Hopp direkte til innhold

Endringer i konkurranseloven

Stortinget vedtok nylig endringer i konkurranseloven. For det første skal det opprettes en uavhengig konkurranseklagenemnd for Konkurransetilsynets vedtak. Det innføres også en forliksordning ved kartellovertredelser, samt en endring i inngrepsvilkåret ved fusjonskontroll. De to siste endringene innebærer en harmonisering med tilsvarende regler i EU/EØS-konkurranseretten.

Konkurranseklagenemnd
Det skal opprettes en uavhengig klagenemnd for konkurransesaker. I dag behandles disse sakene av departementet og domstolene. Bakgrunnen for endringen er blant annet et ønske om en uavhengig klageinstans og å unngå politisk sammenblanding i vedtak etter konkurranseloven. 

Det legges i utgangspunktet opp til at saksbehandlingen i nemnda skal være skriftlig, men med mulighet for muntlige forhandlinger og møter mellom nemnda og partene. For å sikre et tilstrekkelig sakstilfang legges det opp til at klagebehandling i nemnda, med visse forbehold, gjøres til en forutsetning for å ta saken videre til domstolene. Samtidig oppheves konkurranselovens  bestemmelser om mulighet for politisk overprøving og vektlegging av andre hensyn enn hensynet til konkurransen. Regjeringen har signalisert at Konkurranseklagenemnda etableres i Bergen i løpet av andre halvdel av 2016.

Innføring av kartellforlik
For å effektivisere håndhevingen av konkurranselovens forbud mot konkurransebegrensende samarbeid i § 10 er det vedtatt å innføre en forliksordning for kartellsaker etter mønster fra EU-reglene. Forliksordningen innebærer en mulighet for raskere saksavklaring enn det som er tilfellet i dag, hvilket er både ressursbesparende for konkurransemyndighetene og fordelaktig for de involverte selskaper. Det legges opp til en standardreduksjon av overtredelsesgebyret på ti prosent i forhold til ileggelse av overtredelsesgebyr på vanlig måte etter konkurranseloven. Dette forutsetter blant annet at foretaket gir en uforbeholden innrømmelse av overtredelsen.

Et eventuelt kartellforlik vil videre kunne kombineres med lempning (strafferabatt som forutsetter at man har bistått konkurransemyndighetene med oppklaringen av egen eller andres overtredelse).  I EU har denne ordningen blitt brukt i økende grad og flere kartellsaker har blitt avsluttet gjennom forlik.

Hensynet til forbruker fremheves ved fusjonskontrollen
Konkurransetilsynet kan gripe inn mot oppkjøp og fusjoner som fører til eller begrenser konkurransen. Inngrepsvilkårene endres noe slik at de harmoniseres med tilsvarende bestemmelse i fusjonsforordningen i EU/EØS. Endringene innebærer et skifte fra en såkalt «totalvelferdsstandard» til en «konsumentvelferdsstandard». Som utgangpunkt vil det nå kunne bli vanskeligere for aktørene å argumentere med at en sammenslåing skal godkjennes på grunn av effektivitetsgevinster, da det også må dokumenteres at disse kommer forbrukerne til gode Endringen antas imidlertid å ha liten praktisk betydning ettersom det også tidligere har vært svært vanskelig å nå frem med et effektivitetsforsvar. For internasjonale transaksjoner er det imidlertid en fordel med EU/EØS-harmoniserte fusjonsregler gjennom at man slipper å forholde seg til ulike regelverk.

Andre endringer og ikrafttredelse
I tillegg til de større endringene som er nevnt over omfatter lovendringene også enkelte presiseringer og justeringer i lovteksten knyttet til blant annet utforming av fusjonsmeldinger til Konkurransetilsynet, krav om å merke forretningshemmeligheter i forenklet melding og harmonisering av begrepsbruk og endring av fristene ved nytt eller revidert forslag om avhjelpende tiltak.

Lovendringen nødvendiggjør videre endringer i forskrifter etter Konkurranseloven. Endringsforslag blir etter det vi kjenner til sendt ut på høring innen kort tid. Lovendringene trer i kraft 1. juli 2016, med unntak for bestemmelsene som gjelder klagenemnda som trer i kraft 1. januar 2017.

Kompetanse

Kontaktpersoner