Hopp direkte til innhold

Nyhetsbrev - Acer-debatten får mer konkret innhold: Fire forordninger om kraftmarkedet inntas i norsk rett

11. mai 2021 la Olje- og energidepartementet frem forslag om innlemmelse av et omfattende regelverk for regulering av kraftmarkedet. Regelverket, som består av fire forordninger, supplerer tredje energimarkedspakke. Selv om forordningene i stor grad retter seg mot TSO-ene, vil de også ha stor betydning for markedsaktørene.

INNLEDNING

I Prop. 199 LS (2020-2021) av 11. mai 2021 tilrår regjeringen at fire EU-forordninger om kraftmarkedet – såkalte nettkoder – gjennomføres i norsk rett. Forordningene ble vedtatt i EØS-komiteen 11. desember 2020, for Norges del med forbehold om Stortingets samtykke. Nettkoder utfyller reguleringen i tredje energimarkedspakke, som ble innlemmet i EØS-avtalen i 2018.  

De fire forordningene som behandles i proposisjonen er forordning om kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering ("CACM"), forordning om balansering av kraftsystemet ("EB"), forordning om retningslinjer for langsiktig kapasitetstildeling ("FCA") og forordning om retningslinjer for drift av transmisjonsnettet for elektrisk kraft ("SOGL"). 

Det er tale om et omfattende og teknisk regelverk, der forordningstekstene alene fyller ca 250 sider. Dertil suppleres forordningene med en rekke metoder og tekniske vilkår som fastsettes av reguleringsmyndighetene etter forslag fra systemoperatørene («TSO») kraftbørser («Nominated Electricity Market Operators» - «NEMO»). De supplerende metodene er dels nasjonale, dels regionale og dels europeiske. Når forordningene er inntatt i norsk rett er det Reguleringsmyndigheten for energi, RME, som skal godkjenne/fastsette metodene. 

Der nasjonale reguleringsmyndigheter ikke blir enige om regionale metoder skal ACER (og for norsk retts del EFTAs overvåkningsorgan) fatte vedtak. ACER-debatten har så langt vært ganske «luftig» og prinsipiell. Det er når man setter seg inn i detaljene i nettkodene og metodene, og arbeidet med disse, at det kan blir substans i debatten. Forordningene utdyper vesentlige områder der ACER faktisk kan tenkes å ha bestemmende myndighet. 

Ved første øyekast kan man få inntrykk av at forordningene og de supplerende metodene er noe som bare angår TSOene og NEMOene. Det har derfor vært ganske begrenset oppmerksomhet rundt dette, både politisk og i bransjen. Regelverket gjelder imidlertid helt fundamentale aspekter ved utformingen av kraftmarkedet og vil påvirke alle aktørene i kraftmarkedet – i større eller mindre grad. Herunder er det grunn til å ha oppmerksomhet rundt den videre utviklingen av balansemarkedene, samt et mulig krav om at Statnett må utstede langsiktige transmisjonsrettigheter. 

KORT OM FORORDNINGENE 

Forordningene er ment å bidra til mer harmoniserte tekniske krav og markedsbaserte handelsregler mellom de europeiske landene, og til å fremme konkurranse, driftssikkerhet og økt forsyningssikkerhet i kraftsystemet. Dette blir stadig viktigere når det grønne skiftet leder til en rask overgang fra stabil termisk kraftproduksjon til mindre stabil, uregulerbar, fornybar produksjon, samtidig som det er en stadig økende etterspørsel etter elektrisitet og høye krav til forsyningssikkerhet.

CACM angir rammene for videre utvikling av et reelt felles europeisk marked for elektrisk energi. Forordningen regulerer tilrettelegging av effektiv kobling av døgnmarked (det såkalte "day-ahead» markedet) og intradagmarkedet. Herunder legges det til rette for børskonkurranse, og funksjonaliteten i spotmarkedet og intradagmarkedet detaljreguleres. CACM legger opp til tett samarbeid om flaskehalshåndtering og kapasitetsallokering, både TSO-ene imellom og mellom TSOer og NEMOer.

FCA skal tilrettelegge for at markedsaktørene har tilgang til effektive muligheter for langsiktig risikostyring og prissikring. Der CACM regulerer døgn- og intradagmarkedene er fokus i FCA på de mer langsiktige markedene og kontraktene; for risikostyring og prissikring. Hovedregelen i FCA er at TSO-ene skal utstede langsiktige transmisjonsrettigheter mellom budområder. Rettighetene kan være både fysiske og finansielle. Det gjøres unntak der det kan dokumenteres at aktørene har tilstrekkelige prissikringsmuligheter også uten transmisjonsrettigheter. Så langt har prissikringsmulighetene i Norden vært ansett som gode, men dette diskuteres stadig – særlig som følge av store prisforskjeller mellom budområdene – og en endring kan tvinge seg frem. 

SOGL skal sikre god driftssikkerhet og frekvenskvalitet, i tillegg til effektiv bruk av kraftsystemet både mtp. infrastruktur og ressursbruk. Forordningen regulerer driftssikkerhet, driftsplanlegging, datautveksling, frekvensregulering og reserver. SOGL inneholder utgangspunkt for å bestemme metoder, prinsipper og tidsfrister for driftsplanlegging og driftssikkerhetsanalyser. SOGLs virkeområde er delvis overlappende med forskrift om systemansvaret i kraftsystemet. Departementet legger opp til at regelverkene skal virke side om side. Det vil imidlertid bli behov for ytterligere harmoniseringsarbeid på forskriftsnivå her – som kan få betydning ikke bare for Statnett, men også for den enkelte markedsaktør. 

EB har som siktemål å utvikle felles europeiske markeder for balansetjenester på tvers av budområder og nasjonale grenser. Herunder skal det utvikles felles handelsplattformer for reservekapasitet og balansetjenester.  Dette påvirker alle aktørene som er aktive i balansemarkedet. Siden det norske kraftsystemet har stor reguleringskapasitet kan det her åpne seg attraktive muligheter.

KONSEKVENSER

Konkret vil implementering av forordningene gjennomføres ved at de vedtas som norsk forskrift. Dertil gjøres det endringer i energiloven §§ 4-3 (knyttet til enkeltvedtak hos RME), 4-5 (klargjøring av departementets myndighet til å gi nærmere forskrifter etter energiloven § 4-5 om organiserte markedsplasser for omsetning av elektrisk energi). I tillegg foreslås ny § 4-5 a vedr. markedsplasser for omsetning av elektrisk energi som er omfattet av harmonisert EØS-regelverk, samt ny § 10-1 vedr. utlevering av informasjon til ENTSO-E. 

Etter departementets oppfatning innebærer innlemmelsen to elementer av myndighetsoverføring, som i proposisjonen anses som lite inngripende i Grunnlovens forstand. Dette er ikke overraskende, i lys av Høyesteretts nylige betenkning i forbindelse med fjerde jernbanepakke. Samtidig er det grunn til å huske på at Nei til EUs søksmål knyttet til tredje energimarkedspakke ble tillatt fremmet. Det er uansett behov for å innhente Stortingets samtykke i medhold av Grl. § 26 (2), hvilket proposisjonen legger opp til. 

Som følge av «EØS-etterslepet» har dette regelverket allerede vært i kraft i EU i lang tid. Dette gjelder ikke bare selve forordningene; også de utfyllende metodene er i det vesentlige utviklet og i kraft. Norge og det norske kraftsystemet er fysisk tett sammenkoblet med resten av Norden og dels også Europa for øvrig. Ettersom TSOene i sammenkoblede systemer allerede har vært bundet av regelverket har det i realiteten også hatt virkning for Norge. Innlemmelsen i norsk rett innebærer dermed en viktig «opprydding». 

Det er et opplagt tankekors at regelverket er utviklet og vedtatt uten at de norske aktørene har hatt en formell plass ved bordet. Norske myndigheter har likevel vært involvert, og i en viss utstrekning hatt påvirkning, i regelverksarbeidet. Sentrale deler av forordningene og metodene reflekterer hovedtrekkene i måten det nordiske kraftmarkedet også tidligere har vært regulert og fungerer på, og Statnett har vært aktivt involvert ifm. utvikling av relevante metoder. Gjennom innlemmelsen i EØS-avtalen og norsk rett får Statnett og norske myndigheter en reell plass ved bordet, og det legges til rette for mer smidige prosesser, eksempelvis ved utvikling av nye eller endrede metoder.

Nyhetsbrevet ligger som pdf her.

Kompetanse

Kontaktpersoner