Hopp direkte til innhold

Advokat i allværsjakke?

I 2015 feirer Trondheimskontoret 100 års jubileum. Dette markeres blant annet med en serie blogginnlegg gjennom året. Innlegget "Advokat i allværsjakke?" er skrevet av fast advokat Maria Lauritzen.

Om bransjekunnskap og advokater

«Advokatens yrke består i å stille spørsmål om alt, ikke yte noe og å snakke i timevis,» påsto Tomas Jefferson, berømt oppfinner og USAs tredje president. Jeg for min del hadde høyere ambisjoner enn som så da jeg «konverterte» fra sivilingeniør til advokatyrket. Riktig nok gikk jeg fra en hverdag med allværsjakke, ryggsekk og olabukser til dress, pumps og stresskoffert. Men fra å bli sett på som en samfunnsnyttig verdiskaper til å bli et nødvendig onde og en pratmaker som ikke yter noe? Nei.

Med et sterkt ønske om å bruke jussen til noe meningsfullt, begynte jeg som advokatfullmektig hos Arntzen de Besche Advokatfirma i Trondheim våren 2010. Jeg hadde fullført en ny mastergrad, denne gangen i rettsvitenskap, etter flere år i arbeidslivet. Etter fem år i ny bransje har jeg erfart at den «gamle» oppfatningen av advokatrollen – som nok også preget mine forventninger – er svært langt fra virkeligheten.

Det å ha et forhold til verden rundt oss, og spesielt den verden som våre klienter lever i, er helt avgjørende for å kunne gjøre en god jobb. Klientene forventer at vi har til dels inngående kunnskap om det de faktisk holder på med – og det skulle egentlig bare mangle.

For juridiske problemstillinger befinner seg aldri i et vakuum. En løsning som er «perfekt» ut ifra et gitt mål, gir ikke nødvendigvis et perfekt resultat i praksis. Kunsten å manøvrere seg frem til en varig løsning er langt vanskeligere enn å vinne ett enkelt slag. Å møtes på halvveien kan noen ganger være det beste alternativet – fordi klienten skal leve med konsekvensene.

Ta for eksempel et samarbeid mellom to selskap om å kommersialisere en teknologisk nyvinning. Partene har ulik kompetanse og skal bidra med ulike innsatsfaktorer for å nå et felles mål. Som advokat for den ene parten, kan vi enkelt utarbeide en kontrakt som sikrer at klienten får høste fruktene av et felles arbeid uten for stor risiko, mens samarbeidspartneren blir avspist med smuler. Det kan til og med hende at samarbeidspartneren godtar og skriver under på en slik avtale. Men er det egentlig til klientens fordel? Neppe. Det er jo her eventyret begynner. Det er nå grunnlaget for en fruktbar fremtid legges.

Jeg siterer Tomas Jefferson igjen – og her er jeg helt enig: «En fornærmet venn er den bitreste fiende». Ingen er tjent med at samarbeidspartneren ender opp som fiende. Vi advokater kan spille en forebyggende rolle nettopp gjennom å skape balanse og dermed økt motivasjon for at partene lykkes sammen – samtidig som klienten sikres de godene det er viktig å ivareta. Ved å være nysgjerrig og stille spørsmål (ja, gjerne «om alt»), får vi økt forståelse for den bransjen klienten befinner seg i. Jo bedre forståelse, desto bedre spørsmål stilles.

God bransjeforståelse vil alltid øke verdien av de juridiske rådene vi advokater gir. Da vet vi hvor skoen trykker, hva som er viktig og mindre viktig for langsiktig suksess innenfor den gitte bransjen, og kan ta stilling til om klienten bør velge en krigs- eller fredsstrategi. Advokaten blir en veileder som kan balansere og tydeliggjøre rettigheter og plikter, og bidra til at kaka som skal deles blir så stor som mulig. Samtidig får klienten arbeidsro til å fokusere på sin kjernevirksomhet.

Maria Lauritzen