januar 2019. Endringsloven som angir regelverket, er imidlertid ikke tilgjengelig enda. Vi kan derfor ikke p.t. si noe sikkert om overgangsregler for allerede iverksatte permitteringer. Det er likevel nærliggende å tro at løsningen blir lik som ved tidligere endringer. Ved tidligere forlengelser av arbeidsgiverperiode har det, under ikrafttredelse, stått at endringene får virkning for permitteringer som settes i verk etter ikrafttredelsen. På den bakgrunn er det grunn til å tro at endringene ikke påvirker permitteringer som finner sted før årsskiftet. 

Lengre lønnspliktperiode og kortere maksimal fritaksperiode medfører økte kostnader for arbeidsgiver. En slik kostnadsøkning kan også medføre at bruk av rullende permittering - permittering fordelt solidarisk på flere arbeidstakere - vil bli mindre aktuelt. 

Utvidelse av arbeidsgivers lønnspliktperiode og kortere maksimal fritaksperiode kan også føre til at oppsigelser i større grad blir et alternativ til permitteringer. En slik løsning kan medføre mindre forutberegnelighet og trygghet for både arbeidsgiver og arbeidstaker, og bidrar dessuten til å tappe bedrifter for verdifull kompetanse.  

Når regelverket strammes inn, gir det arbeidsgiver mindre handlingsrom. Regjeringen legger stor vekt på at det går bra med norsk økonomi, at etterspørselen etter arbeidskraft stiger, og at tiden derfor er inne. Enkelte bedrifter har ennå store utfordringer knyttet til oljeprisfallet de siste år. Endringene rammer hovedsakelig bedrifter som har behov for å permittere arbeidstakere i en situasjon med midlertidig etterspørsel og mangel på oppdrag. Regelverk som dette har ofte den svakhet at det tilpasses samfunnsutviklingen på generelt plan, uten å hensynta driftsmessige forskjeller. 

Kompetanse

Kontaktpersoner